8 trinn for å forstå IP-subnetting i 2024

Hvorfor oss?

Å forstå subnetting er viktig for alle som jobber med nettverksadministrasjon eller IT. Til tross for at subnetting er viktig, byr det ofte på utfordringer på grunn av sin tekniske natur. Denne artikkelen tar sikte på å forenkle konseptet og gi deg den grunnleggende kunnskapen du trenger for å konfigurere rutere og planlegge nettverk.

Enten du skal sette opp et lite kontornettverk eller lære deg å administrere større systemer, vil denne veiledningen hjelpe deg med å forstå de viktigste begrepene innen IP-subnetting, inkludert IP-adresser, subnettmasker, CIDR, VLSM og IPv6.

Så hva er subnett? Det er kunsten å organisere et nettverk i mer håndterbare deler. Her deler vi opp IP-subnett i enkle trinn og hjelper deg med å sette bitene sammen.

Nøkkelpunkter

  • IP-adresser deles inn i subnett for bedre organisering og effektivitet i nettverksadministrasjon.
  • Det er nødvendig å forstå binære tall for å kunne tolke og beregne IP-adresser og subnettmasker.
  • En nettverksmaske angir hvor mange bits som brukes til nettverks- og nettverksdelene av en IP-adresse.
  • CIDR (Classless Inter-Domain Routing) og VLSM (Variable Length Subnet Masking) gir fleksibel og effektiv bruk av IP-adresserom, slik at det er plass til ulike nettverksstørrelser.
  • Offentlige IP-adresser brukes til ekstern kommunikasjon, mens private IP-adresser er til bruk i interne nettverk.
  • IPv6 utvider IP-adresserommet betraktelig og forenkler adresseringen ved å eliminere behovet for CIDR og subnettmasker.

Grunnleggende om IP-subnetting

Kunnskap om subnetting av IP-adresser er et grunnleggende krav for nesten alle teknikere – enten du er koder, databaseadministrator eller CTO. Det er imidlertid en generell utfordring å forstå subnetting.

Det kreves en grunnleggende forståelse av hvordan binære og desimale tall fungerer. I tillegg vil disse definisjonene og begrepene hjelpe deg i gang:

  • IP-adresse: En logisk numerisk adresse som tildeles hver enkelt datamaskin, skriver, svitsj, ruter eller annen enhet som er en del av et TCP/IP-basert nettverk.
  • Subnett: En separat og identifiserbar del av en organisasjons nettverk, vanligvis plassert i en etasje, bygning eller på et geografisk sted.
  • Subnettmaske: Et 32-biters tall som brukes til å skille nettverkskomponenten i en IP-adresse ved å dele IP-adressen inn i en nettverksadresse og en vertsadresse
  • Nettverkskort (Network Interface Card – NIC): En maskinvarekomponent som gjør det mulig for en datamaskin å koble seg til et nettverk

8 trinn for å forstå IP-subnetting

Trinn 1: Hvorfor vi trenger subnett

For å forstå hvorfor vi trenger subnett (forkortelse for subnettverk), må vi begynne helt fra begynnelsen og innse at vi trenger å snakke med «ting» i nettverk. Brukere må snakke med skrivere, e-postprogrammer må snakke med servere, og alle disse «tingene» må ha en eller annen form for adresse.

Dette er ikke forskjellig fra en husadresse, men med ett lite unntak: Adressene må være i numerisk form. Det er ikke mulig å ha en enhet i et nettverk som har alfabetiske tegn i adressen, for eksempel «23rd Street». Navnet kan være alfanumerisk – og vi kan oversette navnet til en numerisk adresse – men selve adressen må bestå av tall.

Disse tallene kalles IP-adresser, og de har den viktige funksjonen å finne ut ikke bare adressen til «ting», men også hvordan kommunikasjonen mellom dem kan foregå. Det er ikke nok å bare ha en adresse. Det er nødvendig å finne ut hvordan en melding kan sendes fra en adresse til en annen.

Det er her litt organisering kommer inn i bildet.

