Hva er desentralisering?
Desentralisering er overføring av makt, myndighet, kontroll og beslutningstaking fra sentraliserte enheter til et større distribuert nettverk.
Desentraliserte nettverk har som mål å skape et tillitsløst system der tillitsnivået mellom nettverksdeltakerne er minimalt. Et tillitsløst system fremmes ved å fordele beslutningstaking og ressurser mellom mange deltakere. På den måten unngår man risikoen for at et lite antall dårlige aktører tar kontroll over nettverket.
Desentralisering er et komplekst og mangefasettert konsept, og kan komme i ulike former:
- Politisk desentralisering fremmer større deltakelse for å gi beslutningsmyndighet til befolkningen. Demokrati er for eksempel et desentralisert politisk system.
- Administrativ desentralisering tar sikte på å fordele myndighet, ansvar og økonomiske ressurser.
- Finanspolitisk desentralisering fokuserer på økonomisk bærekraft og desentralisering via selvfinansiering, skatter, avgifter, lån med mer.
- Økonomisk desentralisering fremmer økonomisk liberalisering og markedsutviklingspolitikk som gir ressurser og ansvar, for eksempel beslutningsmakt, til flere markedsaktører i stedet for en enkelt sentralisert enhet.
Her vil vi fokusere på definisjonen av desentralisering i blokkjeder og kryptovalutaer.
Hva betyr desentralisering i blokkjeder?
Desentralisering er en kjernefilosofi i blokkjede- og kryptovalutaverdenen. For å lære hvorfor desentralisering er viktig for offentlige blokkjeder og kryptovalutaer, må vi først forstå hvorfor Bitcoin ble opprettet.
Bitcoin er det eldste og mest verdifulle offentlige blokkjedenettverket i verden. Det ble opprettet av pseudonymet Satoshi Nakamoto for å være et desentralisert peer-to-peer (P2P)-betalingsnettverk drevet av blokkjedeteknologi. Bitcoin-hvitboken ble utgitt i oktober 2008, midt i en lavkonjunktur der bankene fikk skylden for å ha gitt ut og ompakket subprimelån.
Brukere kan overføre penger og foreta betalinger uten å gå gjennom en finansinstitusjon via Bitcoin-nettverket. Blokkjeden eies eller drives ikke av én enkelt enhet. Den holdes desentralisert via et nettverk av operatører som kalles “miners” eller “utvinnere”, som driver nettverket ved å behandle og validere transaksjoner.
Det er ingen rekrutteringsprosess for å bli miner. Alle som har Bitcoin-maskinvare og driftsmidler (for det meste til å betale for strøm), kan velge å bli utvinner.
Kjerneprinsippene for desentralisering – autonomi, åpenhet, sensurresistens og personvern – er kjernen i Bitcoin, Ethereum og de fleste andre offentlige blokkjeder. Disse offentlige blokkjedene fungerer som åpne nettverk. Alle med en internettforbindelse kan få tilgang til nettverket og økosystemet av applikasjoner som er bygget på dem.
Hvordan oppnår offentlige blokkjeder desentralisering?
Offentlige blokkjedenettverk har som mål å holde driften desentralisert via:
- Distribuerte nettverk: Bitcoin og Ethereum fungerer som distribuerte nettverk der informasjon og oppgaver deles på tvers av flere noder eller deltakere. Nettverket av noder som kjører samtidig, sørger for at blokkjeden forblir desentralisert, sikker og motstandsdyktig mot enkeltfeil.
- Peer-to-Peer-arkitektur (P2P): Offentlige blokkjeder bruker en P2P-arkitektur som gjør det mulig for deltakerne å kommunisere og samhandle direkte med hverandre. Den peer-drevne tilnærmingen eliminerer avhengigheten av sentraliserte enheter som leverandører av nettjenester.
- Autonomi og myndiggjøring: Offentlige blokkjeder fremmer desentralisering ved å gi brukerne selvstendighet og kontroll over egne eiendeler og data. Brukerne trenger for eksempel ikke en bankkonto for å lagre kryptovalutaene sine, de trenger ikke å oppgi personopplysninger for å bruke desentraliserte applikasjoner, de kan velge å være anonyme, og blokkjedetransaksjoner er transparente, slik at alle kan verifisere gyldigheten av transaksjonene.
