Børshandlede fond (ETF)

Lær hva en børsnotert fond (ETF) er og hvordan den brukes i ulike investeringsstrategier. Oppdag forskjellene mellom ETF, fond og aksjer samt fordelene og ulempene ved å investere i disse populære finansielle instrumentene.

Hva er et børshandlet fond (ETF)?

Definisjonen av et børshandlet fond (ETF) er en type fond som investerer i en portefølje av aktiva, for eksempel en børsindeks, en sektor eller en råvare. Aksjer som representerer eierskap i porteføljen, omsettes på børser slik at investorer kan kjøpe og selge dem på samme måte som enkeltaksjer.

Dette skiller seg fra verdipapirfond – som prises og omsettes på slutten av dagen – og gjør det mulig for tradere og investorer å få tilgang til markedene gjennom hele handelsdagen for å gå inn og ut av posisjoner.

Børshandlede fond (ETF-er) er en populær måte for individuelle tradere og investorer å eksponere seg mot aksjemarkedene på. Disse finansielle instrumentene er en praktisk måte å investere i en diversifisert portefølje av aktiva på, og tilbyr fordeler som god likviditet, porteføljediversifisering og kostnadseffektivitet.

Techopedia forklarer betydningen av børshandlede fond

Børshandlede fond forklart

Børshandlede fond samler investorenes penger for å kjøpe en diversifisert portefølje av underliggende aktiva. Disse eiendelene oppbevares i en trust, og ETF-andelene representerer eierskap i denne trusten.

Kjernen i hvordan ETF-er fungerer, er opprettelses- og innløsningsprosessen, som sørger for at markedsprisen på en ETF er i tråd med fondets netto aktivaverdi (NAV).

De fleste ETF-er er utformet for å følge utviklingen til en underliggende indeks eller referanseindeks, for eksempel S&P 500 eller en obligasjonsindeks.

Forvaltningsselskapet setter sammen en portefølje av aktiva (aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer) som gjenspeiler sammensetningen av den valgte indeksen, og rebalanserer porteføljen med jevne mellomrom for å gjenspeile endringer i indeksen, for eksempel ved å legge til eller fjerne verdipapirer.

I hvilken grad en ETFs avkastning avviker fra avkastningen til den underliggende indeksen, kalles tracking error. Dette påvirkes av faktorer som utgifter, handelskostnader og porteføljeforvaltningsbeslutninger.

ETF-er som genererer utbytte og andre inntekter fra de underliggende verdipapirene, videreformidler avkastningen til aksjonærene i form av kontantutdelinger eller reinvestering i fondet.

ETF-enes historie

ETF-er dukket opp på begynnelsen av 1990-tallet da SPDR S&P 500 ETF Trust (SPY) ble introdusert. SPY ETF, som ble lansert av State Street Global Advisors i januar 1993, regnes ofte som pioneren i bransjen.

Den følger utviklingen til den amerikanske børsindeksen S&P 500, en av de mest fulgte referanseindeksene for aksjer i verden, og er fortsatt en av de mest omsatte ETF-ene.

Siden den gang har ETF-bransjen ekspandert og tilbyr nå et bredt spekter av investeringsalternativer.

Historic.

For #Bitcoin and for ETFs. pic.twitter.com/ppKpanSCXb

— Binance (@binance) January 11, 2024

I de første årene fikk ETF-er langsomt fotfeste etter hvert som investorer og finansinstitusjoner brukte tid på å forstå hvordan de skulle bruke denne nye formen for investeringsinstrument. En av de viktigste fordelene var muligheten til å tilby investorer eksponering mot et bredt marked eller spesifikke sektorer med lave kostnader sammenlignet med tradisjonelle aksjefond.

Etter hvert som ETF-er ble stadig mer populære, begynte fondsforvalterne å lansere en rekke nye ETF-er med ulike mål, for eksempel sektor- og bransje-, råvare- og rente-ETF-er.