Det er ofte nødvendig å gruppere ting i et nettverk sammen, både av organisatoriske og effektivitetsmessige hensyn. La oss for eksempel si at du har en gruppe skrivere i bedriftens markedsavdeling og en annen gruppe på salgskontorene. Du ønsker å begrense skriverne som hver bruker ser, til de som tilhører hver avdeling. Dette kan du oppnå ved å organisere adressene til disse skriverne i unike undernett.

IP-subnett, markedsavdeling og salgsavdeling

Et delnett er altså en logisk organisering av tilkoblede nettverksenheter.

Hver enhet i hvert delnett har en adresse som logisk knytter den til de andre enhetene i samme delnett. Dette forhindrer også at enheter i det ene subnettet forveksles med verter i det andre subnettet.

Når det gjelder IP-adressering og subnett, kalles disse enhetene for verter. I vårt eksempel har vi altså et nettverk (selskapet) som er delt inn i logiske undernett (markedsførings- og salgsavdelingene), som hver har sine egne verter (brukere og skrivere).

Trinn 2: Forstå binære tall

Bare lyden av «binære tall» får mange mennesker med ulike grader av aritmofobi (irrasjonell frykt for tall og aritmetikk) til å skjelve av skrekk. Men ikke vær redd – eller legg i det minste frykten fra deg. Binære tall er bare en annen måte å telle på. Det er alt. Konseptet er like enkelt som én pluss én.

Vær klar over at vi bruker desimaltallsystemet i hverdagen, der tallene våre er basert på titalls ting – sannsynligvis fordi vi har ti tær og ti fingre. Desimalsystemet har bare symboler som representerer mengder. Vi kaller den rette vertikale linjen for en «1» og den runde sirkelen for en «0».

Det endrer seg ikke med binære tallsystemer.

Med desimalsystemet kan vi representere større og større tall ved å sette sammen tall. Det finnes altså ensifrede tall, som 1, tosifrede tall, som 12, tresifrede tall, som 105, og så videre og så videre. Etter hvert som tallene blir større, representerer hvert siffer en stadig større verdi. Det finnes en 1-plass, en 10-plass, en 100-plass og så videre.

IP-subnett tallplassering

I dette tallet har vi en 5-er på 1-tallet, en 0-er på 10-tallet og en 1-er på 100-tallet. Dermed blir

1 x 100 + 0 x 10 + 5 x 1 = 105

Binære tallsystemer er basert på det samme konseptet, men fordi det binære systemet bare har to tall, 0 og 1, kreves det mange flere grupperinger for å representere det samme tallet. For eksempel er den binære ekvivalenten til 105 01101001 (egentlig ville det vanligvis blitt skrevet som 1101001, for akkurat som i det desimale tallsystemet utelates foranstilte nuller. Vi beholder imidlertid den første nullen for å forklare det neste konseptet).

Etter hvert som binære tall blir større, representerer hvert siffer en stadig større verdi, men nå har det binære systemet en 1-plass, en 2-plass, en 4-plass, en 8-plass, en 16-plass, en 32-plass og så videre.

Binær tallplassering

Derav,

0 x 128 + 1 x 64 + 1 x 32 + 0 x 16 + 1 x 8 + 0 x 4 + 0 x 2 + 1 x 1

er lik

0 + 64 + 32 + 0 + 8 + 0 + 0 + 1 = 105

Trinn 3: IP-adresser

«IP» i IP-adresser refererer til Internett-protokollen, der protokollen er løst definert som ‘regler for kommunikasjon’. Tenk deg at du bruker en toveisradio i en politibil. Samtalene dine vil sannsynligvis avsluttes med «over» for å indikere at du er ferdig med en bestemt del av samtalen. Du sier kanskje også «over og ut» når du er ferdig med selve samtalen. Dette er ikke noe annet enn reglene for å snakke over en toveisradio – eller protokollen.

IP-adressering må altså forstås som en del av reglene for samtaler over Internett. Men den har blitt så populær at den også brukes i nesten alle nettverk som er koblet til Internett, så man kan trygt si at IP-adressering er relevant for de fleste nettverk i tillegg til Internett.

