Nettverksbegrensning: Metoder for å gjenvinne kontrollen over internetthastigheten

Si at du etter en lang, slitsom og hektisk uke ser frem til å slappe av i helgen ved å se en ny webserie eller film på nettet. Men da du satte deg ned for å se, merket du et uventet avbrudd i form av bufring eller en betydelig nedgang i nedlastingshastigheten. Avbruddet førte til at videoen ble sittende fast i midten.

Det er mulig at du har blitt offer for nettverksbegrensning, på engelsk “Network Throttling”.

Hva er nettverksbegrensning?

Network throttling er en praksis som brukes av internettleverandører (ISP-er) eller lokale nettverksadministratorer for bevisst å redusere hastigheten på internett. Det kan skyldes ulike faktorer, blant annet overbelastning av nettverket, høy brukeraktivitet i rushtiden eller overdreven bruk av visse tjenester, for eksempel torrent-nettsteder. Det observeres vanligvis i områder med mye trafikk og offentlige Wi-Fi-nettverk, for eksempel på skoler, hoteller og flyplasser.

Når flere enheter er koblet til samme lokale nettverk (LAN), kan det belaste den tilgjengelige båndbredden og resultere i reduserte internetthastigheter eller iverksetting av strupingstiltak. Dette kan gå ut over en betydelig del av målgruppen som bruker et bestemt nettsted eller en bestemt nettjeneste.

Hvordan oppdage nettverksbegrensning?

Dersom du oppdager treg surfing på nettet, redusert opp- og nedlastingshastighet, høy latenstid i nettspill og bufring i musikk- eller videostrømming på nettet, kan det tyde på nettverksbegrensning.

Nettverksbegrensning kan oppdages på et par måter:

• Bruke verktøyet for nettverksaktivitet

De fleste nettlesere har innebygde verktøy for nettverksaktivitet som gjør det mulig for brukerne å inspisere nettverksforespørsler og identifisere om nettverket blir strupet. Disse verktøyene, som ofte finnes i nettleserutviklerverktøyene, har funksjoner som nettverksbegrensning. Ved å teste apper eller nettsteder i langsomme nettverksinnstillinger kan brukerne avdekke og løse problemer knyttet til lastetider.

• Sjekke internetthastigheten med og uten VPN

En annen metode går ut på å bruke et nettsted for internetthastighetstesting for å måle nettverkshastigheten både med og uten aktivering av en VPN-tjeneste. Hvis nettverkshastigheten er betydelig høyere ved bruk av VPN sammenlignet med den opprinnelige hastigheten, kan det tyde på at nettverksbåndbredden er utsatt for struping.

Hvorfor utfører internettleverandører nettverksbegrensning?

Det er ulike grunner til at internettleverandører utfører nettverksbegrensning. Her er noen vanlige årsaker:

• Beskyttelse av brukere og kontroll av nettverkstrafikk

Internett-leverandører kan iverksette nettverksbegrensning for å beskytte brukerne mot å få tilgang til ondsinnede eller skadelige nettsteder. Ved å begrense hastigheten eller tilgangen til visse nettsteder ønsker internettleverandørene å øke sikkerheten på nettet og beskytte brukerne mot potensielle trusler.

• Pakkepriser og differensierte tjenester

Internettleverandørene tilbyr ofte ulike pakker med varierende hastigheter og datagrenser. Brukere som abonnerer på dyrere pakker, får vanligvis høyere internetthastigheter, mens de som abonnerer på rimeligere pakker, kan oppleve at nettverket strupes for å administrere båndbreddeallokeringen og sikre rettferdig bruk blant kundene.

• Datatak og bruksbegrensninger

Internett-leverandørene kan iverksette nettverksbegrensning når brukerne overskrider sine månedlige datatak eller tildelte båndbreddegrenser. Dette bidrar til å regulere dataforbruket og forhindrer overdreven bruk som kan belaste nettverkets kapasitet.

