Aksje

Hva er en aksje?

En aksje er en finansiell eiendel eller et verdipapir som representerer eierskap til et selskaps egenkapital. Når du kjøper en aksje, kjøper du i praksis en liten andel av selskapet.

Selskaper utsteder aksjer for å skaffe kapital, slik at de kan finansiere vekst og ekspansjon eller nedbetale gjeld. Til gjengjeld blir investorene som kjøper disse aksjene, aksjonærer i selskapet, noe som gir dem visse rettigheter, for eksempel stemmerett ved viktige driftsbeslutninger og potensielle økonomiske fordeler, som utbytte.

Aksjer handles – det vil si kjøpes og selges – først og fremst på børser som f.eks. New York Stock Exchange og Oslo Børs. Disse børsene er regulert av myndighetene for å beskytte investorene mot svindel og uetisk praksis.

Aksjer utgjør gjerne grunnlaget for mange enkeltinvestorers porteføljer, som de diversifiserer med obligasjoner, råvarer, valutaer og andre aktiva.

Hva er forskjellen mellom aksjer og andeler? Begrepene “aksjer” og “andeler” brukes ofte om hverandre, men en aksje er en enhet av en aksje.

Hvem er en aksjonær?

En aksjonær eier minst én aksje i et selskap, noe som gir vedkommende en eierandel i selskapet. Aksjonærens eierandel står i forhold til hvor mange aksjer vedkommende eier i forhold til det totale antallet aksjer selskapet har utstedt, såkalte utestående aksjer.

Hvis en aksjonær for eksempel eier 10 % av selskapets utestående aksjer, eier vedkommende ikke 10 % av aksjene i selskapet, men 10 % av de utstedte aksjene.

Til gjengjeld for investeringen kan aksjonærene få en andel av selskapets overskudd, som utbetales som utbytte. Størrelsen på utbyttet avhenger av hvor mange aksjer investoren eier.

Noen selskaper betaler ikke utbytte, men reinvesterer overskuddet for å skape vekst i virksomheten, noe som øker aksjekursen. Noen selskaper kjøper også tilbake aksjer, noe som støtter aksjekursen ved å redusere antall utestående aksjer.

Ulike aksjer

(Hentet fra Techopedias engelske sider)

Det finnes to hovedtyper av aksjer:

  • Ordinære aksjer
  • Foretrukne aksjer

De fleste aksjer som omsettes på børser, er ordinære aksjer. Disse gir aksjonærene en eierandel i selskapet og stemmerett på generalforsamlinger.

Stamaksjeeiere kan motta utbytte hvis selskapet utbetaler utbytte, og de nyter godt av verdistigning. Hvis selskapet gjør det bra økonomisk, kan verdien på aksjene øke, og aksjonærene kan selge aksjene sine med gevinst.

Foretrukne aksjer gir aksjonærene en større rett til selskapets eiendeler og inntjening enn ordinære aksjonærer, selv om de vanligvis ikke har stemmerett i selskapet. Foretrukne aksjonærer har rett til å motta utbytte før ordinære aksjonærer, noe som kan gjøre dem til et attraktivt alternativ for investorer som ønsker inntekt.

Det finnes ulike måter å kategorisere aksjer på som kan være nyttige for investorenes strategier:

  • Vekstaksjer: Representerer selskaper med raskt voksende inntjening, for eksempel teknologiselskaper. Selskaper med høy vekst har en tendens til ikke å betale utbytte ettersom de reinvesterer overskuddet, men den raske veksten fører til sterk verdistigning.
  • Inntektsaksjer: Tilhører selskaper som utbetaler stabilt eller økende utbytte. Investorer kjøper avkastningsaksjer for å få regelmessige inntekter fra utbyttebetalingene.
  • Verdiaksjer: Disse anses å gi god valuta for pengene ettersom aksjekursene er lave i forhold til inntjeningen, noe som indikeres av forholdet mellom pris og inntjening (PE). Investorer kjøper verdiaksjer fordi de anser dem som oversolgte og forventer at kursen vil stige i fremtiden, slik at de kan tjene penger på aksjen.
  • Blue-Chip-aksjer: Disse aksjene gir investorene eierandeler i store, veletablerte selskaper som har en sterk historikk når det gjelder resultatvekst, og som vanligvis betaler utbytte.

Aksjer kan også kategoriseres etter markedsverdi (market cap), som refererer til verdien av et selskap basert på aksjekurs og antall utstedte aksjer.

Aksjer kan være small-cap, mid-cap eller large-cap.

Micro-cap-aksjer er de minste av small-cap-aksjene med de laveste aksjekursene, også kjent som “penny stocks“. Dette er svært spekulative aksjer i små selskaper som har begrenset inntjening, men som kan bli vekstaksjer hvis produktene eller tjenestene deres tar av.

Hvordan handler man med aksjer?

Etter at et selskap er blitt børsnotert, blir aksjene tilgjengelige for kjøp og salg på en børs. Børsene gjør det mulig for investorer å kjøpe og selge aksjer.

