Lær hva en børs er og få en grundig forståelse av begrepet. Denne artikkelen forklarer de ulike typene, bruksområdene, samt fordeler og ulemper ved en børs.
Hva er en børs?
En børs er en markedsplass eller plattform som gjør det mulig å kjøpe og selge aksjer i børsnoterte selskaper. Den er vanligvis sentralisert, noe som reduserer motpartsrisikoen som er til stede i transaksjoner som bare foregår mellom to parter.
I henhold til børsdefinisjonen kan børser blant annet handle med aksjer, råvarer, obligasjoner og børshandlede produkter (ETP-er). De har også strenge regler for både selskaper som ønsker å registrere seg hos dem, og for tradere og investorer.
Nøkkelpunkter
- Det er på børsene de fleste verdipapirtransaksjonene finner sted.
- Selskaper som er notert på børser, er pålagt å følge strenge økonomiske regler og retningslinjer for etterlevelse.
- Mens det tidligere var vanlig med fysiske børser, skjer nesten alle børstransaksjoner nå digitalt.
- Ulike interessenter – meglere, rengjøringsfirmaer og tilsynsmyndigheter – har sine egne roller i aksjemarkedets økosystem.
- Aksjer kan være volatile investeringer med store kurssvingninger avhengig av markedet og selskapet.
Hvordan børsen fungerer
Børsene kan vanligvis deles inn i to markeder, primær- og sekundærmarkedet.
Primærmarkedet er for nylig børsnoterte selskaper som utsteder aksjer og obligasjoner for første gang. Dette kan blant annet være i form av børsnoteringer, preferansetildelinger, private plasseringer eller fortrinnsrettsemisjoner.
Dette gir investorer mulighet til å kjøpe verdipapirer direkte fra utstederen, noen ganger til en rabattert pris. Selskaper bruker også dette som en mulighet til å skaffe midler eller øke sin troverdighet og synlighet.
Etter den første emisjonen er det i annenhåndsmarkedet at hoveddelen av aksje- og verdipapirhandelen foregår. Dette skjer vanligvis mellom investorene selv, og ikke mellom utsteder og investor.
Investorene kan være alt fra store institusjonelle investorer og finansforetak til private investorer og privatpersoner. Sekundærmarkedet er det som oftest gjenkjennes eller assosieres med børser.
Etterlevelsestiltak
Børsnoterte selskaper må ofte oppfylle en rekke compliancekrav. Blant disse er nødvendigheten av å opprettholde en minste aksjekurs gjennom hele året.
Ytterligere krav kan avhenge av reguleringsmyndighetene i et gitt land. Disse omfatter vanligvis finansielle forpliktelser, overholdelse av regelverk og benchmarks knyttet til selskapets omdømme og resultater.
Børsene tilbyr en rekke ulike typer finansiell informasjon, for eksempel
- Utbytteavkastning
- nettoinntekt
- omsetning
- Markedsverdi
- fortjenestemargin
- Pris/inntjeningsgrad (P/E-ratio)
- Inntjeningsestimater
- Gjeld
- Handelsvolum
Nøkkelroller på en børs
Det er en rekke ulike enheter som spiller en rolle i børsens økosystem og skaper et sømløst børssystem som kommer brukerne til gode.
Børsoperatør: En organisasjon som driver en børs
Market maker: Enheter som tilfører likviditet til børsen
Megler: Mellommenn som utfører handler på vegne av kunder
Trader(handler): Enheter som plasserer børsordrer
Clearinghus: Finansforetak som clearer og gjør opp handler
Regulator: Organisasjon (vanligvis statlig) som overvåker og regulerer børser
Leverandører av teknologi/data: Firmaer som leverer børsteknologi og dataløsninger
Børsoperatør: Vedlikeholder handelsplattformen, håndhever regelverk, sikrer markedsintegritet og investorbeskyttelse
Market Maker: Stiller kjøps- og salgskurser, sørger for likviditet og reduserer markedsvolatiliteten
Megler: Tilrettelegger for handel, tilbyr investeringsrådgivning
Trader: Utfører handler, analyserer markedsforhold, styrer porteføljerisiko
Clearinghus: Reduserer motpartsrisiko, sørger for oppgjør i tide
Tilsynsmyndighet: Håndhever finanslover og -forskrifter, beskytter markedsintegriteten og investorene
Teknologi/dataleverandører: Leverer markedsdata, sørger for førsteklasses cybersikkerhet, øker markedets transparens
Børsoperatør: New York Stock Exchange (NYSE), NASDAQ, London Stock Exchange (LSE)
Market maker: Finansinstitusjoner
Meglere: Fidelity, Vanguard, JPMorgan
Trader:Privatpersoner Private investorer, hedgefond
Clearinghus: DTCC, Euroclear
Tilsynsmyndigheter: SEC, FCA
Teknologi/dataleverandører: Bloomberg, Reuters, Nasdaq Technology
Formålet med en børs
Børsene ble opprinnelig opprettet for å gjøre det lettere å handle med aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer. Før børsene ble opprettet, handlet folk aksjer direkte med hverandre på steder som torg, kaffehus eller gjennom oppslagstavler. Men disse metodene for direkte handel var svært ineffektive.