Bransjen fortsatte å vokse på begynnelsen av 2000-tallet, og nyvinningene innen ETF-er utvidet omfanget til å omfatte ulike typer investeringer, for eksempel aktivt forvaltede ETF-er som gir fondsforvalterne mulighet til å ta investeringsbeslutninger i stedet for bare å implementere passive strategier som følger en indeks.

ETF-er med giring og invers giring ble populære verktøy for tradere som ønsket å dra nytte av kortsiktig markedsvolatilitet.

Finanskrisen i 2008 satte søkelyset på fordelene ved ETF-er, som likviditet og gjennomsiktighet, noe som gjorde dem mer attraktive for institusjonelle og private investorer på jakt etter tryggere og mer effektive investeringsalternativer.

ETF-bransjen fortsatte å bli allment akseptert, og den raske veksten førte til at forvaltningskapitalen (AUM) nådde billioner av dollar.

ETF-leverandørene lanserer jevnlig nye produkter, for eksempel samfunnsansvarlige ETF-er og kryptovaluta-ETF-er, og forvalter aktivt tematiske fond for å møte skiftende investorpreferanser og markedstrender.

Opprettelsesprosessen fungerer på følgende måte:

Opprettelse av portefølje

En ETF-sponsor, vanligvis et kapitalforvaltningsselskap, oppretter en portefølje av underliggende verdipapirer som gjenspeiler sammensetningen av målindeksen eller investeringsstrategien som fondet har som mål å følge. ETF-sponsoren samarbeider med autoriserte deltakere (AP-er), vanligvis store institusjonelle investorer eller market makere.

Opprettelse av ETF-andeler

For å opprette nye ETF-andeler setter en AP sammen en kurv med underliggende verdipapirer som samsvarer med sammensetningen av ETF-porteføljen. AP leverer denne kurven med verdipapirer til ETF-utstederen i bytte mot nyopprettede ETF-andeler.

Børsnotering

Når ETF-andelene er opprettet, noteres de på en børs, der investorene kan kjøpe og selge dem gjennom hele handelsdagen til markedspris.

Slik fungerer innløsningsprosessen:

Rebalansering av porteføljen

Over tid kan sammensetningen av ETF-enes underliggende verdipapirer endre seg på grunn av faktorer som selskapshendelser, endringer i indekskomponenter eller justeringer som gjøres av ETF-forvalteren for å opprettholde fondets tilpasning til målindeksen.

Forespørsel om innløsning

Hvis ETF-enes markedspris avviker betydelig fra NAV, kan autoriserte deltakere sette i gang en innløsningsprosess ved å bytte ETF-aksjer mot de underliggende verdipapirene som ETF-utstederen eier.

Innløsning av ETF-aksjer

Som svar på en innløsningsforespørsel leverer ETF-utstederen de underliggende verdipapirene til den autoriserte deltakeren i bytte mot ETF-andelene som skal innløses. Denne prosessen bidrar til å utjevne eventuelle avvik mellom ETF-enes markedspris og deres NAV.

Market making og likviditet

I tillegg til opprettelses- og innløsningsprosessen spiller market makere en avgjørende rolle i å opprettholde likviditeten i ETF-markedet. De stiller kontinuerlig kjøps- og salgskurser for ETF-andeler, og sørger for at det finnes et klart tilbud av andeler som investorene kan kjøpe eller selge på annenhåndsmarkedet.

Arbitrasjemekanisme

ETF-enes opprettelses- og innløsningsmekanisme, kombinert med aktiv deltakelse fra autoriserte deltakere og market makere, skaper en arbitrasjemulighet. Hvis ETF-enes markedspris avviker fra NAV, kan arbitrasjeaktører kjøpe eller selge de underliggende verdipapirene og ETF-andelene, slik at de to prisene kommer i likevekt igjen.

Typer av ETF-er

Aksje-ETFerStrategi ETFerETFer med fast inntektETFer for råvarerInternasjonale EFTerETFer i valutaSpesialiserte og tematiske ETFer

Aksje-ETFer

Har som mål å replikere avkastningen til en aksjeportefølje. Tilbyr investorer eksponering mot et bredt marked eller spesifikke bransjer og sektorer i markedet.