For å kjøpe en aksje må du ha en meglerkonto hos en finansinstitusjon eller en nettbasert trading plattform.

Hver aksje har et unikt tickersymbol – vanligvis bestående av 1-5 bokstaver som er en forkortelse av selskapets navn – for å identifisere selskapet. Du slår opp billetten for aksjen du ønsker å kjøpe, sjekker kjøps- og salgsprisen per aksje, kjent som kjøps- og salgskurs, og utfører en handel for å kjøpe det antallet aksjer du ønsker.

Pengene for aksjene trekkes fra kontosaldoen din, og aksjene settes inn på kontoen.

Når du skal selge en aksje, velger du aksjer, angir hvor mange du vil selge, og gjennomfører handelen.

Aksjekursene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Jo flere kjøpere det er av en aksje, desto høyere blir kursen. Hvis det er flere salgsordrer for en aksje, faller kursen.

Fordeler og ulemper med å investere i aksjer

Fordeler Ulemper
Aksjer har historisk sett generert noen av de høyeste avkastningene til investorer blant de ulike aktivaklassene. Aksjekurser kan være svært volatile, underlagt markedssvingninger, økonomiske hendelser og investorsentiment, noe som kan føre til betydelige kortsiktige tap.
Mange selskaper betaler utbytte til sine aksjonærer, og gir en jevn inntektsstrøm for investorer i tillegg til potensielle kapitalgevinster. Verdien av aksjer kan falle, og føre til kapitaltap, spesielt på kort sikt. Det er en risiko for at investorer kan miste deler av eller hele sin opprinnelige investering.
Aksjer tilbyr et bredt spekter av investeringsalternativer på tvers av bransjer, sektorer og geografier, slik at investorer kan diversifisere porteføljene sine. Aksjeinvestering krever forskning, analyse og en god forståelse av markedet, noe som kanskje ikke passer for alle investorer.
Aksjonærer har medbestemmelse i selskapets store beslutninger og kan stemme på aksjonærmøter. I motsetning til renteinvesteringer er det ingen garantert avkastning på aksjer.
Aksjer er relativt likvide, noe som gjør det enkelt å kjøpe og selge aksjer ved behov, noe som gir fleksibilitet for å få tilgang til midlene dine. Følelsesmessige reaksjoner på markedssvingninger kan føre til impulsive beslutninger, som potensielt kan skade lønnsomheten til langsiktige investeringsstrategier.
På lang sikt har aksjer potensial til å overgåinflasjon, bevare og øke investorenes kjøpekraft. Investorer kan pådra seg megleravgifter og skatter på kapitalgevinster.
Aksjer kan øke i verdi, noe som gir potensialet for betydelig fortjeneste på investeringer. Aksjonærene har begrenset kontroll over selskapets daglige drift og ledelsesbeslutninger.
Aksjer er relativt tilgjengelige for en rekke investorer gjennom meglerkontoer og nettplattformer. Hvis et selskap går konkurs, kan vanlige aksjonærer motta lite eller ingenting av investeringen etter at kreditorene er betalt.
Aksjer er godt egnet for langsiktige investorer, da de har potensial til å utkonkurrere andre investeringstyper. Kortsiktige prissvingninger kan være urovekkende for noen investorer og kan føre til impulsive beslutninger.
Noen land gir innbyggere skattefordeler på langsiktige aksjeinvesteringer, for eksempel lavere kapitalgevinstskattesatser. Aksjer kan påvirkes av eksterne faktorer som økonomiske og geopolitiske hendelser og renteendringer, som kan påvirke verdien av investeringene.

Oppsummert

En aksje representerer eierskap i et selskap som omsettes i form av aksjer notert på en børs. I bytte mot å investere kapitalen sin kan aksjonærene nyte godt av kursstigning og, i noen tilfeller, utbytte.

Det er viktig å være klar over at det å investere i aksjer innebærer potensielle fordeler og risikoer, blant annet muligheten til å bygge opp formue over tid, motta utbytte og ta del i selskapenes vekst, men også muligheten for kapitaltap hvis aksjenes verdi synker.

Ved å spre kapitalinvesteringene dine på ulike aksjer og andre aktiva kan du redusere noe av risikoen og beskytte porteføljen din mot de negative konsekvensene av dårlige resultater i en enkelt aksje.

Relaterte begreper

Nicole Willing

Nicole Willing har to tiårs erfaring med å skrive og redigere innhold om teknologi og finans. Hun har utviklet ekspertise i å dekke råvare-, aksje- og kryptovalutamarkedene, samt de nyeste trendene i hele teknologisektoren, fra halvledere til elektriske kjøretøy. Hennes bakgrunn fra rapportering om utviklingen innen telekomnettverksutstyr og -tjenester og industriell metallproduksjon gir henne et unikt perspektiv på konvergensen mellom tingenes internett-teknologi og produksjon.