Børshandlede fond (ETF)

Hvorfor oss?

Hva er et børsnotert fond (ETF)?

Et børsnotert, eller handlet, fond – på engelsk Exchange-Traded-Fund derav forkortelsen ETF, er en type fond som investerer i en portefølje av aktiva. For eksempel en aksjeindeks, en sektor eller en råvare. Andelene som representerer eierskap i porteføljen, omsettes på børser slik at investorene kan kjøpe og selge dem på samme måte som enkeltaksjer.

Dette skiller seg fra aksjefond – som prises og omsettes på slutten av dagen – og gir tradere og investorer tilgang til markedene gjennom hele handelsdagen for å gå inn og ut av posisjoner.

Børshandlede fond (ETF) er en populær måte for individuelle tradere og investorer å eksponere seg mot aksjemarkedet på. Disse finansielle instrumentene er en praktisk måte å investere i en diversifisert portefølje av aktiva på, og gir fordeler som god likviditet, porteføljediversifisering og kostnadseffektivitet.

Hvordan fungerer ETF?

Børshandlede fond samler investorenes penger for å kjøpe en diversifisert portefølje av underliggende aktiva. Disse aktivaene oppbevares i en trust, og ETF-andelene representerer eierskap i denne trusten.

Kjernen i hvordan ETF fungerer, er opprettelses- og innløsningsprosessen, som sørger for at fondets markedspris er i tråd med fondets netto aktivaverdi (NAV).

Store finansinstitusjoner, ofte kalt autoriserte deltakere (AP-er), oppretter nye ETF-andeler ved å sette sammen kurver av verdipapirer som samsvarer med referanseindeksens sammensetning. De autoriserte deltakerne bytter denne kurven med ETF-utstederen, vanligvis et ETF-forvaltningsselskap, mot et bestemt antall andeler.

AP-er kan også innløse ETF-andeler ved å returnere dem til utstederen i bytte mot de underliggende verdipapirene. Dette bidrar til å opprettholde ETFs NAV og sikrer at markedsprisen holder seg nær NAV.

Markedskursen på ETF-er svinger i løpet av handelsdagen basert på tilbud og etterspørsel, investorstemning og handelsaktivitet. Når en kurs avviker fra NAV, går AP-ene inn og kjøper eller selger andeler og den underliggende kurven av verdipapirer for å bringe markedskursen tilbake på linje med NAV.

De fleste ETF er utformet for å følge utviklingen til en underliggende indeks eller referanseindeks, for eksempel S&P 500 eller en obligasjonsindeks.

Forvaltningsselskapet konstruerer en portefølje av aktiva (aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer) som gjenspeiler sammensetningen av den valgte indeksen, og rebalanserer porteføljen med jevne mellomrom for å gjenspeile endringer i indeksen, for eksempel ved å legge til eller fjerne verdipapirer.

Hvor mye en ETFs avkastning avviker fra avkastningen til den underliggende indeksen, kalles tracking error. Dette påvirkes av faktorer som utgifter, handelskostnader og porteføljeforvaltningsbeslutninger.

ETF-er som genererer utbytte og andre inntekter fra de underliggende verdipapirene, gir avkastningen videre til aksjonærene i form av kontantutdelinger eller reinvesteringer i fondet.

Hva er forskjellen mellom ETFer, aksjefond og aksjer?