Så hva er en IP-adresse? Teknisk sett er det en måte å adressere en enhet i et nettverk på. Den består utelukkende av tall, og disse tallene skrives vanligvis i den spesielle formen XXX.XXX.XXX.XXX.XXX, som kalles prikket desimalformat.

Alle tallene mellom punktene kan være mellom 0 og 255, slik at IP-adresser for eksempel kan være

  • 205.112.45.60
  • 34.243.44.155

Disse tallene kan også skrives i binær form ved å ta hver av desimalverdiene som er atskilt med prikker, og konvertere dem til binær form. Et tall som 205.112.45.60 kan altså skrives som:

11001101.01110000.00101101.00111100

Hver av disse binære komponentene kalles en oktett, men dette begrepet brukes ikke ofte i subnettpraksis. Det dukker imidlertid opp i klasserom og bøker, så det er lurt å vite hva det er (og så glemme det).

Hvorfor er hvert tall begrenset til 0 til 255? IP-adresser er begrenset til 32 bits lengde, og det maksimale antallet kombinasjoner av binære tall du kan ha i en oktett, er 256 (matematisk beregnet som 28). Den største IP-adressen du kan ha, er derfor 255.255.255.255.255, gitt at alle oktetter kan være fra 0 til 255.

Det er enda et aspekt ved en IP-adresse som er viktig å forstå – begrepet klasse.

Hver IP-adresse tilhører en klasse av IP-adresser avhengig av tallet i den første oktetten. Disse klassene er:

Første oktett-verdi Klasse Eksempel på IP-adresse
0 – 126 Klasse A 34.126.35.125
128 – 191 Klasse B 134.23.45.123
192 – 223 Klasse C 212.11.123.3
224 – 239 Klasse D 225.2.3.40
240 – 255 Klasse E 245.192.1.123

Legg merke til at tallet 127 ikke er inkludert. Det er fordi det brukes i et spesielt, selvreflekterende nummer som kalles en loopback-adresse. Tenk på dette som en adresse som sier: «Dette er min adresse.»

Merk at nettverksadministratorer bare bruker de tre første klassene – A, B og C. Dette er de mest brukte klassene. De to andre, D og E, er reservert.

Du definerer klassen til en IP-adresse ved å se på den første oktettverdien, men strukturen til en IP-adresse for en hvilken som helst klasse er forskjellig. Hver IP-adresse har en nettverksadresse og en vertsadresse.

Nettverksdelen av adressen er den felles adressen for alle nettverk, mens vertsadressedelen er for hver enkelt enhet i nettverket. Hvis telefonnummeret ditt er 711-612-1234, vil retningsnummeret (711) være den felles nettverkskomponenten i telefonsystemet, mens det individuelle telefonnummeret ditt (612-1234) vil være vertsadressen.

Nettverks- og vertskomponentene i IP-adresser i klassen er:

Klasse Adressekomponenter Nettverk/Vert
Klasse A Nettverk.Vert.Vert.Vert 34.126.35.125
Klasse B Nettverk.Nettverk.Vert.Vert 134.23.45.123
Klasse C Nettverk.Nettverk.Nettverk.Vert 212.11.123.2
Klasse D Ikke definert Ikke definert
Klasse E Ikke definert Ikke definert

Trinn 4: Subnett og subnettmasken

Å subnette et nettverk er å lage logiske inndelinger av nettverket. Subnetting innebærer derfor å dele nettverket inn i mindre deler som kalles subnett. Subnetting gjelder for IP-adresser fordi dette gjøres ved å låne biter fra vertsdelen av IP-adressen. IP-adressen består da på sett og vis av tre komponenter – nettverksdelen, subnettdelen og til slutt vertsdelen.

