128-bit kryptering

Hva er 128-bit kryptering?

128-bit kryptering er en data-/filkrypteringsteknikk som bruker en 128 bits nøkkel til å kryptere og dekryptere data eller filer. Definisjonen av 128-bit kryptering refererer til lengden på krypterings- eller dekrypteringsnøkkelen som brukes til å kryptere en datastrøm eller fil. En krypteringsnøkkel er en rekke binære sifre (bits) som bestemmer resultatet av en kryptografisk algoritme.

En hacker må prøve 2128 forskjellige kombinasjoner for å knekke en 128-bits kryptert melding, noe som er beregningsmessig upraktisk med dagens teknologi.

128-bit kryptering brukes vanligvis i symmetrisk kryptering, der den samme nøkkelen brukes til både kryptering og dekryptering. Symmetriske krypteringsalgoritmer som Advanced Encryption Standard (AES), en populær krypteringsalgoritme, støtter 128-bits kryptering og er mye brukt til å sikre data i ulike applikasjoner.

Mens 128-bit kryptering anses som praktisk talt uknuselig med dagens teknologi, blir 256-bit kryptering i økende grad foretrukket for høyere sikkerhetsbehov på grunn av den lengre nøkkellengden som gir et høyere beskyttelsesnivå mot potensielle fremtidige trusler.

128-bit kryptering er implementert i de fleste teknologier for nettverks– eller internett -kommunikasjon, for eksempel nettlesere og nettsteder.

Flere applikasjoner, som e-postkrypteringsprotokoller og filkryptering, bruker fortsatt 128-bit kryptering. Mange tjenesteleverandører, inkludert leverandører av skylagring og anerkjente VPN-tjenesteleverandører, foretrekker imidlertid 256-bit kryptering for å oppnå sterkere sikkerhet.

Hvordan 128-bit kryptering fungerer

Kryptering konverterer data til en kodet form for å hindre uautorisert tilgang. 128-bit kryptering refererer til lengden på krypteringsnøkkelen, som bestemmer krypteringens sikkerhetsnivå. Denne metoden er mye brukt ettersom den gir en god balanse mellom sterk sikkerhet og beregningseffektivitet.

En 128-bit krypteringsnøkkel består av 128 binære sifre, noe som gir 2128 mulige kombinasjoner. Krypteringsprosessen innebærer at denne nøkkelen brukes sammen med en algoritme, for eksempel Advanced Encryption Standard, for å omdanne lesbare data (klartekst) til et uleselig format (krypteringstekst).

Slik fungerer det:

1. Generering av nøkkel: Det opprettes en 128-bit krypteringsnøkkel bestående av 128 binære sifre, noe som gir 2128 mulige nøkler.
2. Krypteringsalgoritme: Denne nøkkelen brukes av en algoritme, for eksempel AES, til å omdanne klartekst til chiffertekst.
3. Dekryptering: Den samme nøkkelen (i symmetrisk kryptering) brukes til å gjøre om krypteringsteksten tilbake til klartekst.

Hvorfor bruke 128-biters kryptering

128-bit kryptering krever mindre regnekraft, dette gjør den raskere og mer effektiv for mange bruksområder. Det er ofte tilstrekkelig for oppgaver som f.eks. sikring av nettrafikk (HTTPS), e-postkommunikasjon og andre ulike applikasjoner, og gir en god balanse mellom sikkerhet og ytelse.

Vanlige bruksområder inkluderer

• Kryptering av filer og mapper på enheter.
• Sikre VPN-tilkoblinger, ofte for personlig bruk.
• Beskytte e-post og meldinger.
• Sikre HTTPS-tilkoblinger for trygge nettransaksjoner.
• WPA2 WiFi-nettverk bruker ofte 128-bit kryptering.

128-bit kryptering vs. 256-bit kryptering

128-bit kryptering og brute force-angrep

Konvertering av data til en kodet form ved hjelp av en 128-bit nøkkel for å hindre uautorisert tilgang gjør brute force-angrep praktisk talt umulig innenfor en rimelig tidsramme.

Med 128-bit kryptering finnes det som sagt 2128 mulige nøkler – noe som tilsvarer omtrent 3,4 x 1038 ulike kombinasjoner. Så med dagens teknologi vil det ta ekstremt lang tid å prøve alle mulige kombinasjoner for å knekke en 128-bit kryptert melding ved hjelp av brute force.

Det er en utbredt teori om at kunstig intelligens (AI) og kvanteberegninger i fremtiden vil kunne redusere tiden som kreves for brute force-angrep. Som svar på den forventede utviklingen av AI-drevne kvantealgoritmer, blir nå sterkere standarder som 256-bit kryptering tatt i bruk i stadig større grad.

128-biter krypteringssikkerhet

Selv om 128-bit kryptering generelt sett er sikker, er det potensielle sikkerhetsrisikoer forbundet med bruken.

Eksempler på dette er blant annet:

• Kompatibilitetsproblemer med utdaterte protokoller.
• Implementeringsfeil, som svak nøkkelgenerering.
• Manglende samsvar med nyere regelverk.
• Kortere nøkkellengde, mindre fremtidssikker.
• “Side-channel”angrep som utnytter fysiske svakheter.

Fordeler og ulemper ved 128-bit kryptering

Fordeler

• Tilstrekkelig sikkerhet for de fleste bruksområder.
• Kompatibel med ulike systemer.
• Enklere å implementere og administrere.
• Effektiv ytelse og hastighet.
• Lavere CPU- og minnebruk.
• Reduserte driftskostnader.

Ulemper

• Mindre sikker enn 256-bit kryptering.
• Oppfyller kanskje ikke nyere forskrifter.
• Potensiell sårbarhet for kvanteangrep.
• Dårlig implementeringsrisiko.
• Kortere nøkkellengde, mindre fremtidsrettet.
• Sårbar for stadig økende regnekraft.

Oppsummering

128-bit kryptering er en data-/filkrypteringsteknikk som bruker en 128-bit nøkkel til å kryptere og dekryptere data eller filer. Den gir robust sikkerhet for de fleste bruksområder og har en god balanse mellom ytelse og beskyttelse. Den er mye brukt for å sikre nettbaserte transaksjoner, personopplysninger og Internett-kommunikasjon.

Med 2128 mulige kombinasjoner gjør 128-bit kryptering brute force-angrep beregningsmessig upraktiske med dagens teknologi. For svært sensitive data og for å beskytte mot fremtidige fremskritt innen databehandling, inkludert potensielle trusler fra kvantecomputere, anbefales imidlertid 256-bit kryptering.

Ofte stilte spørsmål