DEX – Desentralisert børs

Desentraliserte børser (DEX) er viktige i kryptomarkedet og DeFi. De tillater peer-to-peer-transaksjoner uten mellommann, i motsetning til sentraliserte børser (CEX). Denne artikkelen ser på hva DEX er, hvordan de fungerer, og deres fordeler og ulemper.

Hva er en desentralisert børs (DEX)?

En desentralisert børs, på engelsk Decentralized Exchange, forkortet til DEX, er en markedsplass som kjører på en blokkjede og muliggjør peer-to-peer-transaksjoner (P2P) direkte mellom kryptovalutahandlere. DEX-er fungerer uten depot og uten behov for en depotmottaker eller et sentralisert mellomledd – som meglere eller banker – for å forenkle overføring og oppbevaring av midler.

De første populære DEX-ene, som Uniswap og SushiSwap, kjørte på Ethereum sin blokkjede. Nå finnes det imidlertid ulike DEX på alle de store blokkjedene, for eksempel PancakeSwap på Binances BNB-blokkjede.

DEX-er er en sentral del av det voksende desentraliserte finansmarkedet (DeFi), som tilbyr blokkjedebaserte finansielle tjenester til brukere som kobler sine kompatible kryptovaluta-lommebøker til apper og tjenester.

Hvordan fungerer en DEX?

Desentraliserte børser har fått økt oppmerksomhet etter at flere fremtredende CEX-er, som FTX og BlockFi, kollapset i 2022. Men hvordan skiller de seg fra hverandre?

Sentraliserte børser, engelsk Centralized Exchanges (CEX), som Binance og Coinbase bruker interne matchingsmotorer fra sentrale databaser kontrollert av børsoperatøren. En desentralisert børs derimot kjører selvutførende smartkontrakter som registrerer og gjør opp transaksjoner direkte på blokkjeden.

DEX-er bruker algoritmer til å spore prisene på kryptovalutaer opp mot hverandre og bruker likviditetsbasseng – “liqudity pools” for å forenkle handler. Brukerne kan låse myntene eller tokensene sine i disse poolene for å gi DEX-en likviditet til transaksjonene i bytte mot belønning – på samme måte som renter på sparekontoer.

CEX-er bruker en mellommann for å klarere handler, slik at brukerne må overføre kryptovalutaene sine fra sin personlige e-lommebok til en konto som eies av børsen for å kunne handle. DEX-er har en ikke-forvaringsbasert tilnærming, der brukerne beholder full kontroll over midlene sine i sine egne lommebøker.

Desentraliserte børser tillater kun handel mellom kryptovalutaer, i motsetning til CEX-er som også tillater tradere å veksle penger mellom kryptovalutaer og fiat-valutaer. De mangler også en del av den avanserte funksjonaliteten som CEX-er har, for eksempel limit-ordrer, marginhandel og tokens med gearing.

DEX-er opprettes vanligvis ved hjelp av åpen kildekode, som andre utviklere kan bruke til å bygge komplementære apper eller alternative børser. PancakeSwap-børsen ble for eksempel bygget ved hjelp av åpen kildekode fra UniSwap.

DEX-er vs. CEX-er

Ulike DEX typer

Desentraliserte børser kan fungere på flere måter, med ulike nivåer av desentralisering, skalerbarhet og funksjonalitet.
De vanligste formene er DEX-er med ordrebok, automatiserte market makers (AMM-er) og DEX-aggregatorer.

DEX med ordrebok

En ordrebok er en liste over åpne kjøps- og salgsordrer i et marked som børsene bruker til å matche ordrer og utføre handler.

Ordrebøker krever høy transaksjonsgjennomstrømning. Derfor har DEX-er som opererer helt on-chain blitt mer gjennomførbare med innføringen av Layer-2 blockchain-protokoller som ZK-rollups og lanseringen av blockchain med høyere gjennomstrømning.

Populære eksempler på DEXer med ordrebok er dYdX, 0x, Loopring DEX og Serum.

Automatiserte markedsmeglere (AMM)

AMM-er er den vanligste typen DEX, ettersom de muliggjør umiddelbar og desentralisert likviditet og, ofte, opprettelse av markeder uten tillatelse. I stedet for en ordrebok bruker AMM-er likviditetsbassenger som gjør det mulig for tradere å bytte tokens til priser som bestemmes av en smartkontrakt. Algoritmen kan alltid sette en pris mellom tokens basert på andelen tokens i poolen.

Mens en DEX med ordrebok krever at kjøpere og selgere må vente på at ordrene deres skal matche for å kunne utføre en handel, kan AMM-er tilby likviditet til tokens og par som handles sjeldnere. Likviditetsleverandører får insentiver til å tilby tokens til poolene ved å tjene passive inntekter fra handelsavgiftene.

Det er AMM-er som har bidratt til den raske veksten i lanseringen av nye tokens og muliggjort utviklingen av spesialiserte børser som fokuserer på spesifikke bruksområder, som stablecoin-swapper. AMM-designet kan brukes utover kryptovaluta-tokens til handel med ikke-fungible tokens (NFT-er), tokeniserte aksjer og andre eiendeler.

Populære AMM DEX-er inkluderer PancakeSwap, SushiSwap, Trader Joe og Uniswap.

Aggregatorer

DEX-aggregatorer oppsto under DeFi-boomen, da tradere sto overfor utfordringen med å tråle gjennom flere børser for å finne de beste prisene eller laveste gassavgiftene.

