En bit er den minste dataenheten i en digital enhet, med verdien 0 eller 1. Biter kombineres for å representere større datamengder og er grunnleggende for all digital lagring og behandling. Få full forståelse av definisjonen, bit i denne definisjonsartikkelen.
Hva betyr bit?
En bit, en forkortelse for binært siffer, er definert som den mest grunnleggende dataenheten innen telekommunikasjon og databehandling. Hver bit representeres av enten en 1 eller en 0, og dette kan utføres i ulike systemer ved hjelp av en to-tilstandsenhet. En datamaskin initierer ikke bare flere instruksjoner som kan manipulere og teste biter, men den utfører også disse instruksjonene og lagrer akkumulerte data i åtte-biters pakker som kalles bytes.
Techopedia forklarer bit
En bit er den mest grunnleggende enheten i datamaskinens maskinspråk. Alle instruksjoner som datamaskinen utfører, og dataene den behandler, består av en gruppe biter. Bits kan representeres på mange måter, enten gjennom elektrisk spenning, strømpulser eller ved tilstanden til en elektronisk flip-flop-krets. De fleste positive logiske enheter representerer det binære sifferet 1 som en logisk sann verdi, mens 0 er en logisk falsk verdi. Forskjellen mellom dem uttrykkes via spenningsnivåer. I den mest grunnleggende betydningen er det slik informasjon uttrykkes og overføres i databehandling.
Bits kan brukes til å beskrive en datamaskins prosessorkraft i form av antall bits den kan behandle på én gang. I grafikk vil antallet bits som brukes til å representere hvert punkt, gjenspeile bildets kvalitet, farge og klarhet. Bits brukes også ofte til å måle nettverksoverføring, eller antall bits per sekund som overføres over et nettverk.
I en datamaskin er den vanligste lagringsenheten en byte, som består av åtte fortløpende bits og tilsvarer ett alfanumerisk tegn. Datamaskiners lagringskomponenter, for eksempel disker, filer og databaser, har gjerne lagringskapasitet uttrykt i byte i stedet for i bit.