Aspekt ETF Aksjefond Individuelle aksjer
Struktur Et åpent investeringsselskap med aksjer som representerer eierskap i en portefølje av eiendeler. Et åpent investeringsselskap som samler penger fra flere investorer for å investere i en diversifisert portefølje av eiendeler. Eierskap i et bestemt selskap med aksjer som representerer en andel i det selskapet.
Handel Handles på børser gjennom hele handelsdagen til markedspriser. Priset og handlet ved slutten av handelsdagen til netto aktivaverdi (NAV). Handles på børser gjennom hele handelsdagen til markedspriser.
Diversifisering Gir umiddelbar diversifisering ved å holde en kurv med eiendeler i ett enkelt verdipapir. Tilbyr diversifisering gjennom en portefølje av eiendeler, men investorer må kanskje kjøpe flere fond for bredere diversifisering. Representerer eierskap i et enkelt selskap, så diversifisering avhenger av å eie flere selskapsaksjer.
Likviditet Høy likviditet, som gir intradagshandel og rask tilgang til midler. Vanligvis mindre likvid på grunn av prising ved slutten av dagen, noe som begrenser intradagshandel. Høy likviditet, forenkler intradagshandel og enkel tilgang til midler.
Utgiftsforhold Vanligvis lavere kostnadsforhold sammenlignet med aksjefond. Utgiftsforhold kan variere, men kan være høyere enn ETF. Ingen utgiftsforhold, men kan ha meglerprovisjoner og gebyrer.
Skatteeffektivitet Skatteeffektiv på grunn av opprettelse og innløsningsprosess i naturalier, som potensielt kan resultere i færre kapitalgevinster. Kapitalgevinstdistribusjoner kan være hyppigere, noe som kan føre til potensielle skattemessige konsekvenser. Skattebehandlingen avhenger av holdeperioden og individuelle skatteforhold.
Lederstil Primært passiv forvaltning, med sikte på å gjenskape ytelsen til en underliggende indeks. Noen aktivt forvaltede ETF er også tilgjengelige. Tilbyr både passive og aktivt administrerte alternativer. Passivt eierskap uten aktiv forvaltning av investor.
Fleksibilitet Egnet for ulike investeringsstrategier, inkludert passive, aktive, sektorspesifikke og tematiske. Tilbyr ulike strategier, men kan kreve at investorer kjøper/selger aksjer på NAV. Lar investorer velge spesifikke selskaper og sektorer for sine porteføljer.
Minimum investering Ingen minimumsinvestering er nødvendig, noe som gjør ETFer tilgjengelige for investorer i alle størrelser. Minimum investeringsbeløp kan variere fra fond til fond, noe som kan begrense tilgjengeligheten for enkelte investorer. Ingen minimumsinvestering.
Åpenhet Høy åpenhet med daglig avsløring av beholdninger lar investorer se nøyaktig hvilke eiendeler som holdes. Beholdninger opplyses kvartalsvis. Åpenhet avhenger av selskapets rapporteringspraksis.
Risikoeksponering Gir eksponering mot spesifikke aktivaklasser, sektorer eller temaer, noe som muliggjør presis risikostyring. Tilbyr eksponering mot aktivaklasser og sektorer, men ikke så detaljert som ETFer når det gjelder tematiske eller sektorspesifikke strategier. Direkte eksponering for ytelse og risiko knyttet til et enkelt selskap.
Utbytte og inntekt Kan tilby automatisk utbytte-reinvestering eller kontantutdeling. Tilbyr vanligvis automatisk utbytte-reinvestering eller kontantfordelingsalternativer. Motta utbytte direkte fra det enkelte selskap.
Investeringsmål Egnet for ulike investeringsmål, inkludert inntektsgenerering, vekst og risikoreduksjon. Imøtekomme ulike investeringsmål, inkludert inntekt, vekst og bevaring. Kan stemme overens med langsiktige kapitalvekst, inntekt eller spekulative mål.

Valget mellom ETF, aksjefond og enkeltaksjer avhenger av individuelle finansielle mål, risikotoleranse og investeringspreferanser.

Mange investorer velger å bygge diversifiserte porteføljer ved å kombinere disse investeringsinstrumentene for å nå sine spesifikke mål.

Hvorfor velge ETF

ETF-er gir fleksibilitet og kan tjene ulike formål:

  • Investeringsstrategier: Investorer kan bruke ETF til et bredt spekter av investeringsstrategier, inkludert langsiktig investering, trading, inntektsgenerering og risikostyring.
  • Aktivaklasser: ETF-er dekker ulike aktivaklasser, blant annet aksjer, rentepapirer, råvarer, eiendom og alternative investeringer.
  • Spesialiserte strategier: En ETF kan tilpasses spesialiserte strategier som faktorinvesteringer, tematiske investeringer og bærekraftige investeringer.
  • Risikostyring: ETF kan brukes til risikostyring, for eksempel for å sikre seg mot markedsnedgang eller spesifikke risikoer.