Vi oppretter et undernett ved å ta den siste biten fra nettverksdelen av adressen og bruke den til å bestemme hvor mange undernett som kreves. I eksemplet nedenfor har en klasse C-adresse normalt 24 biter for nettverksadressen og åtte for verten, men vi skal låne biten lengst til venstre i vertsadressen og bruke den til å identifisere undernettet.

subnetting og subnettmasken eksempel 1

Hvis biten er en 0, vil det være ett undernett; hvis biten er en 1, vil det være det andre undernettet. Med bare én lånt bit kan vi selvfølgelig bare ha to mulige undernett. På samme måte reduserer det også antallet verter vi kan ha i nettverket fra 255 til 127 (men faktisk 125 brukbare adresser, siden alle nuller og alle ett-tall ikke er anbefalte adresser).

Så hvordan kan man finne ut hvor mange bits som skal lånes, eller med andre ord, hvor mange subnett vi ønsker å ha i nettverket vårt?

Svaret er med en subnettmaske.

Subnettmasker høres mye skumlere ut enn de egentlig er. Alt en nettverksmaske gjør, er å angi hvor mange bits som «lånes» fra vertskomponenten i en IP-adresse. Hvis du ikke husker noe om subnett, bør du huske dette konseptet. Det er grunnlaget for all subnettinndeling.

Grunnen til at en subnettmaske har dette navnet, er at den bokstavelig talt maskerer vertsbitene som lånes fra vertsadressedelen av IP-adressen.

I diagrammet nedenfor vises en nettverksmaske for en klasse C-adresse. Nettverksmasken er 255.255.255.255.128, som oversatt til bits angir hvilke bits i vertsdelen av adressen som skal brukes til å bestemme nettverksnummeret.

subnetting og subnettmasken eksempel 2

Flere lånte biter betyr selvfølgelig færre individuelt adresserbare verter som kan være i nettverket. Noen ganger kan alle kombinasjonene og permutasjonene være forvirrende, så her er et diagram over subnettmasker og noen subnettmuligheter.

Klasse B-verts-/delnett-tabell

Antall biter for klasse B Subnettmaske Effektive subnett Effektive verter Antall biter i subnettmaske
1 255.255.128.0 2 32766 /17
2 255.255.192.0 4 16382 /18
3 255.255.224.0 8 8190 /19
4 255.255.240.0 16 4094 /20
5 255.255.248.0 32 2046 /21
6 255.255.252.0 64 1022 /22
7 255.255.254.0 128 510 /23
8 255.255.255.0 256 254 /24
9 255.255.255.128 512 126 /25
10 255.255.255.192 1024 62 /26
11 255.255.255.224 2048 30 /27
12 255.255.255.240 4096 14 /28
13 255.255.255.248 8192 6 /29
14 255.255.255.252 16384 2 /30
15 255.255.255.254 32768 2 /31

Legg merke til at denne kombinasjonen av IP-adresser og nettverksmasker i diagrammene skrives som to separate verdier, for eksempel Nettverksadresse = 205.112.45.60, Maske = 255.255.255.255.128, eller som en IP-adresse med antall biter angitt som brukes til masken, for eksempel 205.112.45.60/25.

Nettverksmasker fungerer på grunn av magien i boolsk logikk. For å forstå hvordan en nettverksmaske faktisk fungerer, må du huske at en nettverksmaske bare er relevant når du skal komme til et delnett. Med andre ord er den eneste grunnen til å bruke en nettverksmaske å finne ut hvilket delnett en IP-adresse befinner seg på. Det er enheter som rutere og svitsjer som bruker nettverksmasker.

Trinn 5: Offentlige vs. private IP-adresser

Hvis alle mulige kombinasjoner av IP-adresser var tilgjengelige, ville det teknisk sett vært omtrent 4 228 250 625 IP-adresser til bruk. Dette måtte inkludere alle offentlige og private bruksområder – noe som per definisjon ville bety at det ikke ville finnes annet enn offentlige IP-adresser.

Men ikke alle adressene er tilgjengelige. Noen brukes til spesielle formål. For eksempel er alle IP-adresser som slutter på 255, en spesiell kringkastingsadresse.

