Hvilke konsekvenser kan bruk av kunstig intelligens i finansmarkedene få?

Mye av oppmerksomheten rundt konsekvensene av kunstig intelligens (AI) fokuserer på potensialet for å supplere eller erstatte arbeidsplasser og øke produktiviteten.

Men når kunstig intelligens tas i bruk i en rekke anvendelser i store økonomier, kan dette også påvirke finansmarkedene ved å øke realrentene og obligasjonsrentene og drive opp aksjekursene.

La oss se nærmere på hvordan dette kan skje.

Kunstig intelligens kan øke realrentene og obligasjonsrentene

Realrentene, som justeres for å ta hensyn til inflasjon, henger sammen med den realøkonomiske veksten i en økonomi og andelen av overskuddet som tilfaller kapitaleierne. Investeringer i kunstig intelligens vil øke produktiviteten og bidra til økonomisk vekst i de landene som er i posisjon til å dra nytte av fordelene, noe som igjen vil øke realrentene, ifølge en analyse fra Capital Economics (du må registrere deg for å lese rapporten).

Realrenten i en økonomi har en negativ sammenheng med den generelle spareraten, som kan falle som følge av forventninger om høyere fremtidige inntekter på grunn av AI-drevet økonomisk vekst. Det er imidlertid en mulighet for at spareraten kan øke hvis kapitaleiere eller faglært arbeidskraft får større fordeler enn ufaglært arbeidskraft, ettersom de har en tendens til å ha høyere sparerate.

En økning i realrenten vil ifølge Capital Economics være en fortsettelse av mønsteret fra tidligere teknologiske revolusjoner.

Estimater fra Bank of England viser at de langsiktige realrentene vanligvis stiger i kjølvannet av teknologiske gjennombrudd etter hvert som fordelene ved de nye oppdagelsene forplanter seg i økonomien.

Realrentene på statsobligasjoner vil sannsynligvis også holde seg over det gjennomsnittlige nivået vi har sett det siste tiåret, ettersom de hovedsakelig er en funksjon av forventningene til de korte realrentene.

Capital Economics anslår at “likevektsrentene og de ‘sikre’ obligasjonsrentene vil være høyere enn i tiåret før pandemien, men ikke dramatisk, og at økningen vil skje gradvis”.

“Vi antar at den amerikanske 10-årige statsobligasjonsrenten vil stige fra et gjennomsnitt på 2,4% på 2010-tallet til rundt 4,0-4,5% på 2030-tallet, og at realrenten vil stige til rundt 1,5-2,0%.”

AI vil drive relaterte aksjepriser høyere

Høyere obligasjonsrenter vil vanligvis legge et press nedover på verdivurderingene i aksjemarkedet, som anses som mer risikofylt, men dette vil sannsynligvis mer enn oppveies av raskere vekst i selskapenes inntjening over tid.

Innføring av kunstig intelligens kan øke selskapenes inntjening og samtidig redusere andelen arbeidskraft i et raskere tempo enn den samlede produksjonen, noe som vil føre til raskere vekst i aksjekursene. Det er sannsynlig at det er leverandørene av kunstig intelligens i teknologisektoren som kommer til å stå for den største økningen i aksjekursene.

Dette har allerede vist seg i den kraftige økningen i aksjekursene til de største teknologiselskapene og AI-spesialistene i første halvdel av 2023, da hypen rundt AI tok av og oppveide bekymringene for en generell nedgang i den økonomiske veksten.

Industrier og bransjer som baserer seg på repeterende oppgaver, vil sannsynligvis automatisere sine roller ved hjelp av AI-teknologi og dermed dra nytte av økt presisjon og effektivitet. Bransjer som benytter seg av store datasett, vil også kunne dra nytte av AI-verktøy til å hjelpe til med mer arbeidskrevende oppgaver.

Selv bransjer med mindre direkte bruk av kunstig intelligens – for eksempel der arbeidsoppgavene krever manuelt arbeid – vil sannsynligvis likevel dra indirekte nytte av dette, ettersom gevinsten ved å ta i bruk AI generelt sett støtter økonomien.

Finansmarkedene i de utviklede økonomiene ligger an til å få størst innvirkning på aksjekursene. USA forventes å få de største produktivitetsgevinstene ved å ta i bruk AI-teknologi, og de fleste av selskapene som har stått i sentrum for investorenes entusiasme rundt AI den siste tiden, er notert på amerikanske børser.

USAs dominans på forbrukerteknologimarkedet de siste tiårene har ført til fremveksten av knutepunkter som Silicon Valley, som tiltrekker seg AI-startups og gir mulighet for at de kan bli kjøpt opp av teknologigiganter. Antallet AI-startups som har fått finansiering i USA, har vært langt høyere enn i noe annet land det siste tiåret. Dette innovasjonsforspranget har allerede begynt å slå ut i aksjemarkedene, noe som gjør USA til et foregangsland.