Ulike typer av ETF

Det finnes ulike typer børshandlede fond, som alle er utviklet for å ivareta ulike investeringsmål og aktivaklasser.

ETF-type og eksempler Kjennetegn
ETF for aksjer Målet er å gjenskape avkastningen til en portefølje av aksjer. Tilby investorer eksponering mot et bredt marked eller spesifikke bransjer og sektorer i markedet.
  • Indeks ETFer
Sporer ytelsen til indekser som S&P 500, Dow Jones Industrial Average eller NASDAQ.
  • Sektor-ETFer
Fokuser på spesifikke bransjer eller sektorer av økonomien, for eksempel teknologi, helsevesen, finans eller energi.
Strategiske ETF Legger vekt på aksjer med spesifikke egenskaper.
  • Utbytte-ETFer
Fokuser på selskaper som betaler høyt og/eller voksende utbytte.
  • ETFer med lik vekt
Gir hver beholdning i porteføljen lik vekting for å gi balansert eksponering.
  • Vekst-ETFer
Invester i selskaper med sterkt potensial for inntektsvekst.
  • Lav volatilitet/risikovektede ETFer
Invester i aksjer med lav volatilitet, som typisk har relativt stabile aksjekurser og avkastning over gjennomsnittet.
  • Verdi ETFer
Målrett mot undervurderte aksjer med lavere pris-til-inntektsforhold.
ETF med fast inntekt Investerer i ulike typer obligasjoner og andre gjeldspapirer, og gir inntekter og stabilitet til investorer.
  • “Treasury Bond” ETFer
Invester i amerikanske statsutstedte statsobligasjoner for vanlig inntekt.
  • “Corporate Bond” ETFer
Hold obligasjoner utstedt av selskaper, og tilbyr potensielt høyere avkastning enn statsobligasjoner, men med høyere kredittrisiko.
  • “Municipal Bond” ETF
Invester i obligasjoner utstedt av statlige og lokale myndigheter, noe som gir skattefordeler for noen investorer.
Råvare-ETF Gir eksponering mot fysiske råvarer som gull, sølv, olje og landbruksprodukter til investorer for å spekulere i råvarepriser eller sikre seg mot inflasjon.
  • Gull-ETFer
Hold en fysisk gullbarre, slik at investorer kan spore prisen på gull uten å eie det fysiske metallet.
  • Olje-ETFer
Spor prisen på råolje for spekulative formål og sikring mot svingninger i energipriser.
  • Landbruks-ETFer
Invester i landbruksvarer som hvete, mais eller soyabønner, og tilbyr eksponering mot landbrukssektoren.
Internasjonale ETF Tilbyr eksponering mot utenlandske markeder og eiendeler, slik at investorer kan diversifisere porteføljene sine globalt og utnytte internasjonale vekstmuligheter.
  • Globale ETFer
Invester i selskaper fra forskjellige land over hele verden, og gir bred internasjonal eksponering.
  • Lands-ETFer
Fokuser på et enkelt lands aksjemarked.
  • Region-ETFer
Dekker spesifikke geografiske regioner, for eksempel Europa, Asia-Stillehavet eller fremvoksende markeder.
Valuta ETFer Tilby investorer eksponering mot valutamarkeder for en enkelt valuta eller en kurv med valutaer.
Spesialitet og tematiske ETFer Målrettet spesifikke temaer, trender eller nisjemarkeder. De er designet for investorer som ønsker å tilpasse sine porteføljer med bestemte ideer eller utviklinger.
  • Kunstig intelligens ETFer
Gi eksponering til selskaper som utvikler AI-teknologier og -applikasjoner.
  • Blockchain/Kryptovaluta ETFer
Tilby investorer eksponering mot blokkjede-miners og utviklere eller kryptovalutaer uten å måtte eie mynter eller tokens.
  • Cloud Technology ETFer
Målrettt mot selskaper som er aktive i å utvikle eller levere skyteknologi.
  • Cybersikkerhet ETFer
Invester i selskaper som er engasjert i å beskytte digitale data og nettverk mot cybertrusler.
  • Robotikk og automatisering ETFer
Fokus på selskaper som utvikler teknologi innen feltene automasjon og robotikk.