Børsene kom for å matche kjøpere og selgere i finansmarkedene, noe som ga likviditet til bedrifter og privatpersoner, større investeringsmuligheter og et regulert marked der finansielle transaksjoner kunne gjennomføres.
Ulike typer børser
Det finnes en rekke ulike typer børser, som vist nedenfor.
Børser vs. OTC-markeder
Aspekt | Børser | OTC markeder |
---|---|---|
Handelssted | Etablert sentraler | Megler-forhandlernettverk |
Verdipapirer handlet | Obligasjoner, aksjer, derivater, etc. | Obligasjoner, aksjer, derivater, etc. |
Oppføringskrav | Strenge, typisk for større selskaper | Mindre strenge, ofte for mindre selskaper |
Forskrifter | Mer regulert | Færre forskrifter, men ikke helt unntatt |
Bedriftsstørrelse | Vanligvis er større selskaper notert | Ofte mindre selskaper notert |
Årsak til oppføring | Bedrifter som oppfyller fastsatte kriterier | Når et selskap ikke klarer å fortsette å opprettholde sine årlige eller andre regulatoriske krav, kan en børs degradere det til OTC |
Investortilgang | Begrenset til større, etablerte selskaper | Tilgang til aksjer i selskaper som kanskje ikke er på andre børser |
Lagertype | Stort sett etablerte, stabile aksjer | Inkluderer billige penny-aksjer, potensielt risikabelt |
Handelsvolum | Generelt høy | Kan være lav, noe som fører til likviditetsproblemer |
Sikkerhetsbekymringer | Mer regulert, generelt sikrere | >Mer risikofylt på grunn av potensiell inkludering av ustabile firmaer |
Alternative handelssystemer
Det finnes alternativer til tradisjonelle børser som gjør det mulig for privatpersoner å handle med verdipapirer eller andre finansielle aktiva.
Disse alternative handelssystemene (ATS) inkluderer:
Globale børser
Globale børser bidrar til å legge til rette for finansielle transaksjoner på tvers av landegrensene og øke likviditeten i finansielle instrumenter. Dette ligner på lokaliserte børser, men i en mye større skala som åpner for flere utenlandske kapitalinvesteringer og muligheter for både utstedende selskaper og investorer.
Ved hjelp av digital teknologi kan globale børser legge til rette for nesten øyeblikkelige handler fra investorer over hele verden, noe som åpner for nye muligheter for finansmarkedene. Dette kan bidra til å fremme økonomisk vekst, skape tillit hos investorene, bidra til finansiell stabilitet og fremme global konnektivitet.
Eksempler på børser
Det finnes flere velkjente børser over hele verden i dag, f.eks:
- New York Stock Exchange (NYSE)
- London Stock Exchange (LSE)
- Shanghai-børsen
- S&P 500
- NASDAQ
Av disse er New York-børsen og NASDAQ de største, med en markedsverdi på henholdsvis 28,4 billioner dollar og 25,4 billioner dollar per mars 2024.
NASDAQ-indeksen inneholder for det meste teknologigiganter som Apple, Meta og Alphabet. S&P 500-indeksen, derimot, regnes som en målestokk for utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet.
Fordeler og ulemper med børsen
- Enkelt å kjøpe og selge
- Organisert og regulert
- Mangfold av investeringer
- Åpenhet
- Volatilitet
- Skjeve markeder
- En rekke ulike gebyrer
Konklusjon
Børs er en markedsplass der du sannsynligvis vil gjøre de fleste av dine verdipapirtransaksjoner.
Børsene gir markedet en viss grad av gjennomsiktighet og likviditet, noe som gjør handel ganske enkelt. I tillegg betyr strenge finansielle reguleringer at børser er ganske trygge og sikre.
Husk imidlertid at aksjer kan være volatile, og at du kan måtte betale gebyrer for å handle på børser, noe som kan påvirke den potensielle fortjenesten din.