Aggregatorer sammenligner likviditet fra ulike DEX-er for å tilby brukerne bedre swap-priser enn en enkelt børs, ettersom de kan dele en avtale mellom flere børser for å optimalisere glidning og swap-avgifter.

De fullfører transaksjoner på tvers av børser så raskt som mulig, samtidig som de beskytter brukerne mot kurspåvirkning og reduserer sannsynligheten for mislykkede transaksjoner.

Hvordan bruker du en DEX?

For å handle kryptovalutamynter og tokens på en desentralisert børs kobler du til en kryptovalutalommebok, for eksempel Trust Wallet eller MetaMask, fra en nettleser eller smarttelefonapp.

Du må også ha noen av blokkjedens mynter for å betale transaksjonsgebyrene. Hvis du for eksempel har tenkt å bruke UniSwap DEX på Ethereum, må du ha ETH i lommeboken for at DEX skal kunne behandle transaksjonen.

“Gas fees” er separate fra DEX-handelsgebyrene.

Hvordan fungerer DEX-gebyrene?

Tradere betaler vanligvis to typer gebyrer for DEX-transaksjoner – nettverksgebyrer og handelsgebyrer.

• Nettverksgebyrer: Kostnaden for å behandle enhver transaksjon på blokkjeden, også kjent som “gas fee”. Handelsavgifter er spesifikke for DEX.
• Handelsavgifter: Kostnaden som DEX-er tar for å behandle handler, avhengig av hvordan protokollen er utformet. Noen protokoller tar transaksjonsgebyret, mens andre distribuerer hele eller deler av det til likviditetsleverandører og/eller tokenholdere.

UniSwap tar for eksempel et gebyr på 0,3% for å bytte tokens, og deler dette gebyret mellom likviditetsleverandørene i forhold til antall tokens de bidrar med til likviditetsreservene.

Fordeler med DEX-er

• Tokenutvalg: DEX-er kan gi tilgang til et ubegrenset utvalg av tokens, ettersom hvem som helst kan lansere et token og skape en likviditetsreserve.
• Token-eierskap: Tokens som handles på en DEX, lagres i traderens kryptolommebok, ikke på børsen, slik at de forblir i traderens besittelse selv om børsen blir hacket eller kollapser.
• Transparens: Sammenlignet med ugjennomsiktige tradisjonelle finanstransaksjoner som går gjennom ett eller flere mellomledd, gir blokkjedetransaksjonene på DEXer innsyn i mekanismene som muliggjør utvekslingen og bevegelsen av penger.
• Lavere gebyrer: DEX-er tar lavere handelsgebyrer enn CEX-er.
• Redusert motpartsrisiko: Direkte transaksjoner begrenser risikoen for at motparten eller mellommannen går konkurs før handelen er fullført.
• Sikkerhet: Ettersom handler på DEX-er tilrettelegges av smartkontrakter, er det vanligvis garantert at de gjennomføres som forutsatt, uten inngripen fra sentraliserte tredjeparter.
• Personvern: De fleste DEX-er krever ikke at brukerne oppgir personopplysninger eller gir tilgang til sine private lommeboknøkler.
• Rask oppstart: Brukere kan koble seg til en DEX med kryptovaluta-lommeboken sin nesten umiddelbart, i motsetning til prosessen med å opprette en konto på en sentralisert børs.
• Tilgjengelighet: Raske, anonyme peer-to-peer-utlån gjør det mulig for brukere i utviklingsøkonomier uten stabil bankinfrastruktur å bruke DEX-er til å overføre penger med bare en smarttelefon og internettforbindelse.

Ulemper med DEX-er

• Komplekse brukergrensesnitt: DEX-er krever en del spesialkunnskap for å navigere og utføre handler. Det er en risiko for å miste midler permanent ved å sende tokens til en feil lommebokadresse.
• Likviditetsrisiko: Dårlig likviditet på enkelte DEX-er og par kan føre til høy glidning og varige tap. Par som matcher et volatilt token med et mindre volatilt token i en likviditetspool, kan føre til tap av verdi.
• Manglende støtte for fiat-valuta: DEX-er tillater for øyeblikket ikke at tradere kjøper kryptovalutaer med fiat-valutaer eller tar ut penger direkte til en bankkonto.
• Feil i smartkontrakter som kan utnyttes: Smartkontrakter kan ha utilsiktede/uidentifiserte feil eller sårbarheter i koden som fører til tap av tokens på grunn av hacking eller feil.
• Svindel: De tusenvis av ukontrollerte kryptotokenene som er oppført på DEX-er, kan omfatte svindel som “rug pulls” – når en utvikler driver opp verdien av et token og deretter dumper sin andel på markedet for å ta gevinsten, slik at tokenet blir overflødig og verdiløst.
• Risiko for svindel: Bedrageriske brukere kan få tilgang til DEX-er fordi de ikke følger KYC- eller AML-protokoller.
• Nettverksrisiko: Ettersom utvekslingen av aktiva foregår via en blokkjede, kan det være uoverkommelig dyrt eller helt umulig å bruke en DEX hvis nettverket er overbelastet eller nedetid, noe som gjør DEX-brukerne sårbare for markedsbevegelser.
• Sentraliseringsrisio: DEX-er har som mål å operere gjennom en desentralisert autonom organisasjon (DAO) som består av medlemmer som stemmer over beslutninger. De kan likevel ende opp med sentraliserte elementer, for eksempel at matchingsmotoren ligger på sentraliserte servere og at utviklingsteamet har tilgang til smartkontrakter.