Andre adresser brukes til spesiell signalering, blant annet:

  • Loopback (127.0.0.1) når en vert refererer til seg selv
  • Multicast-rutingsmekanismer
  • Begrensede kringkastinger som sendes til alle verter, men begrenset til det lokale subnettet
  • Rettede sendinger som først rutes til et bestemt delnett, og deretter sendes til alle verter i dette delnettet

Konseptet med en privat adresse kan sammenlignes med en privat anknytning i et telefonsystem. En person som ønsker å ringe en person i en bedrift, ringer bedriftens offentlige telefonnummer, som alle ansatte kan nås gjennom. Når vedkommende er koblet til, taster han eller hun inn utvidelsesnummeret til den personen han eller hun ønsker å snakke med. Private IP-adresser er for IP-adresser det samme som ekstranumre er for telefonsystemer.

Private IP-adresser gjør det mulig for nettverksadministratorer å utvide størrelsen på nettverkene sine. Et nettverk kan ha én offentlig IP-adresse som all trafikk på Internett ser, og hundrevis – eller til og med tusenvis – av verter med private IP-adresser i bedriftens delnett.

Hvem som helst kan bruke en privat IP-adresse, forutsatt at all trafikk som bruker disse adressene, må forbli lokal. Det vil for eksempel ikke være mulig å la en e-postmelding som er knyttet til en privat IP-adresse, bevege seg over Internett, men det er fullt mulig å få den samme private IP-adressen til å fungere godt i bedriftens nettverk.

De private IP-adressene du kan tildele til et privat nettverk, kan være fra følgende tre blokker i IP-adresserommet:

  • 10.0.0.0.1 til 10.255.255.255.255: Gir ett enkelt klasse A-nettverk med adresser
  • 172.16.0.1 til 172.31.255.254: Gir 16 sammenhengende klasse B-nettverksadresser
  • 192.168.0.1 til 192.168.255.254: Gir opptil 216 nettverksadresser i klasse C

Et typisk nettverksoppsett med offentlige og private IP-adresser og en nettverksmaske kan se slik ut:

nettverksoppsett subnett

Trinn 6: CIDR IP-adressering

Etter å ha brukt en hel del tid på å lære om IP-adresser og -klasser, vil du kanskje bli overrasket over at de i realiteten ikke brukes lenger, annet enn for å forstå de grunnleggende konseptene for IP-adressering.

I stedet bruker nettverksadministratorer CIDR (Classless Internet Domain Routing), som uttales «cider», til å representere IP-adresser. Ideen bak CIDR er å tilpasse konseptet med subnetting til hele Internett. Kort sagt betyr klasseløs adressering at i stedet for å dele opp et bestemt nettverk i subnett, kan vi samle nettverkene i større supernett.

CIDR omtales derfor ofte som supernetting, der prinsippene for subnetting brukes på større nettverk. CIDR skrives ut i et nettverk/maske-format, der masken hektes på nettverksadressen i form av antall bits som brukes i masken.

Et eksempel kan være 205.112.45.60/25. Det som er viktigst å forstå med CIDR-metoden for subnetting, er at den bruker nettverksprefikset (/25 i 205.112.45.60/25) i stedet for å bruke de tre første bitene i IP-adressen til å bestemme skillet mellom nettverksnummeret og vertsnummeret.

Prosessen for å forstå hva dette betyr, er som følger:

  • «205» i den første oktetten betyr at denne IP-adressen normalt ville inneholdt 24 biter for å representere nettverksdelen av adressen. Med åtte bits per oktett blir regnestykket 3 x 8 = 24, eller omvendt: «/24» betyr at det ikke lånes noen bits fra den siste oktetten.
  • Men dette er «/25», noe som betyr at den «låner» én bit fra vertsdelen av adressen.
  • Med bare én bit kan det bare være to unike undernett.
  • Dette tilsvarer altså en nettmaske på 255.255.255.255.128, der det maksimalt er 126 vertsadresser som kan adresseres på hvert av de to undernettene.

Så hvorfor ble CIDR så populært? Fordi det er en mye mer effektiv allokering av IP-adresser. Ved hjelp av CIDR kan en nettverksadministrator tildele et antall vertsadresser som er nærmere det som kreves enn med klassetilnærmingen.

