Elon Musk vs OpenAI: Siste søksmålsaksjon undersøkt

Søksmålet mellom Elon Musk og OpenAI – verdens rikeste mann mot verdens største AI-oppstartsbedrift – er et avgjørende punkt i 2024.

I søksmålet hevdes det at OpenAI og grunnleggerne, Sam Altman og Greg Brockman, bevisst villedet Musk om organisasjonens natur og skjulte sin intensjon om å gå fra en ideell til en profittdrevet organisasjon.

«Elon Musks sak mot Sam Altman og OpenAI er en lærebokfortelling om altruisme kontra grådighet», heter det i søksmålet.

«Altman, i samråd med andre tiltalte, kurtiserte og lurte Musk med vilje, og utnyttet Musks humanitære bekymring for de eksistensielle farene som AI utgjør.»

I november 2024 ble søksmålet endret for å inkludere nye tiltalte, inkludert LinkedIn-medstifter Reid Hoffman, tidligere OpenAI-styremedlem (og Microsoft VP) Dee Templeton, og Microsoft selv.

De to navngitte personene er angivelig knyttet til Microsofts beslutning om å investere i OpenAI, noe som sannsynligvis er grunnen til at Musk ønsker å høre deres versjoner av hendelsene.

Techopedia utforsker søksmålet, fra begynnelsen til aktuelle nyheter.

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

1. Nøkkelpunkter
2. Elon Musk vs OpenAI: Siste rettssak
3. Kampen mellom lukket og åpen kildekode-AI
4. OpenAIs møte med kontroverser
5. Konklusjon
6. Referanser

Se hele listen

Innholdsfortegnelse

1. Nøkkelpunkter
2. Elon Musk vs OpenAI: Siste rettssak
3. Kampen mellom lukket og åpen kildekode-AI
Se hele listen
4. OpenAIs møte med kontroverser
5. Konklusjon
6. Referanser

Elon Musk vs OpenAI: Siste rettssak

Søksmålet buldrer videre i et filosofisk vanskelig år for kunstig intelligens.

På spørsmål om søksmålet sa en talsperson for OpenAI til Techopedia via e-post at «som vi sa om Elons første juridiske arkivering, som senere ble trukket tilbake, fortsetter Elons tidligere e-postmeldinger å tale for seg selv.»

Dette var en referanse til e-poster der Musk ser ut til å erkjenne behovet for å konkurrere mot Google og svarte «ja» på en e-post der Ilya Sutskever sa: «Etter hvert som vi kommer nærmere å bygge AI, vil det være fornuftig å begynne å være mindre åpne.»

Musk droppet søksmålet i juni, men åpnet det igjen i juni.

I november 2024 la søksmålet også til Neuralink-sjef Shivon Zilis og Musks AI-selskap, xAI, til saksøkerens liste, og fortsetter søksmålet som Musk utstedte i februar som beskyldte ChatGPT for å avvike fra sin non-profit-status.

Mange av Elon Musks høyprofilerte offentlige utspill har et element av teater og showmanship over seg, et blunk til kameraet, om du vil. Vi kan se dette i nylige krangler med Metas sjef for AI, Yann LeCunn, og til og med å akseptere en kamp mot Venezuelas president, Nicolás Maduro.

Musks søksmål mot OpenAI ser imidlertid ikke ut til å være et PR-trekk. Alvorlighetsgraden av beskyldningene og den reviderte saken gjør det klart at han har noen alvorlige klager over AI-oppstartsbedriftens påståtte overgang fra ideell til profittbasert AI-utvikling.

En av søksmålets kjernepåstander er at Altman og Brockman «flittig manipulerte Musk til å være med på å grunnlegge deres falske non-profit-satsing, OpenAI, inc. ved å love at det ville kartlegge en tryggere og mer åpen kurs enn profittdrevne teknologigiganter.

«Altman forsikret Musk om at non-profit-strukturen garanterte nøytralitet og fokus på sikkerhet og åpenhet til fordel for menneskeheten, ikke aksjonærverdier. Men som det viser seg, var alt dette varmluftsfilantropi – kroken for Altmans lange svindel», heter det i søksmålet.