Slik handler du ETF

Kjøp og salg av ETFer innebærer flere trinn, fra valg av kontoleverandør til utførelse av ordre.

Trinn 1. Velg en meglerkonto

Før du kan handle ETF må du ha tilgang til en meglerkonto som tilbyr de ETFene du ønsker å investere i. Ulike meglerhus kan tilby ulike utvalg av ETFer. Ta hensyn til gebyrer som kurtasje og kontoføringsgebyrer. Noen meglerhus tilbyr kurtasjefrie ETF-handler, noe som kan spare deg for penger.

Trinn 2. Undersøk og velg ETF

Gjør research for å finne ETF-er som passer til dine investeringsmål og din risikotoleranse. Sammenlign kostnadsandelen for ulike ETF-er, ettersom lavere kostnader kan gi høyere avkastning over tid. Meglerhuset ditt bør tilby analyseverktøy og ressurser som kan hjelpe deg med å analysere ETF-er og ta informerte beslutninger.

Trinn 3. Legg inn en ordre

Kjøp eller selg ETF-aksjer via meglerkontoen din.

Trinn 4. Allokering av aktiva

Bygg en diversifisert portefølje ved å velge ETF-er fra ulike aktivaklasser, for eksempel aksjer, rentepapirer, råvarer og land/regioner.

Trinn 5. Overvåk og administrer investeringene dine

Gjennomgå porteføljen med jevne mellomrom for å sikre at den er i tråd med dine investeringsmål og din risikotoleranse. Balanser om nødvendig for å opprettholde den ønskede aktivaallokeringen.

Trinn 6. Hold deg informert

Følg med på nyheter og hendelser som kan påvirke ETF-ene du eier. Markedsforhold, økonomiske data og geopolitiske hendelser kan alle påvirke investeringsresultatet.

Trinn 7. Reinvestering av inntekter

Bestem deg for om du vil reinvestere utbyttet og inntektene som ETFene dine genererer, eller om du vil motta dem som kontanter. Mange meglerkontoer har mulighet for automatisk reinvestering av utbytte.

Trinn 8. Skattemessige hensyn

Vær oppmerksom på de skattemessige konsekvensene av å kjøpe og selge ETFer. Kapitalgevinster og -tap kan få skattemessige konsekvenser, og skatteeffektive handelsstrategier kan bidra til å minimere skatten.

Husk at det er forbundet med risiko å investere i ETFer, og at det er viktig å gjøre grundige undersøkelser basert på din individuelle økonomiske situasjon før du tar investeringsbeslutninger.

Fordeler med ETF investeringer

Fordeler Beskrivelse
Diversifisering ETFer tilbyr umiddelbar porteføljediversifisering ved å holde en kurv med eiendeler som aksjer, obligasjoner, valutaer eller råvarer og bærer mindre risiko enn å handle individuelle aksjer
Likviditet ETF handles på børser gjennom hele handelsdagen, noe som gir høy likviditet og fleksibilitet for kjøp og salg.
Lavere kostnader ETF tilbyr vanligvis lavere utgiftsforhold enn tradisjonelle verdipapirfond, noe som reduserer virkningen av gebyrer på avkastningen.
Åpenhet ETFer avslører sine beholdninger daglig, slik at investorer kan se nøyaktig hvilke eiendeler de eier i fondet.
Fleksibilitet ETFer kan brukes til ulike investeringsstrategier, inkludert handel, langsiktig investering eller inntektsgenerering.
Intradagshandel ETFer kan kjøpes eller selges i markedstiden til markedspriser, noe som gir muligheter for intradagshandelsstrategier.
Reinvestering av utbytte Mange ETFer tilbyr automatisk utbytte-reinvestering, og hjelper investorer med å vokse sine beholdninger over tid.