La oss si at en nettverksadministrator har en IP-adresse på 207.0.64.0/18 å jobbe med. Denne blokken består av 16 384 IP-adresser. Men hvis det bare er behov for 900 vertsadresser, sløses det med knappe ressurser, og 15 484 (16 384 – 900) adresser blir stående ubrukt. Ved å bruke en subnett-CIDR på 207.0.68.0/22 vil nettverket imidlertid adressere 1024 noder, noe som er mye nærmere de 900 vertsadressene som kreves.

СIDR-adresseblokker

CIDR-prefiks Desimalnotasjon med punktum Antall nodeadresser Antall tradisjonelle klasse-nettverk
/13 255.248.0.0 512K 8 klasse B eller 2048 klasse C
/14 255.252.0.0 256K 4 klasse B eller 1024 klasse C
/15 255.254.0.0 128K 2 klasse B eller 512 klasse C
/16 255.255.0.0 64K 1 klasse B eller 256 klasse C
/17 255.255.128.0 32K 128 klasse C
/18 255.255.192.0 16K 64 klasse C
/19 255.255.224.0 8K 32 klasse C
/20 255.255.240.0 4K 16 klasse C
/21 255.255.248.0 2K 8 klasse C
/22 255.255.252.0 1K 4 klasse C
/23 255.255.254.0 512 2 klasse C
/24 255.255.255.0 256 1 klasse C
/25 255.255.255.128 128 1/2 klasse C
/26 255.255.255.192 64 1/4 klasse C
/27 255.255.255.224 32 1/8 klasse C

Trinn 7: Subnettmaskering med variabel lengde

Når et IP-nettverk er tildelt mer enn én nettverksmaske, sier man at det har en nettverksmaske med variabel lengde (VLSM). Det er dette som kreves når du skal subnette et subnett. Konseptet er veldig enkelt: Ethvert subnett kan deles opp i flere subnett ved å angi riktig VLSM.

Det man må være klar over når det gjelder VLSM, er hvordan RIP 1-rutere fungerer. Opprinnelig tok IP-adresseringsskjemaet og RIP 1-rutingsprotokollen ikke hensyn til muligheten til å ha forskjellige subnettmasker i samme nettverk.

Når en RIP 1-ruter mottar en pakke som skal til et delnett, har den ingen anelse om hvilken VLSM som er brukt til å generere pakkeadressen. Den har bare en adresse å jobbe med uten å vite hvilket CIDR-prefiks som opprinnelig ble brukt – og derfor vet den heller ikke hvor mange bits som brukes til nettverksadressen og hvor mange som brukes til vertsadressen.

En RIP 1-ruter vil håndtere dette ved å gjøre noen antagelser. Hvis ruteren har et subnett med samme nettverksnummer som det lokale grensesnittet, antar den at den innkommende pakken har samme subnettmaske som det lokale grensesnittet. I motsatt fall antar den at det ikke er noe subnett involvert, og bruker en classful-maske.

RIP1 tillater bare én enkelt subnettmaske, noe som gjør det umulig å få fullt utbytte av VLSM. Du må bruke en nyere rutingsprotokoll som Open Shortest Path First (OSPF) eller RIP2, der nettverksprefikslengden eller maskeverdien sendes sammen med ruteannonsene fra ruter til ruter. Med disse i bruk er det mulig å utnytte VLSM til sitt fulle potensial og ha mer enn ett subnett eller sub-subnett.

Trinn 8: IPv6 til unnsetning

32-bits IP-adresser har åpenbart et begrenset antall adresser, og eksplosjonen av samtrafikk har vist at det ikke finnes nok IPv4-adresser til alle. Svaret på den fremtidige veksten ligger i IPv6-adresseringssystemet. Dette er mer enn bare storebroren til IPv4, i og med at det ikke bare tilfører et betydelig antall adresser til IP-adresseringssystemet, men også eliminerer behovet for CIDR og nettverksmasken som brukes i IPv4.

