Børs

Hvorfor oss?

Hva er en børs?

En børs er en markedsplass eller plattform som gjør det mulig for tradere å kjøpe og selge aksjer i børsnoterte selskaper. Den er som regel sentralisert, noe som reduserer motpartsrisikoen som er til stede i transaksjoner som kun foregår mellom to parter.

Børsene kan blant annet handle med aksjer, råvarer, obligasjoner og børshandlede produkter – engelsk exchange-traded products (ETP-er). Børsene har også strenge regler for både selskaper som ønsker å registrere seg hos dem, og for tradere og investorer.

Eksempler på børser

Det finnes flere kjente børser over hele verden i dag, som f.eks:

Av disse er New York Stock Exchange og NASDAQ de største, med en markedsverdi på henholdsvis 25 billioner USD og 21,7 billioner USD per august 2023.

NASDAQ-indeksen består hovedsakelig av teknologigiganter som Apple, Meta og Alphabet. S&P 500-indeksen, på den annen side, er mest ansett som et mål på hvordan det amerikanske aksjemarkedet utvikler seg.

Ulike typer børser

Det finnes en rekke ulike typer børser, som beskrevet nedenfor.

Elektroniske børser

Elektroniske børser fungerer helt eller delvis elektronisk. Dermed trenger ikke kjøpere og selgere å møtes ansikt til ansikt. Dermed finnes det heller ikke noe fysisk marked. Dette gjør transaksjonene mye raskere, mer effektive og sikrere.

Handelsvolumet per dag kan også være betydelig større enn på et fysisk marked, ofte opp mot milliarder.

NASDAQ er et fyrtårn blant de elektroniske børsene, og er ikke bare kjent for sin høye status, men også for sine strenge noteringskriterier, styringskriterier og terskelverdier for aksjekurs.

Auksjonsbørser

Auksjonsbørser, eller åpne markeder, er blant de eldste i verden. På slike børser møtes kjøpere og selgere ansikt til ansikt i handelsrom eller pits. Deretter byr de høyt på prisene på aksjene. Den laveste prisen er det absolutte minimum en selger er villig til å akseptere, mens den gjeldende eller høyeste prisen er det høyeste en kjøper er villig til å tilby.

De elektroniske børsenes bekvemmelighet og hurtighet har ført til en nedgang i utbredelsen av auksjonslignende handelsplattformer.

Likevel er det fortsatt en liten gruppe børser, med den prestisjetunge New York Stock Exchange som eksempel, som holder fast ved den tradisjonelle auksjonsmetoden.

Alternative handelssystemer (ATS-er)

De vanligste alternative handelssystemene er elektroniske kommunikasjonsnettverk (ECN). Disse tilbyr vanligvis direkte forbindelser mellom kjøpere og selgere uten å gå via andre mellommenn i markedet.

De gir tilgang til de fleste av de samme aksjene som handles på NASDAQ eller andre kjente børser som NYSE.

Noen investorer foretrekker ECN fordi de reduserer transaksjonskostnadene og opererer utenfor vanlig børstid. For øyeblikket er det institusjonelle investorer som bruker disse nettverkene mest.

Hvordan fungerer en børs?

Børsene kan vanligvis deles inn i to markeder, primær- og sekundærmarkedet.

Primærmarkedet er for børsnoterte selskaper som utsteder aksjer og obligasjoner for første gang. Dette kan blant annet skje i form av børsnoteringer, preferansetildelinger, rettede emisjoner eller fortrinnsrettsemisjoner.

Dette gir investorene en mulighet til å kjøpe verdipapirer direkte fra utstederen, noen ganger til en rabattert pris. Selskapene bruker også dette som en mulighet til å skaffe penger eller øke sin troverdighet og synlighet.

Etter den første emisjonen er det i annenhåndsmarkedet at mesteparten av aksje- og verdipapirhandelen foregår. Dette skjer vanligvis mellom investorene selv, og ikke mellom utsteder og investor.

Investorene kan være alt fra store institusjonelle investorer og finansselskaper til småinvestorer og privatpersoner. Annenhåndsmarkedet er det som oftest gjenkjennes eller assosieres med børser.

“Compliance”-tiltak

Børsnoterte selskaper står ofte overfor ulike compliance-tiltak. Blant disse er nødvendigheten av å opprettholde en minimum aksjekurs gjennom hele året.

Ytterligere krav kan være avhengig av reguleringsmyndighetene i et gitt land. Det dreier seg vanligvis om finansielle forpliktelser, overholdelse av regelverk og benchmarks knyttet til selskapets omdømme og resultater.

