I dag er det langt flere bruksområder for blockchain enn bare kryptovalutaer, og følgelig har antallet blockchain-protokoller skutt i været. Blokkjedeprotokoller er et sett med retningslinjer som gjør det mulig å dele data på en sikker og pålitelig måte på tvers av kryptovalutanettverk.
Styrke: – Desentralisering, skalerbarhet, konsistens og sikkerhet
Målet med blokkjedeprotokoller er å ivareta følgende prinsipper:
- Desentralisering: Fordi blokkjeden er et desentralisert nettverk, er det ikke nødvendig med noen sentral myndighet for å validere transaksjoner. Protokollene styrer heller hvordan data lagres, overføres og autentiseres på tvers av nettverket.
- Skalerbarhet: Dette refererer til en økning i antall transaksjoner. Tidligere har skalerbarhet vært en utfordring i blockchain. I dag håndterer imidlertid protokollene økningen i antall transaksjoner i nettverket uten videre problemer. Protokoller legger også til noder i nettverket.
- Konsistens: Protokoller oppdaterer hele databasen ved hvert trinn i en transaksjon, slik at alle brukere har kunnskap om hele nettverket.
- Sikkerhet: Protokoller er ansvarlige for å sikre hele nettverket, definere datastrukturen og sikre den mot ondsinnede brukere.
Topp 12 Blockchain-protokoller
Ettersom det er så mange protokoller tilgjengelig, kan det imidlertid være vanskelig for organisasjoner å avgjøre hvilke som virkelig gjelder. Her er de 12 beste blockchain-protokollene du bør kjenne til.
1. Bitcoin
Bitcoin (BTC) er et peer-to-peer-pengesystem og er den mest kjente kryptoprotokollen. Den gjør det mulig for folk å gjennomføre finansielle transaksjoner med hverandre uten betrodde tredjeparter, som for eksempel finansinstitusjoner. BTC gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner som ikke er reversible, og hindrer også dobbeltbruk.
I tillegg er Bitcoin-nettverket desentralisert, noe som betyr at det ikke kontrolleres av en enkelt enhet, noe som gir større sikkerhet og gjør det vanskelig for organisasjoner å manipulere transaksjoner. BTC-nettverket bruker en Proof-of-work (PoW)-konsensusmekanisme for å bekrefte og registrere kryptotransaksjoner.
2. Ethereum
Ethereum-protokollen er utformet rundt smartkontrakter, der kontrakter utføres automatisk uten behov for tredjeparter når visse betingelser i nettverket er oppfylt. Ethereum-nettverket er skalerbart, noe som betyr at det kan håndtere mange transaksjoner i sekundet, noe som gjør det perfekt for desentraliserte apper (dApps) som må håndtere store datamengder.
3. Quorum
Quorum, som er bedriftsfokusert, har som mål å hjelpe organisasjoner i finansbransjen og har stor støtte fra disse finansinstitusjonene. Quorum er et åpen kildekode-prosjekt utviklet av J.P. Morgan Chase, og kan brukes av alle. Det er bygget på Ethereum og er kompatibelt med smartkontrakter og Ethereum-verktøy.
4. Cardano
Cardano er en proof-of-stake (PoS) blockchain-plattform som brukes til å utvikle smartkontrakter og sikre og bærekraftige desentraliserte apper. Den kjører på en protokoll kjent som Ouroboros, som har som mål å redusere bruken av energi i kryptotransaksjoner.
5. Corda
Corda, en bedriftsprotokoll, ble utviklet av R3-bankkonsortiet. Corda-protokollen er derfor ideell for applikasjoner for finansielle tjenester. Corda er et rammeverk med åpen kildekode og opprettholder sikkerhet og åpenhet via konsensusalgoritmer.
6. TRON
TRON er en desentralisert plattform som kan brukes til å utvikle smartkontrakter og desentraliserte applikasjoner. Fordi den hovedsakelig fokuserer på underholdningsbransjen, kan innholdsskapere bruke plattformen til å publisere, lagre og tjene penger på sitt digitale innhold.
7. Binance Smart Chain
Binance Smart Chain (BSC) er utviklet for desentraliserte apper og muliggjør rimelige og raske transaksjoner. Siden BSC er skalerbar, kan den håndtere et stort antall transaksjoner på kort tid, noe som gjør den egnet for desentraliserte apper som må håndtere store datamengder.
I tillegg bruker denne protokollen en proof-of-stake-konsensusmekanisme, noe som gjør at nettverket bruker mindre energi enn Bitcoins proof-of-work-mekanisme.
8. Cosmos
Cosmos er et desentralisert nettverk med uavhengige blokkjeder som gjør det mulig å overføre verdier og data mellom blokkjeder som ikke er relatert til hverandre. Det tilbyr en felles sikkerhetsmodell for alle tilkoblede kjeder og muliggjør sikre og raske transaksjoner.
Fordi Cosmos fokuserer på skalerbarhet og interoperabilitet, er det et godt valg for desentraliserte finansprosjekter (DeFi) og desentraliserte børser.
9. Polkadot
Dette multikjedenettverket gjør det mulig for ikke-relaterte blokkjedesystemer å samarbeide. Utviklere kan bruke Polkadot til å lage desentraliserte apper slik at disse ulike blokkjedene kan kommunisere med hverandre og overføre alle typer data på tvers av alle typer blokkjeder. Dette betyr at utviklere kan lage mer sammenkoblede og komplekse apper.
10. Hive
Utformingen av denne blokkjedeprotokollen ligner på desentraliserte apper for sosiale medier. Hive tilbyr sikre og raske transaksjoner. Den har et stort fellesskap av innholdsskapere og kuratorer, og er derfor kjent for sin vektlegging av samfunn, engasjement og samarbeid.
11. Solana
Solana er en skalerbar og rask protokoll som er utviklet for desentraliserte finansapper. Den kan behandle tusenvis av transaksjoner i sekundet ved hjelp av konsensusalgoritmen Solana proof-of-stake.
Protokollen fokuserer først og fremst på å få utviklere til å ta den i bruk, og tilbyr flere verktøy og ressurser som hjelper dem med å bygge videre på plattformen.
12. Hyperledger
Hyperledger er en blockchain-protokoll med åpen kildekode og ble utviklet av Linux Foundation. Som en autorisert blokkjede er det bare autoriserte parter som kan delta i nettverket. Protokollen er skalerbar, fleksibel og modulær, noe som gjør den egnet for bedriftsapper. Hyperledger retter seg mot organisasjoner i ulike bransjer og har som mål å muliggjøre forretningstransaksjoner og andre finansielle tjenester.
Protokollens smartkontraktmotor gjør det enklere for bedrifter å utvikle og distribuere smartkontrakter. Hyperledger tilbyr også privatpersoner en sikker kanal der de kan dele private data.
Oppsummert
Disse 12 blokkjedeprotokollene viser en rekke ulike teknologier og bruksområder, og hver av dem har sine egne styrker og svakheter. Det er derfor opp til brukere og utviklere å avgjøre hvilke protokoller som best dekker deres behov.
Etter hvert som blokkjedeteknologien fortsetter å utvikle seg, må brukere og utviklere holde seg informert og oppdatert om den siste utviklingen innen blokkjedeteknologi.