IPv6 øker IP-adressestørrelsen fra 32 bits til 128 bits. Et 128-bits nummer støtter 2128 verdier eller 340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 456 mulige IP-adresser. Dette tallet er så stort at det ikke engang finnes et navn for det.

Selv tekstrepresentasjonen av IPv6 er forskjellig fra IPv4, selv om den ser ut som en prikket desimal. En IPv6-adresse kan skrives på tre forskjellige måter:

  • Foretrukket
  • Komprimert
  • Blandet

Foretrukket IPv6-adresseringsnotasjon

Den foretrukne formen skrives ved hjelp av heksadesimale verdier for å referere til 128-biters tall i hvert adressesegment, adskilt av et kolon. Det skrives som X:X:X:X:X:X:X:X:X:X:X, der hver X består av fire 16-biters verdier. Et eksempel kan være

2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7D34

Hver av de åtte delene av et IPv6-nummer som er atskilt med kolon, skrives som et heksadesimaltall, som, når det oversettes til desimalverdi, vil ligge mellom 0 og 65 535. Så der IPv4-adresser i tekstform bruker desimaltall, bruker IPv6 heksadesimaltall. Det spiller imidlertid ingen rolle – begge koker ned til binære tall, som vi gikk nærmere inn på i avsnitt 2.

Følgende illustrasjon viser hvordan tekstrepresentasjonen av en IPv6-adresse skrevet i heksadesimaltall oversettes til desimaltall og binære verdier.

IPv6-adresse skrevet i heksadesimal

Komprimert IPv6-adresseringsnotasjon

Den komprimerte formen erstatter ganske enkelt nullstrenger med dobbelt kolon for å indikere at nullene er «komprimert». For eksempel vil adressen ovenfor i komprimert notasjon bli:

2001:0db8:85a3::8a2e:0370:7D34

Det er noen regler du må følge når du gjør denne nullsubstitusjonen. For det første kan en substitusjon bare gjøres på én «seksjon» eller en hel 16-bits gruppe, og for det andre kan dobbelt kolon bare brukes én gang i en gitt adresse. Det er en annen ting som er litt forvirrende: Et dobbelt kolon undertrykker automatisk nærliggende ledende eller etterfølgende nuller i en adresse. Derfor angir adressen ovenfor bare ett sett med doble kolon som en komprimert IPv6-adresse, selv om det er to sett med nuller.

Blandet IPv6-adressering

Den blandede adresseringsnotasjonen er nyttig i miljøer som bruker både IPv4- og IPv6-adresser. En blandet adresse ser ut som X:X:X:X:X:X:X:X:X:X:D:D:D:D:D, der «X» representerer de heksadesimale verdiene til de seks høyeste 16-biters komponentene i en IPv6-adresse, og «D» representerer en IPv4-verdi som kan kobles til de fire lavere verdiene i en IPv6-adresse.

IPv6-ruting og prefiksnotasjon

IPv6 bruker ikke nettverksmasker, men har en metode for å angi delnett som ligner på CIDR. IPv6-ruting er også basert på en prefikslengde, der prefikslengden representerer de bitene som har faste verdier eller er bitene i nettverksidentifikatoren.

For eksempel indikerer 2001:0db8:85a3::8a2e:0370:7D34/64 at de første 64 bitene av adressen er nettverksprefikset. Prefiksnotasjon kan også brukes til å angi en undernettverksidentifikator eller et større nettverk.

Jukseark for IP-subnett

Dette juksearket for IP-delnett er en rask referanse som hjelper nybegynnere med å forstå og beregne IP-undernett. Det inkluderer vanlige delnettmasker, antall delnett og antall verter per delnett.

Bruk dette subnettdiagrammet når du skal lære hvordan du subnettdeler en IP-adresse.