Indeks-ETF-er: Følger utviklingen til indekser som S&P 500, Dow Jones Industrial Average eller NASDAQ.
Sektor-ETF-er: Fokuserer på spesifikke bransjer eller sektorer i økonomien, for eksempel teknologi, helse, finans eller energi.

Strategi ETFer

Vektlegger aksjer med spesifikke egenskaper.

Utbytte-ETF-er: Fokuserer på selskaper som betaler høye og/eller økende utbytter.
Likevektede ETF-er: Gir hver beholdning i porteføljen lik vekting for å gi en balansert eksponering.
Vekst-ETF-er: Investerer i selskaper med stort potensial for inntjeningsvekst.
ETF-er med lav volatilitet/risikovektet: Investerer i aksjer med lav volatilitet, som vanligvis har relativt stabile aksjekurser og avkastning over gjennomsnittet.
Verdi-ETF-er: Sikter seg inn på undervurderte aksjer med lavere pris/inntjeningsforhold.

ETFer med fast inntekt

Investerer i ulike typer obligasjoner og andre gjeldspapirer, noe som gir inntekt og stabilitet til investorer.

ETF-er på statsobligasjoner: Invester i statsobligasjoner utstedt av den amerikanske staten for å få regelmessige inntekter.
ETF-er for selskapsobligasjoner: Investerer i obligasjoner utstedt av selskaper, som gir potensielt høyere avkastning enn statsobligasjoner, men med høyere kredittrisiko.
ETFer for kommunale obligasjoner: Investerer i obligasjoner utstedt av statlige og lokale myndigheter, noe som gir skattefordeler for noen investorer.

ETFer for råvarer

Gir investorer eksponering mot fysiske råvarer som gull, sølv, olje og landbruksprodukter for å spekulere i råvarepriser eller sikre seg mot inflasjon.

ETF-er pågull: Holder fysiske gullbarrer, slik at investorer kan følge gullprisen uten å eie det fysiske metallet.
Olje-ETF-er: Følger prisen på råolje i spekulativt øyemed og for å sikre seg mot svingninger i energiprisene.
Landbruks-ETF-er: Investerer i landbruksråvarer som hvete, mais eller soyabønner, og gir eksponering mot landbrukssektoren.

Internasjonale EFTer

Tilbyr eksponering mot utenlandske markeder og eiendeler, slik at investorer kan diversifisere porteføljene sine globalt og dra nytte av internasjonale vekstmuligheter.

Globale ETF-er: Investerer i selskaper fra ulike land over hele verden, noe som gir bred internasjonal eksponering.
Land-ETF-er: Fokuserer på aksjemarkedet i ett enkelt land.
Region-ETF-er: Dekker spesifikke geografiske regioner, for eksempel Europa, Asia-Stillehavsregionen eller fremvoksende markeder.

ETFer i valuta

Tilbyr investorer eksponering mot valutamarkedene for en enkelt valuta eller en kurv av valutaer.

Spesialiserte og tematiske ETFer

De er rettet mot spesifikke temaer, trender eller nisjemarkeder. De er utformet for investorer som ønsker å tilpasse porteføljene sine til bestemte ideer eller utviklingstrekk.

ETF-er for kunstig intelligens: Gir eksponering mot selskaper som utvikler AI-teknologier og -applikasjoner.
ETF-er for blokkjeder/kryptovaluta: Tilbyr investorer eksponering mot blokkjedeutvinnere og -utviklere eller kryptovalutaer uten å måtte eie mynter eller tokens.
ETF-er for skyteknologi: Målrettet mot selskaper som er aktive i å utvikle eller tilby skyteknologi.
Cybersikkerhets-ETF-er: Invester i selskaper som er engasjert i å beskytte digitale data og nettverk mot cybertrusler og cyberangrep.
ETF-er innen robotikk og automatisering: Fokuserer på selskaper som utvikler teknologi innen automatisering og robotikk.