Ulemper med ETF investeringer

Ulemper Beskrivelse
Market risk ETF-priser er underlagt markedssvingninger, og investorer kan oppleve tap.
Sporingsfeil Noen ETFer kan ikke replikere ytelsen til deres underliggende indeks perfekt, noe som fører til sporingsfeil.
Skattemessige hensyn Gevinster fra handel med ETF kan ha skattemessige implikasjoner, og investorer bør være klar over potensielle skattemessige konsekvenser.
Kostnader og gebyrer Selv om de generelt er kostnadseffektive, har noen ETFer høye utgiftsforhold og handelsprovisjoner som kan akkumuleres over tid.
Likviditetsrisiko ETFer med lavere handelsvolum kan ha bredere “bid-ask”-spreader, noe som potensielt kan påvirke utførelsesprisene.
Kompleksitet Noen spesialiserte eller belånte ETFer kan være komplekse og passer kanskje ikke for alle investorer.
Markeds timing Investorer som handler ETFer ofte kan være utsatt for markedstidsfeil og overhandel.

ETFs historie

ETF-er oppstod tidlig på 1990-tallet da SPDR S&P 500 ETF Trust (SPY) ble introdusert. SPY ETF, som ble lansert av State Street Global Advisors i januar 1993, regnes ofte som bransjens pioner.

Den følger utviklingen til den amerikanske aksjeindeksen S&P 500, en av de mest fulgte aksjeindeksene i verden, og er fortsatt en av de mest omsatte ETFene.

Siden den gang har ETF-bransjen ekspandert og tilbyr nå et bredt spekter av investeringsalternativer.

De første årene fikk ETFer langsomt fotfeste etter hvert som investorer og finansinstitusjoner brukte tid på å sette seg inn i hvordan de kunne bruke denne nye investeringsformen. En av hovedfordelene var muligheten til å tilby investorer eksponering mot et bredt marked eller spesifikke sektorer med lave kostnader sammenlignet med tradisjonelle aksjefond.

Etter hvert som ETFer ble stadig mer populære, begynte fondsforvaltere å lansere en rekke nye ETFer med ulike mål, for eksempel sektor- og bransje-, råvare- og rente-ETFer.

Bransjen fortsatte å vokse på begynnelsen av 2000-tallet, og innovasjoner innen ETFer utvidet omfanget til å omfatte ulike typer investeringer, for eksempel aktivt forvaltede ETFer som lar fondsforvalterne ta investeringsbeslutninger i stedet for bare å implementere passive indeksstrategier.

ETFer med giring og invers giring ble populære verktøy for tradere som ønsket å tjene på kortsiktig markedsvolatilitet.

Finanskrisen i 2008 satte søkelyset på fordelene med ETFer, som likviditet og transparens, og de ble mer attraktive for institusjonelle og private investorer som ønsket tryggere og mer effektive investeringsalternativer.

ETFbransjen ble stadig mer populær, og den raske veksten førte til at forvaltningskapitalen (AUM) nådde billioner av dollar.

ETF leverandørene lanserer jevnlig nye produkter, som for eksempel ETF er for samfunnsansvar og ETFer for kryptovaluta, og forvalter aktivt tematiske fond for å imøtekomme nye investorpreferanser og markedstrender.

Konkludert

Børshandlede fond gir investorer en allsidig og kostnadseffektiv måte å bygge diversifiserte porteføljer og følge ulike investeringsstrategier på.

For å kunne ta informerte investeringsbeslutninger er det viktig å forstå hvilke typer ETF-er det finnes, hvilke fordeler og risikoer som er forbundet med dem.

Gjør alltid grundige undersøkelser og vurder dine økonomiske mål og din risikotoleranse før du investerer i ETF-er.

Relaterte begreper

Nicole Willing
Technology Journalist
Nicole Willing
Teknologiskribent

Nicole Willing har to tiårs erfaring med å skrive og redigere innhold om teknologi og finans. Hun har utviklet ekspertise i å dekke råvare-, aksje- og kryptovalutamarkedene, samt de nyeste trendene i hele teknologisektoren, fra halvledere til elektriske kjøretøy. Hennes bakgrunn fra rapportering om utviklingen innen telekomnettverksutstyr og -tjenester og industriell metallproduksjon gir henne et unikt perspektiv på konvergensen mellom tingenes internett-teknologi og produksjon.