KI i skolen: Fordeler og ulemper for elever med nevrodiversitet

Hvorfor oss?

Dagens skoler er ikke til å kjenne igjen for dem som er født før århundreskiftet. Hefter er byttet ut med iPader, og takket være Jamie Oliver har mange skolekantiner rundt om i verden byttet ut kalkunbiter med mer næringsrike alternativer. Er KI i skolen det neste store?

Noen ting forandrer seg ikke. Organisering, igangsetting av oppgaver, arbeidsminne, og sosial interaksjon er blant de ferdighetene som alltid vil hjelpe unge studenter med å få gode karakterer. Men hva om man sliter på disse områdene? Hva om hjernen fungerer på en annen måte hos nevrotypiske elever?

Det anslås at 15-20% av verdens befolkning har nevrodiversitet. Dette er en betydelig demografisk gruppe som har tilstander som autisme, ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), dyskalkuli, dysleksi, og dyspraksi, for å nevne noen.

Det finnes mange historier om hvordan kunstig intelligens har forandret arbeidslivet til personer med nevrodiversitet. Det er ikke bare yrkesaktive som drar nytte av dette. Kunstig intelligens har også begynt å lage store bølger i utdanningssystemet.

Betyr det at KI kan hjelpe nevrodiverse studenter og fremme inkludering? La oss se nærmere på fordeler og ulemper med kunstig intelligens i skolen, for å bli klokere på om dette kan utgjøre en positiv forskjell.

Nøkkelpunkter

  • Det antas at 15-20% av verdens befolkning har nevrodiversitet.
  • Kunstig intelligens kan gi tilpasset læring for elever med nevrodiversitet.
  • Kunstig intelligens hjelper elever med nevrodiversitet med organisering, sosial interaksjon, lesing og skriving, noe som fremmer inkludering i utdanningen.
  • Tilgjengelighet, overdreven avhengighet, og innvirkningen på lærernes rolle og profesjonelle status er noen av bekymringene rundt bruken av kunstig intelligens i utdanningen.

Inkludering ved hjelp av kunstig intelligens i utdanningen

Vår forståelse av nevrologisk utvikling er bedre enn den noen gang har vært. Stigmatiseringen har blitt mindre, og vi har gått bort fra et språk som assosierer nevrodiversitet med “mangler, forstyrrelser eller funksjonsnedsettelser“.

Men mange barn og unge med nevrodiversitet, særlig de med autisme, får fortsatt ikke dekket sine behov i skolen, noe som fører til høyt fravær og psykiske problemer.

Elever, lærere og psykologer er enige om at det er behov for endring, og kunstig intelligens i utdanningen kan være endringen man har ventet på.

Matt Ivey, grunnleggeren av Dyslexic.AI, som selv lider av dysleksi, ADHD og autisme, fortalte om sitt syn på KI i utdanning i et nyhetsbrev: “Som en livslang elev har KI-verktøy vært viktig for utdanningen min, selv i voksen alder”, skriver han.

For Ivey er det klart at “tradisjonelle utdanningsmodeller ofte ikke klarer å ta hensyn til ulike læringsstiler”, men kunstig intelligens vil gjøre det mulig for “oss å gå utover tradisjonelle metoder og skreddersy utdanningsopplevelser til individuelle behov”.

Lee Calderbank, spesialpedagog ved Wherry School Trust (Storbritannia), sier at han “bruker kunstig intelligens til å lage skreddersydde og individuelle ressurser, spørsmål og oppgaver for elevene”.

Snart, spår Calderbank:

“Vil KI være god nok til å gi lærerne lysbilder/presentasjoner, oppgaver, ressurser, utdelinger, linker til videoer og bilder i løpet av få minutter, alt skreddersydd til hver enkelt elevs behov og ønsker og nåværende fremgangsnivå.”

Tenk deg at du er spesielt interessert i Ironman, og med et enkelt tastetrykk kan du få all informasjon rundt teamet om denne figuren som tema. Ville ikke dette øke motivasjonen din for å lære? Ville ikke dette ha en betydelig innvirkning på din evne til å holde oppmerksomheten oppe og fullføre oppgaver? Disse aspektene ved eksekutive funksjoner er barrierer for inkludering for mange elever med nevrodiversitet.

George Eckton, direktør for rådgivningstjenester ved Citizens Advice Scotland, og Angela Prentner-Smith, administrerende direktør for This is Milk, er også forkjempere for potensialet for individualisert læring. De trekker også frem andre eksempler på kunstig intelligens i utdanningen, for eksempel hvordan teknologien “kan være et springbrett til likestilling, [ved] å hjelpe til med navigering, utarbeiding av utkast, hukommelseshjelpemidler og mer.”

Hvordan hjelper kunstig intelligens nevrodiverse universitetsstudenter?

Når man begynner på universitetet, innser man raskt at man har mye mer ansvar for utdanningen sin. Selv om dette kan være skremmende, særlig om du har spesielle utdanningsbehov, gir det deg også mulighet til å utforske nye metoder for å lære.