Argumentet her er altså at Musk ikke ville ha bidratt til OpenAI hvis han hadde visst at utviklingen av kunstig intelligens ville skje med en profittbasert, proprietær tilnærming i stedet for en åpen kildekode-modell.

I tillegg ønsker søksmålet også en avgjørelse om hvorvidt OpenAIs lisens med Microsoft, som gir sistnevnte tillatelse til å bruke modellene, er ugyldig eller ikke.

Tanken er at verktøy som GPT-4 kan anses å være utenfor avtalen hvis de kategoriseres som kunstig generell intelligens (dette er usannsynlig, for selv om chatboter kan gjøre mange ting, virker det som om det er langt igjen til «original tenkning»-fasen).

Oppsummeringen er en fortsettelse av Musks tidligere søksmål: Han har blitt svindlet for mer enn 44 millioner dollar i donasjoner til OpenAI, som han hevder utnyttet hans «velkjente bekymring for de eksistensielle skadevirkningene» av AI.

Kampen mellom lukket og åpen kildekode-AI

Musks søksmål tar ikke bare opp hans personlige klager mot OpenAI for å ha gått fra et non-profit til et profittforetak, men også konflikten mellom AI med åpen og lukket kildekode.

Michael Umansky, administrerende direktør og medstifter av AI-arbeidsflytselskapet SmythOS, fortalte Techopedia:

“Elon Musks siste søksmål mot OpenAI understreker en grunnleggende konflikt mellom to visjoner for AIs fremtid. Musk, en talsmann for streng AI-sikkerhet, var med å grunnlegge OpenAI for å demokratisere og sikre AI-teknologi.

«Men under Sam Altmans ledelse utviklet OpenAI seg i retning av en mer kommersiell og profittdrevet tilnærming, særlig gjennom partnerskapet med Microsoft.»

Modeller som GPT 3.5, GPT-4 og GPT-4o er tross alt black box-modeller, bygget for profitt, som allmennheten har lite eller ingen innsyn i. Black box-utvikling betyr at det er lite kunnskap om hvordan disse modellene er trent opp og hvordan de tar beslutninger.

«Selv om jeg setter pris på OpenAIs banebrytende produkter, setter Musks søksmål søkelyset på viktige spørsmål som at langsiktige sikkerhetstiltak for kunstig intelligens er forlatt, potensiell egenhandel med selskapet og prioritering av profitt fremfor etiske hensyn.

«Denne rettssaken kan komme til å forme den fremtidige utviklingen av kunstig intelligens, der innovasjon balanseres mot det essensielle behovet for sikkerhet», sier Umansky.

OpenAIs møte med kontroverser

Selv om det fortsatt er for tidlig å spekulere i om og hvordan denne saken vil utarte seg i retten, er det ikke til å stikke under en stol at OpenAI har hatt et tøft år når det gjelder kontroverser.

I november i fjor fikk administrerende direktør Sam Altman sparken, men ble kort tid etter gjeninnsatt i stillingen, og deretter anla The New York Times et søksmål på flere milliarder dollar med påstand om at selskapet hadde trent modellene sine på opphavsrettsbeskyttet materiale.

Selvfølgelig stoppet ikke kontroversen der. Bare noen måneder senere imploderte superjusteringsteamet, da eks-insideren Jan Leake hevdet at OpenAI satte «skinnende produkter» foran sikkerhet. Selskapet ble også kritisert for å ha truet med å tvinge ansatte til å signere avtaler om ikke-diskriminering eller miste opptjent egenkapital.

I mai 2024 offentliggjorde Scarlett Johansson en uttalelse om at hun var «sint og vantro» over at OpenAI hadde brukt en stemme for GPT-4o som hørtes ut som hennes uten samtykke.

OpenAI har kommet med en rekke motforestillinger til hver av disse kontroversene, som vi ikke skal komme inn på her, men poenget er at hver av kontroversene ikke ser bra ut når vi vurderer Musks påstander.

Konklusjon

Dette siste, gjenåpnede søksmålet mot OpenAI viser at dramaet mellom Musk og OpenAI langt fra er over.

Gitt alvoret i anklagene mot OpenAI, må AI-oppstartsselskapet opptre forsiktig for å sikre at offentligheten ikke mister troen på selskapets forpliktelse til ansvarlig AI-utvikling.