CIDR-notasjon Subnettmaske Antall subnett Antall verter per subnett
/8 255.0.0.0 1 16 777 214
/16 255.255.0.0 256 65 534
/24 255.255.255.0 65 536 254
/25 255.255.255.128 131 072 126
/26 255.255.255.192 262 144 62
/27 255.255.255.224 524 288 30
/28 255.255.255.240 1 048 576 14
/29 255.255.255.248 2 097 152 6
/30 255.255.255.252 4 194 304 2

Slik bruker du juksearket

  • CIDR-notasjon representerer antall bits som brukes til nettverksdelen av adressen. For eksempel betyr /24 at 24 bits brukes til nettverket.
  • Nettverksmaske er den tilsvarende nettverksmasken for den gitte CIDR-notasjonen.
  • Antall delnett viser hvor mange delnett som kan opprettes.
  • Antall verter per delnett angir antall brukbare IP-adresser i hvert delnett (unntatt nettverks- og kringkastingsadresser).

Konklusjon: Oppsummering av det du har lært

Uff da! Vi har vært gjennom mye. La oss oppsummere:

  • For at komponenter skal kunne kommunisere i et nettverk, trenger de hver sin unike adresse. For datanettverk som bruker Internett-protokollen, er disse adressene numeriske og kalles ofte IP-er.
  • For å utnytte IP-adressene effektivt trenger vi også logiske grupperinger av enheter. Et delnett er altså en logisk organisering av tilkoblede nettverksenheter.
  • Binære tall ser veldig forvirrende ut, men det er egentlig bare fordi vi bruker base10-nummersystemet til daglig. Konseptet med binær nummerering er det samme.
  • Tenk på Internett-protokollen som reglene for kommunikasjon.
  • IP-adresser skrives i form av XXX.XXX.XXX.XXX.XXX, der hver IP-adresse tilhører en bestemt klasse avhengig av den første oktetten.
  • Subnetting innebærer at nettverket deles inn i mindre deler som kalles subnett. IP-adressen består da på sett og vis av tre komponenter – nettverksdelen, subnettdelen og til slutt vertsdelen.
  • En subnettmaske angir bare hvor mange bits som «lånes» fra vertsdelen av en IP-adresse.
  • Noen IP-adresser brukes til spesielle formål – og du kan selvfølgelig anonymisere adressen din med et raskt VPN.
  • Offentlige versus private IP-adresser ligner i teorien på offentlige telefonnumre versus private anknytninger.
  • CIDR brukes til å tilpasse konseptet med subnetting til hele Internett. Det kalles noen ganger supernett.
  • Subnettmaskering med variabel lengde (VLSM) er et annet konsept som i hovedsak refererer til subnettinndeling av et subnett.
  • IPv6 er fremtiden. Det øker ikke bare antallet tilgjengelige IP-adresser, men eliminerer også behovet for CIDR og nettverksmasker i IPv6.
  • Det finnes tre måter å skrive en IPv6-adresse på: Preferred, komprimert og blandet.

Forhåpentligvis har dette bidratt til å kaste litt lys over temaet subnetting. Hvis du har flere spørsmål, ikke nøl med å sende oss en melding.

Ofte stilte spørsmål

Hva er IP-subnetting?

Hva betyr 255.255.255.255.255 subnett?

Hvordan beregner du IP-undernett?

Er subnetting vanskelig?

Hva er et 8-delnett?

Hvordan konverterer jeg en IP-adresse til et delnett?

Hvordan gjør jeg subnett trinn for trinn?

Hvordan forstå IP-adresse og nettverksmaske?

Hva er grunnleggende kunnskap om subnett?

Hvorfor brukes ikke IP-adressen 127?

Relaterte begreper

Related Articles

Dale Janssen
Editor
Dale Janssen
Redaktør

Dale Janssen is a co-founder of Techopedia and has been involved in the technical education training industry since 1989, when he first obtained his Novell Certified Netware Engineer certification. Janssen was the founder and chief executive officer of ExcelNet Ltd., a network consulting and technical training company in Canada, which grew to one of the largest of such companies in Canada before being sold to ExecuTrain. During his time with ExcelNet, he received the prestigious Audrey Award from Novell Inc. as the top training center in North America and personally won one of the top instructor awards from Novell for…