• Redusere overbelastning i nettverket

I rushtiden eller ved høy brukeraktivitet kan det oppstå overbelastning i nettverket, noe som kan føre til lavere internetthastigheter for alle brukere. For å redusere overbelastning og opprettholde et jevnt servicenivå for alle, kan internettleverandørene bruke teknikker for nettverksbegrensning.

Hvordan unngå nettverksstruping?

For å redusere effekten av nettverksbegrensning kan du vurdere følgende:

• Bruk en VPN-tjeneste: Ved å bruke en pålitelig VPN-tjeneste kan du kryptere nettaktiviteten din og beskytte den mot å bli overvåket av Internett-leverandøren din.
• Bruk en proxy-server: Proxy-servere kan fungere som et mellomledd mellom enheten din og nettstedene du besøker, og skjule IP-adressen din og nettstedshistorikken din for internettleverandøren.
• Oppgrader internettpakken din: Dersom du oppgraderer til en høyere internettpakke med raskere båndbredde, kan det bidra til å løse problemer med nettverksbegrensning.
• Vurdere å bytte internettleverandør: Hvis nettverksbegrensningen vedvarer til tross for at du har forsøkt andre tiltak, kan det være en god idé å finne en annen internettleverandør som tilbyr bedre service og bedre nettverksadministrasjon.

Hva er nettverksprioritering?

Nettverksprioritering innebærer at en Internett-leverandør tildeler ulike typer internettrafikk ulik viktighet. Det betyr at visse typer trafikk, for eksempel tale- eller videosamtaler, prioriteres høyere og får høyere hastighet enn mindre kritisk trafikk som e-post eller tunge nedlastinger.

Ved å prioritere bestemte typer trafikk kan internettleverandørene sørge for at viktige tjenester fungerer problemfritt selv i perioder med høy internettrafikk eller overbelastning. Det er imidlertid verdt å merke seg at Internett-leverandørene kan ta ekstra betalt for å tilby denne prioriteringen eller “quality of service”-funksjonen (QoS) til kundene.

Hvordan skjer nettverksprioritering?

Internettleverandørene bruker ulike metoder for å håndtere nettverkstrafikk, og en populær metode er QoS. Ved hjelp av QoS prioriterer Internett-leverandørene visse typer nettverkstrafikk fremfor andre, slik at trafikk som involverer tale- og videosamtaler og spilling på nettet får høyere prioritet enn trafikk knyttet til tunge nedlastinger eller e-posttjenester.

Denne prioriteringen kalles noen ganger Class of Service (CoS), ettersom trafikken kategoriseres i høy, middels og lav prioritet. Trafikk med lav prioritet kan oppleve høyere tap av pakker. E-posttjenester og nettrafikk regnes vanligvis som lavprioriterte kategorier.

Det er viktig å merke seg at CoS er en delmengde av QoS, så de to begrepene må ikke forveksles. QoS omfatter et bredere spekter av teknikker og mekanismer for styring av nettverkstrafikk, mens CoS fokuserer spesifikt på klassifisering og prioritering av trafikk basert på hvor viktig den er.

I tillegg til QoS og CoS brukes også prioriteringsteknikker av multiprotokollrutere for å klassifisere protokoller som kjører i nettverket.

Metoder for prioritering/CoS

• Prioritering på MAC-laget

I en delt LAN-infrastruktur med tradisjonell Ethernet-teknologi konkurrerer noder eller terminaler om tilgang til nettverket etter først til mølla-prinsippet. Når flere noder forsøker å få tilgang til nettverket samtidig, opplever de kollisjoner og blir satt på vent.

Switched Ethernet forbedrer denne situasjonen ved å tilby dedikerte tilkoblinger mellom noder og svitsjeporter. Switcher bruker datarammer som inneholder MAC-adresser for å lette effektiv videresending av trafikk.

IEEE har utviklet en metode for å innlemme en merkelapp i MAC-rammen, som inneholder biter som definerer rammens CoS. Dette merkesystemet tildeler tre biter i en Ethernet-ramme for å identifisere og differensiere tjenesteklassen. Det bidrar til å prioritere visse typer trafikk og gir bedre styring av nettverksressursene.

