Bitcoin Fork

Hva betyr Bitcoin Fork?

En Bitcoin fork, eller forgrening, er en splittelse i Bitcoin nettverket der det opprettes to separate “grener” med hver sin protokoll. Den ene grenen fortsetter å følge protokollen fra før forken, mens den andre følger en ny protokoll med andre regler.

Bitcoin forgreninger kan være “myke” eller “harde”. Førstnevnte type betyr at den nye grenen fortsatt er kompatibel med den opprinnelige grenen. Sistnevnte type er inkompatibel med den opprinnelige grenen, noe som betyr at det er opprettet en helt ny blokkjede.

De fleste Bitcoin forks opprettes for å oppgradere nettverket, enten ved å øke transaksjonshastigheten eller blokkstørrelsen. Det er imidlertid ikke alle Bitcoin-forks som blir tatt i bruk umiddelbart, og det er ofte debatt i miljøet om hvorvidt den opprinnelige eller den nye forgreningen skal brukes.

Techopedia forklarer Bitcoin-forgreninger

Bitcoin forks er et omdiskutert fenomen i kryptovalutamarkedet som kan ha stor innvirkning på alle interessenter. Slike forks endrer fundamentalt hvordan nettverket fungerer, hvordan konsensus oppnås og til og med hvilken digital valuta som brukes.

På grunn av den raske utviklingen i feltet av kryptovaluta utvikles det stadig ny teknologi som kan forbedre blokkjedens effektivitet. Ettersom Bitcoin ble opprettet i 2009, er nettverkets protokoll relativt utdatert. Den kan imidlertid oppgraderes og endres gjennom denne forking-mekanismen.

Det som er viktig å merke seg, er at hver “gren” som oppstår som følge av en forking, fortsatt vil dele de samme grunnleggende aspektene ved den opprinnelige blokkjeden – i dette tilfellet Bitcoin-nettverket. Selv om grenene har ulike tilnærminger, er de ofte parallelle med Bitcoins opprinnelige oppsett, men med noen få bemerkelsesverdige endringer.

Typer av Bitcoin-forgreninger

Det finnes to hovedtyper av Bitcoin-fork – en “soft fork” og en “hard fork”.

• Soft fork – En soft fork er en måte å oppgradere eller endre Bitcoins blokkjede på uten å opprette en helt ny blokkjede. Den viktigste egenskapen ved soft forks er at de er bakoverkompatible. Det skapes ingen ny digital valuta, så brukerne trenger ikke å velge mellom å bruke den gamle eller den nye blokkjeden.
• Hard fork – En hard fork er vesentlig annerledes enn en soft fork, siden det opprettes en helt ny blokkjede og digital valuta. Den nye blokkjeden er ikke bakoverkompatibel med den gamle blokkjeden, selv om den på mange måter speiler den. På grunn av dette må nettverksbrukerne bestemme seg for om de vil beholde den gamle blokkjeden eller gå over til den nye.

Når man diskuterer forks i Bitcoin, fokuserer man som regel på hard forks, siden disse innebærer fundamentale endringer i hvordan nettverksbrukerne må operere. Siden det opprettes en helt ny blokkjede, vil mange egenskaper endres, for eksempel utvinningsvanskelighetsgrad, blokkstørrelse og transaksjonskostnader.

På grunn av blokkjedens desentraliserte natur er det ikke alle hard forks som blir godt mottatt eller støttet. Noen medlemmer av samfunnet kan føle at det er nødvendig for å forbedre blokkjeden, mens andre foretrekker det opprinnelige oppsettet.

Populære eksempler på forks av Bitcoin

Siden lanseringen i 2009 har Bitcoin-nettverket opplevd flere hard forks – noen mer vellykkede enn andre. Blant disse er:

• Bitcoin Cash – Denne forken kom i august 2017 og hadde som mål å løse skalerbarhetsproblemene som omga Bitcoin. Den største forskjellen med Bitcoin Cash var blokkstørrelsen, som ble økt fra 1 MB til 8 MB. Bitcoin Cash-blokkjeden bruker ikke BTC, men i stedet BCH som sin egen digitale valuta.
• Bitcoin Gold – Bitcoin Gold-forgreningen kom i oktober 2017 og hadde som mål å gjøre gruveprosessen mer tilgjengelig. På grunn av Bitcoins størrelse og vekst ble mining mer utfordrende for vanlige folk, så Bitcoin Gold introduserte en ny mining-protokoll som kunne brukes med enkle GPU-er. Bitcoin Gold-nettverket bruker BCG som sin opprinnelige digitale valuta.

Det har også vært foreslått flere forks av Bitcoin som aldri har fått nok fart til å bli videreført. Disse inkluderer Bitcoin Unlimited og Bitcoin Classic, som fokuserte på å øke Bitcoins blokkstørrelse. Disse blokkjedene ble imidlertid sett på som negative av Bitcoin-miljøet på grunn av bekymringer om sikkerhet og potensiell sentralisering.

Selv om harde forks har fått mest oppmerksomhet, har det også vært flere myke forks som har endret hvordan Bitcoin-nettverket fungerer. Den største var Segregated Witness (SegWit), som fant sted i 2017. Denne forken “segregerte” vitnedataene fra transaksjonsdataene i en blokk, og økte dermed blokk-kapasiteten.

Som et resultat av SegWit-softforken økte Bitcoins effektivitet dramatisk. Transaksjonstiden ble redusert, samtidig som transaksjonssikkerheten økte. SegWit banet også vei for Lightning Network, som er en viktig drivkraft for utbredelsen av Bitcoin globalt.

Er det nødvendig med Bitcoin forks?

Det finnes ikke noe entydig svar på dette spørsmålet, ettersom noen mener at Bitcoin i seg selv er godt nok, mens andre mener at blokkjeden må oppgraderes. Vanskeligheten med å svare på dette spørsmålet er enda større når det gjelder hard forks, siden disse ikke kan reverseres.

Siden Bitcoin ble lansert i 2009, har det dukket opp utallige kryptovalutaer som bruker disruptiv teknologi. Det betyr at de kan tilby raskere transaksjoner, lavere gebyrer og større sikkerhet. Derfor stilles det spørsmålstegn ved Bitcoins effektivitet sammenlignet med noen av disse kryptovalutaene.

Dette er hovedargumentet til de som er “pro-fork”. Som nevnt ovenfor er det imidlertid ikke alle Bitcoin-forks som er vellykkede. Noen forks kan dessuten være ustabile og farlige, og det er derfor det er så mye debatt om dem.

Til syvende og sist er det opp til den enkelte bruker å avgjøre om han eller hun vil bruke en ny Bitcoin-fork. Noen forks kan tilby funksjoner som det opprinnelige Bitcoin-nettverket ikke har, noe som kan appellere til enkelte brukere. For mange vil imidlertid det opprinnelige Bitcoin-nettverket fortsatt dekke behovene deres.