Børsene tilbyr en rekke finansielle opplysninger, som f.eks:

  • Utbytteavkastning
  • Nettoinntekt
  • Omsetning
  • Markedsverdi
  • Resultatmargin
  • Pris/inntjeningsforhold (P/E-forhold)
  • Inntjeningsestimater
  • Gjeld
  • Handelsvolum

Fra søknad til handel: Forstå meglerhus på nettet

Investorer må vanligvis enten bruke en megler eller opprette en konto hos et meglerfirma for å kunne handle på børser. Dette skyldes investorforskriftene som de fleste børser har innført. En megler fungerer som mellommann ved å ta imot handelsordrer fra kunden og plassere eller utføre dem på børsen.

I dag har nettmeglere gjort registreringsprosessen enklere. Investorer fyller vanligvis ut søknadsskjemaer med opplysningene sine, og når de er verifisert, kan de gjøre sine første innskudd. De kan også bruke gratis demokontoer før de bruker ekte penger for å få en bedre følelse av aksjemarkedet.

Når de har gjort sine innskudd, kan de bare velge de aksjene de ønsker å handle og begynne å handle. Nettmeglere har også fasiliteter, for eksempel stop-loss, for å hjelpe investorer til ikke å tape mer enn de har råd til.

Fordeler og ulemper for investorer

Fordeler

Enkelt å kjøpe og selge: De fleste børser har millioner av deltakere over hele verden, noe som kan bidra til at kjøp og salg av aksjer går raskt og smidig.

Organisert og regulert: Børsene er svært velorganiserte og strengt regulerte. Det betyr at de følger faste handelstider og handelsprosesser. Dette reduserer operasjonelle flaskehalser. Det gjør det også mulig for meglere og investorer å finne alle handler på samme sted i et sentralisert system, noe som forenkler handelen betraktelig.

Mangfold av investeringer: Investorer har mange valgmuligheter på børsen og kan velge å investere i flere selskaper eller typer verdipapirer samtidig. Dette bidrar i stor grad til å redusere risikoen, samtidig som det gir mye større tilgang.

Åpenhet: Børsene er som regel åpne om sine finansielle transaksjoner. Dette reduserer risikoen for svindel og urettferdig manipulering av priser eller handelsvolum. Det bidrar også i stor grad til å skape tillit hos investorene.

Ulemper

Volatilitet: Aksjer kan, i likhet med de fleste andre aktivaklasser, til tider være svært volatile. De påvirkes vanligvis av forbrukerstemningen og aktuelle nyheter. Beslutninger fra sentralbanken og andre reguleringsmyndigheter kan også ha en negativ innvirkning på aksjemarkedet.

Skjeve markeder: De traderne som har mest kapital og best omdømme, har en tendens til å diktere stemningen og til og med retningen på markedene, noen ganger gjennom sine egne handler. Dette kan føre til ganske uforutsigbare kurssvingninger, noe som øker risikoen for mindre tradere.

Mange ulike gebyrer: Det kan fort bli dyrt å handle på en hvilken som helst børs, spesielt for nybegynnere, som kan ha behov for meglerhus med kurtasje.

Forskjeller mellom børser og OTC-markeder

Aspekt Børser OTC-markeder
Handelssted Etablert sentraler Megler-forhandlernettverk
Verdipapirer handlet Obligasjoner, aksjer, derivater, etc. Obligasjoner, aksjer, derivater, etc.
Oppføringskrav Strenge, typisk for større selskaper Mindre strenge, ofte for mindre selskaper
Forskrifter Mer regulert Færre forskrifter, men ikke helt unntatt
Bedriftsstørrelse Vanligvis er større selskaper notert Ofte mindre selskaper notert
Årsak til oppføring Bedrifter som oppfyller fastsatte kriterier Når et selskap ikke klarer å fortsette å opprettholde sine årlige eller andre regulatoriske krav, kan en børs degradere det til OTC
Investortilgang Begrenset til større, etablerte selskaper Tilgang til aksjer i selskaper som kanskje ikke er på andre børser
Lagertype Stort sett etablerte, stabile aksjer Inkluderer billige penny-aksjer, potensielt risikabelt
Handelsvolum Generelt høy Kan være lav, noe som fører til likviditetsproblemer
Sikkerhetsbekymringer Mer regulert, generelt sikrere >Mer risikofylt på grunn av potensiell inkludering av ustabile firmaer

Relaterte begreper

Indrabati Lahiri
Financial Writer & Editor
Indrabati Lahiri
Finansskribent

Indrabati har mer enn fire års erfaring som finansreporter og -redaktør, hovedsakelig med dekning av aksjer, investeringer, råvarer, teknologi, vekstmarkeder og makroøkonomi. Hun har tidligere jobbet for Capital.com og IBM, og har nylig lansert Wealthier Moksha, som tar for seg aksjer og investeringer, råvarer og vekstmarkeder.