Avanserte økonomier i Asia, som Hongkong, Singapore, Sør-Korea og Taiwan, har vanligvis tatt i bruk ny teknologi relativt raskt, noe som kan bidra til at aksjemarkedene i regionen gjør det bedre – særlig med tanke på den store andelen teknologisektorer i aksjeindeksene.

Skaper AI-hypen en boble på aksjemarkedet?

Lanseringen av flere høyprofilerte generative AI-verktøy det siste året har skapt begeistring blant investorene, ettersom de har vist hvilke muligheter AI kan gi. Aksjekursene til selskaper som spesialiserer seg på AI-programvare og halvlederproduksjon, som; Nvidia, Meta og C3.ai, har steget med over 100% siden lanseringen av OpenAIs ChatGPT i november 2022.

Som nevnt ovenfor har de største teknologiselskapene gjort det bedre enn resten av aksjemarkedet i en tid da bekymringen for avtagende økonomisk vekst har satt resten av aksjemarkedet under press. Bare litt over en fjerdedel av aksjene i S&P 500-indeksen over de største amerikanske selskapene har steget mer enn totalindeksen i år – den laveste andelen noensinne, ifølge Capital Economics.

Dette reiser spørsmålet om hvorvidt det er i ferd med å danne seg en spekulativ boble rundt AI-relaterte aksjer, i likhet med “dotcom-boblen” som sprakk i 2000 etter en overdreven oppgang i internettaksjer. Sist gang oppgangen i S&P 500 var begrenset til så få aksjer, var faktisk under den boblen, påpeker Capital Economics.

“Det er åpenbart at kunstig intelligens har potensial til å bli en transformativ teknologi som revolusjonerer hvordan varer og tjenester produseres og tilbys forbrukerne. Men omfanget av den nåværende euforien tyder på at investorene ønsker å krystallisere de potensielle økonomiske gevinstene fra teknologien på forhånd.”

Hvis det oppstår en AI-relatert boble på aksjemarkedet, og den eventuelt sprekker, vil det først og fremst påvirke amerikanske aksjer, mens europeiske aksjer får et begrenset løft på grunn av de få store teknologiselskapene i regionen – med unntak av ASML og SAP.

Dette kan gjøre det vanskeligere for de europeiske aksjemarkedene å holde tritt med det amerikanske markedet i årene som kommer, med tanke på at suksessen til store teknologi- og telekomselskaper som Nokia og Ericsson drev europeiske aksjer oppover under dotcom-boblen.

Høyfrekvent handel og sosiale mediers økende betydning for markedsbevegelsene gjør at markedene beveger seg raskere enn de gjorde på slutten av 1990-tallet.

Alle sektorene i S&P 500 gjorde det bra i andre halvdel av dette tiåret, selv om IT-sektoren gjorde det bedre. Capital Economics mener at AI-revolusjonen sannsynligvis vil bli liknende. De forventer at boblen “vil vare i minst to år til”, og at aksjemarkedet generelt vil stige etter hvert som boblen blåses opp: Prognosene for S&P500 ved utgangen av 2024 og 2025 er henholdsvis 5 500 og 6 500.

Det er imidlertid verdt å merke seg at effekten av stram pengepolitikk på den økonomiske veksten kan forhindre at en børsboble blåses opp. Aksjer taper vanligvis verdi i nedgangstider, og IT-sektoren har i gjennomsnitt vært den sektoren som har gjort det dårligst i de siste nedgangstidene.

“En periode med lavere vekst kan derfor føre til at entusiasmen rundt AI avtar midlertidig. Vi ser imidlertid for oss at dette vil ta luften ut av en boble snarere enn å få den til å sprekke.”

Uansett er det lite sannsynlig at en sprekk i en boble vil forhindre AI-revolusjonen, like lite som at dotcom-boblen stanset utviklingen av Internett. Det er også sannsynlig at AI vil ha en varig innvirkning på driften av virksomheter i mange bransjer.

Oppsummert

AI-teknologiens produktivitetsøkende effekt kan føre til en beskjeden og gradvis økning i realrentene, noe som vil holde realrentene på statsobligasjoner over det gjennomsnittlige nivået vi har sett det siste tiåret.

Selv om høyere realrenter kan tynge aksjekursene generelt, er det noen aksjer som vil tjene på at AI tas i bruk, ettersom raskere økonomisk vekst øker selskapenes inntjening.

Med tanke på de mange bruksområdene for generativ AI vil de fleste bransjer kunne oppleve kursoppgang. Selskaper som utvikler AI-fokusert programvare og maskinvare vil imidlertid tjene mest på dette, særlig på kort sikt.