Hva er forskjellen mellom ETFer, aksjefond og aksjer?

Aspekt	ETF	Aksjefond	Individuelle aksjer
Struktur	Et åpent investeringsselskap med aksjer som representerer eierskap i en portefølje av eiendeler.	Et åpent investeringsselskap som samler penger fra flere investorer for å investere i en diversifisert portefølje av eiendeler.	Eierskap i et bestemt selskap med aksjer som representerer en andel i det selskapet.
Handel	Handles på børser gjennom hele handelsdagen til markedspriser.	Priset og handlet ved slutten av handelsdagen til netto aktivaverdi (NAV).	Handles på børser gjennom hele handelsdagen til markedspriser.
Diversifisering	Gir umiddelbar diversifisering ved å holde en kurv med eiendeler i ett enkelt verdipapir.	Tilbyr diversifisering gjennom en portefølje av eiendeler, men investorer må kanskje kjøpe flere fond for bredere diversifisering.	Representerer eierskap i et enkelt selskap, så diversifisering avhenger av å eie flere selskapsaksjer.
Likviditet	Høy likviditet, som gir intradagshandel og rask tilgang til midler.	Vanligvis mindre likvid på grunn av prising ved slutten av dagen, noe som begrenser intradagshandel.	Høy likviditet, forenkler intradagshandel og enkel tilgang til midler.
Utgiftsforhold	Vanligvis lavere kostnadsforhold sammenlignet med aksjefond.	Utgiftsforhold kan variere, men kan være høyere enn ETF.	Ingen utgiftsforhold, men kan ha meglerprovisjoner og gebyrer.
Skatteeffektivitet	Skatteeffektiv på grunn av opprettelse og innløsningsprosess i naturalier, som potensielt kan resultere i færre kapitalgevinster.	Kapitalgevinstdistribusjoner kan være hyppigere, noe som kan føre til potensielle skattemessige konsekvenser.	Skattebehandlingen avhenger av holdeperioden og individuelle skatteforhold.
Lederstil	Primært passiv forvaltning, med sikte på å gjenskape ytelsen til en underliggende indeks. Noen aktivt forvaltede ETF er også tilgjengelige.	Tilbyr både passive og aktivt administrerte alternativer.	Passivt eierskap uten aktiv forvaltning av investor.
Fleksibilitet	Egnet for ulike investeringsstrategier, inkludert passive, aktive, sektorspesifikke og tematiske.	Tilbyr ulike strategier, men kan kreve at investorer kjøper/selger aksjer på NAV.	Lar investorer velge spesifikke selskaper og sektorer for sine porteføljer.
Minimum investering	Ingen minimumsinvestering er nødvendig, noe som gjør ETFer tilgjengelige for investorer i alle størrelser.	Minimum investeringsbeløp kan variere fra fond til fond, noe som kan begrense tilgjengeligheten for enkelte investorer.	Ingen minimumsinvestering.
Åpenhet	Høy åpenhet med daglig avsløring av beholdninger lar investorer se nøyaktig hvilke eiendeler som holdes.	Beholdninger opplyses kvartalsvis.	Åpenhet avhenger av selskapets rapporteringspraksis.
Risikoeksponering	Gir eksponering mot spesifikke aktivaklasser, sektorer eller temaer, noe som muliggjør presis risikostyring.	Tilbyr eksponering mot aktivaklasser og sektorer, men ikke så detaljert som ETFer når det gjelder tematiske eller sektorspesifikke strategier.	Direkte eksponering for ytelse og risiko knyttet til et enkelt selskap.
Utbytte og inntekt	Kan tilby automatisk utbytte-reinvestering eller kontantutdeling.	Tilbyr vanligvis automatisk utbytte-reinvestering eller kontantfordelingsalternativer.	Motta utbytte direkte fra det enkelte selskap.
Investeringsmål	Egnet for ulike investeringsmål, inkludert inntektsgenerering, vekst og risikoreduksjon.	Imøtekomme ulike investeringsmål, inkludert inntekt, vekst og bevaring.	Kan stemme overens med langsiktige kapitalvekst, inntekt eller spekulative mål.