David Wiley, en Norwich-basert arkitektassistent ved NPS Group, forteller at AI hjelper ham med dysleksien hans. Wiley bruker ChatGPT til å “gi et sammendrag av store tekster”. Fordi han sliter med å lese, hjelper denne funksjonen ham med å avgjøre “om det er verdt å engasjere seg i hele teksten”. Chatboten hjelper ham også med å strukturere det han skriver.

Molly Zatony, tilgjengelighetsansvarlig ved Goodwin University, sier at applikasjoner som Dragon hjelper studenter med nevrodiversitet med “lesing og skriving ved hjelp av tale-til-tekst- og tekst-til-tale-verktøy”.

Hun oppfordrer også studentene til å bruke den KI-drevne tankekart-appen GitMind, som kan hjelpe dem med å “lage lister og prioritere oppgaver”, samt “strukturere løse tanker i et flytdiagram for å hjelpe studentene med å organisere tankene sine”.

Andre plattformer, som Neve Learning, går et skritt videre og leverer unike opplevelser for hver enkelt elev. Den inkluderende effekten av kunstig intelligens går lenger enn å legge til rette for personlig tilpasset læring.

For eksempel hevder University of Bridgeport at nevrodiverse studenter som har “tale- og kommunikasjonsvansker, kan bruke AI-verktøy til å uttrykke seg mer effektivt og delta i klasseromsdiskusjoner som de ikke ville ha kunnet tidligere”.

Hva er ulempene med kunstig intelligens i utdanningen?

Enten det handler om å legge til rette for kommunikasjon, forklare komplekse ideer eller levere tilpasset læring som fjerner barrierer for inkludering, hjelper kunstig intelligens nevrodiverse studenter med å navigere i den komplekse utdanningen. Det er imidlertid noen potensielle fallgruver og bekymringer som bør diskuteres.

Med tanke på KIs økende popularitet er det ikke overraskende at gatekeeping begynner å påvirke tilgjengeligheten.

Dr. Emma Speed, en britisk pedagogisk psykolog, fremhever dette som et mulig problem:

“Fallgruvene ved bruk av kunstig intelligens i skolen kan være knyttet til potensielle kostnadsspørsmål knyttet til likeverdig tilgjengelighet, som allerede kan variere betydelig fra skole til skole.”

De fleste skoler vil ha nytte av den ekstra støtten som kunstig intelligens gir, men har kanskje ikke tilstrekkelig med midler til å kjøpe inn ressursene. Ifølge Speed betyr dette at “den potensielle positive effekten av KI på inkludering kan være begrenset når det gjelder likeverdighet”.

Spørsmålet om kostnader kommer inn flere steder. Calderbank fremhevet bekymringen for at “lærerne vil miste sin profesjonelle status etter hvert som KI utvikler seg”. Han sa at

“Du trenger ikke å betale en lærer med en grad og et etterutdanningssertifikat 45 000 pund (600 000 kr) i året når kunstig intelligens gjør halve jobben for deg. Alt du trenger er en presentatør, en tilrettelegger som sørger for og opprettholder ro og orden. Ville det arbeidet beløpe seg til 45 000 pund? Jeg er ikke så sikker.”

Derfor virker det sannsynlig at teknologien en dag vil bli så avansert at elevene bare kan bli hjemme og se på at kunstig intelligens leverer helt skreddersydd innhold i henhold til den nasjonale læreplanen.

Lærere og studenter må fortsette å spørre hvordan kunstig intelligens kan brukes i undervisningen. Og etter hvert som nye utviklinger integreres, vil det være avgjørende å sikre at kunstig intelligens fortsetter å legge til rette for læringsprosessen og fjerne senker barrierene for inkludering.

Oppsummering

En gang i tiden ble det antatt at en individualisert læreplan krevde tilgang til oppfølging på heltid og hundrevis av ekstra timer med forberedelser. Nå viser deg seg at kunstig intelligens i utdanningen kan være i ferd med å endre denne tankegangen.

Som Eckton og Prentner-Smith har uttalt, er “løsningene ikke bare hypotetiske; de finnes allerede og er innen rekkevidde”.

Selv om det finnes noen bekymringer, vil oppfordringen til utviklere om å fremme EdTech-feltet sannsynligvis forbli sterk. KI i utdanningen fører til mer inkludering, og det er gode nyheter for den nevrodiverse befolkningen.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan brukes kunstig intelligens i utdanningen?

Hvordan støtter kunstig intelligens elever med nevrodiversitet?

Kan kunstig intelligens hjelpe med autisme?

Relaterte begreper

John Raspin
Technology Journalist
John Raspin
Teknologijournalist

John Raspin tilbrakte åtte år i akademia før han begynte i Techopedia som teknologijournalist i 2024. Han har en grad i kreativ skriving og en doktorgrad i engelsk litteratur. Interessene hans ligger i AI, og han skriver morsomme og autoritative artikler om de siste trendene og teknologiske fremskritt. Når han ikke tenker på LLM-er, liker han å løpe, lese og skrive sanger.