Tokenring-nettverk, en annen type LAN-teknologi, bruker en prioriteringsmetode der tokens inneholder en reservasjonsbit som angir prioritet. Dette gjør det mulig for noder å angi prioritetsnivå når de får tilgang til nettverket gjennom token-passing-mekanismen.

• VLAN-tagging og 802.1p

IEEE 802.1Q-standarden definerer et system for rammetagging som gjør det mulig å sette inn en tagg i en IEEE MAC-ramme. Denne taggen angir rammens tilhørighet til et bestemt virtuelt LAN (VLAN). Det muliggjør logisk segmentering av nettverk i flere VLAN, noe som gir bedre nettverksadministrasjon og trafikkontroll.

VLAN-taggen inneholder tre biter som er spesielt dedikert til å angi rammens prioritetsnivå. Disse tre bitene har åtte ulike prioritetsnivåer, noe som gjør det mulig å differensiere rammene basert på tjenesteklasse eller viktighet.

• Prioritering på nettverksnivå

IP-pakkeheaderen inneholder en seksjon som kalles ToS (Type of Service). Dette feltet har nylig blitt tatt i bruk i forbindelse med IETFs Diff-Serv-metode (Differentiated Services). Diff-Serv innebærer kategorisering og merking av pakker.

I henhold til retningslinjene konfigurerer og leser nettverksenhetene ToS-biten. Siden IP er en internettprotokoll, kan Diff-Serv brukes på tvers av ulike nettverk, inkludert tjenesteleverandørnettverk som støtter tjenesten. Det gjør det mulig å støtte CoS på Internett, ekstranett og intranett.

I tillegg finnes det en mulighet for betalt prioritering. I denne tilnærmingen betaler innholdsleverandørene Internett-leverandørene for raskere levering av innhold til kundene sine. I tillegg kan kunder som betaler en høyere avgift til Internett-leverandøren, få høyere prioritet enn annen nettverkstrafikk.

Hvordan unngå nettverksprioritering?

En hastighetstest kan faktisk gi verdifull informasjon om ytelsen til en internettforbindelse. Hvis visse nettsteder eller apper konsekvent kjører raskere enn andre i samme nettverk, kan det tyde på at internettleverandøren prioriterer nettverket.

Alle kan bruke et hvilket som helst nettverksovervåkingsverktøy eller nettsted for å sjekke status og hastighet på internettforbindelsen over tid. Hvis det er stor forskjell på nettverkshastigheten til ulike nettsteder og apper, kan det tyde på nettverksprioritering.

Hvis man er misfornøyd med nettverksprioriteringen fra internettleverandøren, har man to alternativer:

• Bytte internettleverandør
• Sende inn en klage

Konkludert

Internett-leverandører og nettverksadministratorer bruker ulike metoder for å styre nettverkstrafikken, inkludert nettverksbegrensning og nettverksprioritering.

Nettverksbegrensning innebærer at hastigheten på nettverksbåndbredden bevisst reduseres i en viss periode. Det brukes ofte for å håndtere overbelastning i nettverket eller for å fordele ressursene rettferdig mellom brukerne. Ved å redusere hastigheten i nettverket midlertidig kan Internett-leverandørene forhindre for stor belastning og opprettholde et rimelig servicenivå.

Nettverksprioritering, på den annen side, tildeler ulike nivåer av viktighet eller prioritet til bestemte typer trafikk. Dette gjør det mulig å gi viktige tjenester, som tale- eller videosamtaler, fortrinnsrett og høyere hastigheter sammenlignet med mindre tidssensitiv trafikk. Nettverksprioritering har som mål å sikre at kritiske applikasjoner fungerer problemfritt selv i perioder med stor overbelastning i nettverket.

En forståelse av disse strategiene for hastighetskontroll i nettverket kan være nyttig for å håndtere effektene av nettverksbegrensning og -prioritering.