Valget mellom ETF-er, aksjefond og enkeltaksjer avhenger av individuelle finansielle mål, risikotoleranse og investeringspreferanser.

Mange investorer velger å bygge diversifiserte porteføljer ved å kombinere disse investeringsformene for å oppnå sine spesifikke mål.

Hvorfor velge ETF

ETF-er gir fleksibilitet og kan tjene ulike formål:

Investeringsstrategier

Investorer kan bruke ETF til et bredt spekter av investeringsstrategier, inkludert langsiktig investering, trading, inntektsgenerering og risikostyring.

Aktivaklasser

ETF-er dekker ulike aktivaklasser, blant annet aksjer, rentepapirer, råvarer, eiendom og alternative investeringer.

Spesialiserte strategier

En ETF kan tilpasses spesialiserte strategier som faktorinvesteringer, tematiske investeringer og bærekraftige investeringer.

Risikostyring

ETF kan brukes til risikostyring, for eksempel for å sikre seg mot markedsnedgang eller spesifikke risikoer.

Slik handler du ETF

Kjøp og salg av ETFer innebærer flere trinn, fra valg av kontoleverandør til utførelse av ordre.

Velg en meglerkonto
Før du kan handle ETF må du ha tilgang til en meglerkonto som tilbyr de ETFene du ønsker å investere i. Ulike meglerhus kan tilby ulike utvalg av ETFer. Ta hensyn til gebyrer som kurtasje og kontoføringsgebyrer. Noen meglerhus tilbyr kurtasjefrie ETF-handler, noe som kan spare deg for penger.
Undersøk og velg ETF
Gjør research for å finne ETF-er som passer til dine investeringsmål og din risikotoleranse. Sammenlign kostnadsandelen for ulike ETF-er, ettersom lavere kostnader kan gi høyere avkastning over tid. Meglerhuset ditt bør tilby analyseverktøy og ressurser som kan hjelpe deg med å analysere ETF-er og ta informerte beslutninger.
Legg inn en ordre
Kjøp eller selg ETF-aksjer via meglerkontoen din.
Allokering av aktiva
Bygg en diversifisert portefølje ved å velge ETF-er fra ulike aktivaklasser, for eksempel aksjer, rentepapirer, råvarer og land/regioner.
Overvåk og administrer investeringene dine
Gjennomgå porteføljen med jevne mellomrom for å sikre at den er i tråd med dine investeringsmål og din risikotoleranse. Balanser om nødvendig for å opprettholde den ønskede aktivaallokeringen.
Hold deg informert
Følg med på nyheter og hendelser som kan påvirke ETF-ene du eier. Markedsforhold, økonomiske data og geopolitiske hendelser kan alle påvirke investeringsresultatet.
Reinvestering av inntekter
Bestem deg for om du vil reinvestere utbyttet og inntektene som ETFene dine genererer, eller om du vil motta dem som kontanter. Mange meglerkontoer har mulighet for automatisk reinvestering av utbytte.
Skattemessige hensyn
Vær oppmerksom på de skattemessige konsekvensene av å kjøpe og selge ETFer. Kapitalgevinster og -tap kan få skattemessige konsekvenser, og skatteeffektive handelsstrategier kan bidra til å minimere skatten.

Husk at det er forbundet med risiko å investere i ETFer, og at det er viktig å gjøre grundige undersøkelser basert på din individuelle økonomiske situasjon før du tar investeringsbeslutninger.

Evaluering av ETF-er

Når du vurderer å investere i ETF-er, er det viktig å gjøre grundige undersøkelser for å velge fond som er i tråd med dine investeringsmål og din risikotoleranse.

Her er noen viktige faktorer du bør ta hensyn til når du vurderer ETF-er:

UtgiftsforholdSporingsfeilLikviditetUnderliggende beholdningerLeverandørens omdømme

Utgiftsforhold

Representerer de årlige driftskostnadene til en ETF uttrykt som en prosentandel av fondets forvaltningskapital. Ettersom disse utgiftene trekkes fra fondets avkastning, kan høyere utgiftsandeler redusere den langsiktige avkastningen betydelig, så det er viktig å sammenligne utgiftsandelene for lignende ETF-er.