Desentralisert finans (DeFi)
Desentralisert finans (DeFi) er et revolusjonerende bruksområde for blokkjedeteknologi som tar sikte på å snu opp ned på tradisjonelle finanssystemer. Målet er å utvide bruken av desentraliserte offentlige blokkjeder utover peer-to-peer-betalinger. Ved å utnytte smartkontraktsteknologi kan brukerne nå utføre en rekke finansielle handlinger, for eksempel å sette inn penger for å tjene renter, låne og låne ut penger og mer på offentlige blokkjedenettverk.
Ethereum var først ute med teknologien som muliggjorde DeFi – smartkontrakter. Dette er selvkjørende dataprogrammer som utviklere bruker til å lansere tokens, opprette NFT-er og å skape desentraliserte applikasjoner (dApps) som opererer autonomt. Disse applikasjonene fungerer etter prinsippene om gjennomsiktighet, uforanderlighet og pålitelighet, noe som gir brukerne full kontroll over sine midler og økonomiske aktiviteter.
Med DeFi trenger ikke brukerne å gå gjennom kredittverifikasjoner og andre omstendelige formaliteter for å ta opp lån. Utenlandske pengeoverføringer gjøres raskt og enkelt, ettersom brukerne ikke trenger å være avhengige av et nettverk av individuelle banker og betalingssystemer for å sende og motta penger. Handel med kryptovalutaer gjøres tilgjengelig døgnet rundt via desentraliserte børser (DEX).
Definisjon av desentralisering: Sentralisert vs. desentralisert
Sentraliserte systemer | Desentraliserte systemer | |
Kontroll | Kontrollert av en enkelt sentralisert enhet | Kontroll fordelt på flere deltakere |
Beslutningstaking | En sentralisert enhet tar alle beslutninger | Beslutninger tas gjennom konsensus, ofte oppnådd via stemmegivning |
Transparens | Ofte begrenset | Åpen |
Sikkerhet | Avhengig av sentralisert myndighet | Sikkerheten opprettholdes via kryptografiske algoritmer, spillteori, konsensusmekanismer |
Et enkelt feilpunkt | Sårbar for et enkelt feilpunkt | Motstandsdyktig mot enkeltpunkter av svikt på grunn av distribuert natur |
Tillit | Brukere er avhengige av påliteligheten til den sentraliserte enheten | Verifiserbart, tillitsløst system |
Skalerbarhet | Sentraliserte nettverk kan skalere raskere enn desentraliserte nettverk på grunn av raskere beslutningstaking og maktsentralisering | Skalerbarhet kan lide med desentralisering som en topp prioritet |
Innovasjon | Avhenger av den sentraliserte enheten | Åpne nettverk fremmer deltakelse og innovasjon |
Ulemper ved desentralisering
- Begrenset skalerbarhet: Desentraliserte systemer kan ha begrensninger i skalerbarheten på grunn av det større antallet deltakere som trengs for å bidra til beslutningsprosessen. Behovet for å oppnå konsensus blant alle nettverksdeltakerne kan også bremse forslag til forbedringer av skalerbarheten.
- Koordineringskompleksitet: Et åpent og mangfoldig nettverk med tusenvis av anonyme deltakere kan finne det vanskelig å koordinere og komme til enighet om ulike saker.
- Brukeransvar: Blockchain-brukere forventes å være ansvarlige for å sikre eiendelene sine, forvalte sine private nøkler og beskytte seg mot hacking og tyveri. Ingen kan hjelpe til hvis en privat nøkkel kommer på avveie.
- Sikkerhetsrisiko: Desentraliserte systemer har ikke myndighetstilsyn, noe som kan gjøre brukerne sårbare.
- Styring: Det er vanskelig å oppnå total desentralisering på grunn av kompleksiteten ved å oppnå desentralisert styring.
Oppsummering
Ideen om hvordan man oppnår desentralisering via offentlige blokkjeder og kryptovalutaer har blitt innprentet i hodene våre i løpet av det siste tiåret.
Likevel er desentralisering er et komplekst konsept. Selv de største offentlige blokkjedene, som Bitcoin og Ethereum, står overfor spørsmål om hvor desentraliserte de er. Offentlige blokkjeder fortsatt må takle dilemmaet mellom å velge masseskala eller ekte desentralisering.