Bitcoin (BTC)

Hvorfor oss?

Hva er Bitcoin?

Bitcoin er den første desentraliserte kryptovalutaen som er skapt. Det er ingen sentral autoritet som kontrollerer Bitcoin. Den bruker en blockchain for å skape sikre digitale valutatransaksjoner. I stedet for å stole på at en bank har tilgjengelige midler for overføring, gjør Bitcoin kontoinformasjon og transaksjonshistorikk offentlig. Dette lar brukere bekrefte tilgjengeligheten av midler før de utfører en transaksjon.

Bitcoin er ikke knyttet til noen lands valuta eller underlagt reguleringer, noe som, sammen med potensialet for kriminell aktivitet, har fått noen land til å bevege seg mot å forby den og andre kryptovalutaer. Dette kan gjøre internasjonale transaksjoner enklere med bitcoin. Det er ikke engang en sentral server som lagrer informasjonen. Bitcoin-nettverket bruker et peer-to-peer-nettverk. Hovedboken som sporer bitcoin transaksjoner er distribuert, og hvem som helst kan skaffe seg en kopi.

Alle kan opprette en Bitcoin konto eller Bitcoin adresse. Det er ingen godkjenningsprosess eller KYC for nye brukere. Transaksjoner er knyttet til denne bitcoin-adressen. Eieren av bitcoin-adressen er ikke registrert i transaksjonsopptegnelsen. Eieren er heller ikke pålagt å koble ekte informasjon til sin konto. Dette gjør kjøp med bitcoin private.

Men bitcoin er ikke helt anonymt. Hvis offentlig informasjon kan knytte noen til deres bitcoin adresse, kan alle deres transaksjoner spores tilbake til dem. På samme måte, hvis en transaksjon kan spores tilbake til en IP-adresse, kan lokaliseringsinformasjon knyttes til en bitcoin adresse. Derfor anses bitcoin som pseudonymt fordi en brukers identitet er skjult, men det er ikke virkelig anonymt.

Techopedia forklarer Bitcoin

Bitcoin ble opprettet i 2008 av Satoshi Nakamoto. Det er allment antatt at navnet Satoshi Nakamoto er et pseudonym, så den sanne skaperen eller skaperne er ukjente. Nakamoto publiserte et whitepaper som skisserte strukturen til Bitcoin og forklarte fordelene med kryptovaluta.

I papiret argumenterte Nakamoto for at problemet med dagens banksystemer er at de er avhengige av tillit. Finansinstitusjoner fungerer som betrodde tredjeparts mellommenn for å behandle betalinger. Feilen med dette systemet er at finansinstitusjoner ikke kan gjøre uopprettelige transaksjoner. Fordi finansinstitusjonene fungerer som betrodde mellommenn, må de også mekle i eventuelle tvister som oppstår over en transaksjon. Så finansinstitusjoner kan reversere en transaksjon.

Et slikt system krever mye tillit til våre finansinstitusjoner og er dyrt å opprettholde. Det krever også mye personlig informasjon ettersom denne informasjonen brukes til å etablere tillit. Da Bitcoin ble opprettet, fantes det ingen måte å gjøre en digital betaling mer analog til en kontanttransaksjon uten en betrodd part som fasiliterte transaksjonen.

Bitcoin ble opprettet for å dekke dette behovet. Nakamoto forklarte, “Det som trengs, er et elektronisk betalingssystem basert på kryptografisk bevis i stedet for tillit, som lar to villige parter handle direkte med hverandre uten behov for en betrodd tredjepart. Transaksjoner som er beregningsmessig upraktiske å reversere vil beskytte selgere mot svindel, og rutinemessige depotmekanismer kan enkelt implementeres for å beskytte kjøpere.

Betalinger verifiseres ved hjelp av blockchains. Hver transaksjon kobles til den neste i kjeden ved hjelp av en kryptografisk hash. Hashen er laget ved å bruke informasjon fra transaksjonsrekorden den lenker til. Dette betyr at hvis noen informasjon i rekorden endres, vil koblingen ikke lenger være gyldig. Denne mekanismen beskytter mot svindel.

Alle transaksjonsrekordene er offentlige. Dette gjør at alle kan verifisere at en transaksjon er behandlet. Faktisk er alle bitcoin-adresser offentlige. Dette gjør at alle kan sjekke balansen på en konto før en transaksjon blir gjennomført. Å la brukere sjekke kontobalanser og verifisere transaksjon på egen hånd fjerner behovet for en betrodd mellommann for å gå god for noen når man gjør en transaksjon.

For å gjøre transaksjoner for “beregningsteknisk upraktiske å reversere,” bruker Bitcoin Proof-of-Work (PoW). For at en transaksjon skal bli postet til hovedboken, må et problem som er vanskelig å løse, men lett å verifisere, beregnes. Problemene krever betydelig databehandlingskraft, og et nettverk av datamaskiner konkurrerer om å løse problemet. Den første datamaskinen som løser problemet, legger til transaksjonen i hovedboken og mottar en liten betaling.

Dette systemet gjør kostnaden ved å skape bedragerske transaksjoner mye høyere enn den potensielle belønningen. For å reversere en transaksjon, må angriperen ikke bare gjøre om problemet som kreves for å poste transaksjonen, men også gjøre det samme arbeidet for hver påfølgende tilknyttet post.

En av kritikkene mot Bitcoin, og kryptovaluta generelt, er energien som kreves for å fullføre PoW-prosessen og for å utvinne det (såkalt bitcoin mining). Elektrisiteten som kreves for å støtte den nødvendige databehandlingskraften skaper karbonutslipp. Noen anslår at kryptovaluta kan skape så mye som 43,9 millioner tonn karbondioksid årlig.

Ved begynnelsen av 2021 hadde Bitcoin oppnådd popularitet og holdt en interessant plass i finans som ikke bare et transaksjonsmedium for å betale for ting, men som en investering. De høye prisene for å kjøpe Bitcoin har skutt har skutt i været til å prise mange mennesker ut av å eie selv en brøkdel av en bitcoin. Volatiliteten i verdien gjør det risikabelt for noen investorer, mens prisendringene skjer uavhengig av aksjemarkedet, noe som gjør det til en god måte å diversifisere for andre.

Relaterte begreper

Margaret Rouse
Teknologiekspert

Margaret Rouse er en prisbelønt teknisk skribent og lærer som er kjent for sin evne til å forklare kompliserte tekniske emner for et ikke-teknisk, forretningsmessig publikum. I løpet av de siste tjue årene har forklaringene hennes blitt publisert på TechTarget-nettsteder, og hun har blitt sitert som en autoritet i artikler i New York Times, Time Magazine, USA Today, ZDNet, PC Magazine og Discovery Magazine. Margarets idé om en morsom dag er å hjelpe IT- og forretningsfolk med å lære å snakke hverandres høyt spesialiserte språk. Hvis du har forslag til en ny definisjon eller ønsker å forbedre en teknisk forklaring,…