Sporingsfeil

Måler avviket mellom en ETFs avkastning og den underliggende indeksen. Lavere tracking error indikerer at ETF-en gjenspeiler utviklingen til referanseindeksen, noe som gjør den til et mer pålitelig investeringsinstrument for å følge spesifikke markedssegmenter.

Likviditet

Det er enkelt å kjøpe eller selge ETF-aksjer på annenhåndsmarkedet uten at det påvirker markedsprisen i vesentlig grad. Høy likviditet muliggjør effektiv handel og sikrer at investorer kan gå inn i eller ut av posisjoner til rimelige markedspriser. Høyere handelsvolumer indikerer vanligvis høyere likviditet og mindre spread mellom kjøps- og salgskurs, noe som reduserer transaksjonskostnadene.

Underliggende beholdninger

Det er avgjørende å forstå de underliggende beholdningene i en ETF for å kunne vurdere dens eksponering mot spesifikke sektorer, bransjer eller aktivaklasser. Ulike ETF-er kan følge det samme markedssegmentet, men bruke ulike indeksmetoder. Du bør gå gjennom ETF-enes prospekt og beholdningsinformasjon for å sikre at de samsvarer med og oppfyller dine investeringsbehov.

Leverandørens omdømme

ETF-leverandørens omdømme og troverdighet er viktige faktorer når man vurderer ETF-er. Etablerte og velrenommerte leverandører tilbyr vanligvis større åpenhet, investorstøtte og overholdelse av beste praksis innen fondsforvaltning.

Ved å vurdere disse faktorene nøye og gjennomføre en omfattende due diligence, kan investorer ta informerte beslutninger når de velger ETF-er.

Eksempler på ETF-er

Kjente og hyppig omsatte ETF-er inkluderer:

SPDR S&P 500 ETF (SPY): Følger utviklingen til S&P 500-indeksen.
Invesco QQQ Trust (QQQ): Følger utviklingen til NASDAQ-100-indeksen.
Vanguard Total Stock Market ETF (VTI): Gir eksponering mot hele det amerikanske aksjemarkedet.

Fordeler og ulemper med ETF-er

Fordeler

Diversifisering
Likviditet
Lavere kostnader
Åpenhet
Fleksibilitet
Intradag-handel
Reinvestering av utbytte

Ulemper

Markedsrisiko
Sporingsfeil
Skattehensyn
Kostnader og gebyrer
Likviditetsrisiko
Kompleksitet
Markedstiming

Konklusjon

Børshandlede fond gir investorer en allsidig og kostnadseffektiv måte å bygge opp diversifiserte porteføljer og følge ulike investeringsstrategier på.

Det er viktig å forstå hvilke typer, fordeler og risikoer som er forbundet med ETF-er for å kunne ta informerte investeringsbeslutninger.

Gjør alltid grundige undersøkelser og vurder dine økonomiske mål og din risikotoleranse før du investerer i ETF-er.

Ofte stilte spørsmål

Hva er et børshandlet fond, enkelt sagt?

Er ETF-er en god investering?

Er en ETF bedre enn en aksje?

Er ETF-er bedre enn aksjefond?

Referanser

How do ETFs work? (Ft)

Nicole Willing

Teknologiskribent

Nicole Willing har to tiårs erfaring med å skrive og redigere innhold om teknologi og finans. Hun har utviklet ekspertise i å dekke råvare-, aksje- og kryptovalutamarkedene, samt de nyeste trendene i hele teknologisektoren, fra halvledere til elektriske kjøretøy. Hennes bakgrunn fra rapportering om utviklingen innen telekomnettverksutstyr og -tjenester og industriell metallproduksjon gir henne et unikt perspektiv på konvergensen mellom tingenes internett-teknologi og produksjon.

Alle innlegg av Nicole Willing