Når du kjøper via tilknyttede lenker på nettstedet vårt, kan vi motta en provisjon uten ekstra kostnad for deg. Les mer om 
Hva er en digital signatur?
Definisjonen av en digital signatur er en kryptografisk teknikk som brukes for å validere digitale meldinger eller dokumenter. Det er den digitale versjonen som tilsvarer en håndskrevet signatur eller et stemplet segl. Den gir langt større sikkerhet, ettersom den bruker krypteringsteknikker for å autentisere original og umodifisert dokumentasjon.
Digitale signaturer brukes i e-handel, programvaredistribusjon, finansielle transaksjoner og andre situasjoner der man er avhengig av teknikker for å oppdage forfalskning eller manipulering.
Nøkkelpunkter
- En digital signatur sikrer at avsenderen av en melding er den vedkommende utgir seg for å være.
- En digital signatur kan brukes til å verifisere at et innhold ikke har blitt endret siden det ble signert.
- Underskriveren kan ikke nekte for at han eller hun har signert et dokument med digital signatur.
- Digitale signaturer er juridisk bindende i mange land. Digitalisering av signaturer effektiviserer prosesser ved å redusere papirbruken og gjøre transaksjoner raskere.
Hvordan digitale signaturer fungerer
En digital signatur fungerer ved hjelp av en prosess som kalles PKI – “Public Key Infrastructure”.
Den brukes og verifiseres på følgende måte:
- Dokumentet sendes gjennom en hash-algoritme som genererer en unik hashverdi.
- Denne hashverdien krypteres ved hjelp av avsenderens private nøkkel, noe som skaper den digitale signaturen
- Avsenderen bruker den private nøkkelen til å legge den krypterte signaturen til meldingen eller dokumentet for å signere det digitalt.
- Dokument- eller meldingsavsenderen (underskriveren) eller leverandøren av den offentlige/private nøkkelen deler den offentlige nøkkelen med mottakeren(e).
- Mottakeren dekrypterer hashen ved hjelp av avsenderens offentlige nøkkel. Hvis den dekrypterte hashen samsvarer med en ny hash som er opprettet fra dokumentet, blir signaturen verifisert, slik at mottakeren vet at dokumentet er fra den opprinnelige avsenderen.
Digital signatur vs. elektronisk signatur
Selv om det kan være fristende å bruke begrepene om hverandre, er det et viktig skille mellom en digital signatur og en elektronisk signatur.
- Digital signatur: Bruker kryptografiske metoder for å sikre dokumentet og verifisere underskriverens identitet.
- Elektronisk signatur: Enhver elektronisk indikasjon på intensjonen om å signere et dokument (f.eks. et skannet bilde av en håndskrevet signatur) uten iboende sikkerhetsfunksjoner.
Typer og klasser av digitale signaturer
Det finnes ulike typer digitale signaturer basert på sikkerhetsfunksjoner, juridisk status og graden av sikkerhet de gir. Ved å forstå disse forskjellene blir det lettere for brukerne å velge riktig type digital signatur for sine spesifikke behov.
Enkle digitale signaturer
Enkle digitale signaturer, også kjent som grunnleggende elektroniske signaturer, gir et grunnleggende sikkerhetsnivå og brukes ofte i lavrisikoscenarioer. De krever ingen form for identitetsverifisering. De er vanligvis enkle å opprette og implementere, og brukes hovedsakelig i uformelle avtaler, ikke-sensitiv kommunikasjon og bedriftsinterne godkjenninger for å bekrefte intensjonen om å signere et dokument.
Avanserte digitale signaturer
Avanserte digitale signaturer krever at underskriveren er entydig knyttet til og identifisert av signaturen, noe som sikrer at enhver endring av de signerte dataene kan oppdages. Disse signaturene bruker kryptografiske metoder for høyere sikkerhet.
Signererens identitet verifiseres gjennom digitale sertifikater utstedt av pålitelige sertifiseringsinstanser (CA-er). Enhver endring av det signerte dokumentet gjør signaturen ugyldig. Ettersom dette gir et høyere sikkerhet enn enkle digitale signaturer, brukes avanserte signaturer gjerne i juridiske kontrakter og avtaler, finansielle transaksjoner og sensitiv bedriftskommunikasjon.
Kvalifiserte digitale signaturer
Kvalifiserte digitale signaturer er underlagt strenge regulatoriske standarder og er i mange jurisdiksjoner likestilt med håndskrevne signaturer i lovens øyne.
Disse signaturene opprettes ved hjelp av en kvalifisert signaturskapingsenhet (QSCD) og støttes av et kvalifisert sertifikat utstedt av en klarert sertifiseringsinstans, noe som gir det høyeste nivået av sikkerhet og juridisk aksept.
En kvalifisert digital signatur er sterkt knyttet til underskriverens identitet, noe som gir ugjendrivelige bevis på underskriverens intensjon. Dette gjør den egnet for verdifulle transaksjoner, juridiske og regulatoriske dokumenter samt offentlige skjemaer og applikasjoner.
Digitale signaturer klassifiseres også i tre ulike hovedklasser basert på bruksområde og graden av tillit de gir.
Hvorfor bør du bruke PKI eller PGP med digitale signaturer?
“Public Key Infrastructure” (PKI) og “Pretty Good Privacy” (PGP) er systemer som håndterer nøkler og sertifikater, og som sørger for sikkerheten og integriteten til digitale signaturer. De tilbyr robuste rammeverk for nøkkeladministrasjon, og håndterer opprettelse, distribusjon og tilbakekalling av nøkler. De sikrer at bare autoriserte parter har tilgang til de signerte dokumentene.
Bruksområder for digitale signaturer
- Sikre ektheten og integriteten til kontrakter og avtaler.
- Verifisere avsenderen og innholdet i e-poster.
- Bekrefte opprinnelsen og integriteten til distribuert programvare.
- Sikre nettbank og transaksjoner. Signering av rettsdokumenter.
- Innsending av søknadsskjemaer og andre dokumenter til offentlige etater.
Angrep på digitale signaturer
Selv om digitale signaturer er krypterte og utformet for å være sikrere enn fysiske signaturer, kan de være sårbare for cyberangrep, for eksempel:
Sikkerhet for digitale signaturer
Det finnes flere tiltak for å sikre digitale signaturer:
- Bruk sterk kryptering – bruk robuste algoritmer og nøkkellengder.
- Oppdater programvaren jevnlig for å beskytte mot sårbarheter.
- Bruk multifaktorautentisering (MFA) for å legge til et ekstra lag med sikkerhet.
- Gå jevnlig gjennom sikkerhetspolicyer for å holde deg oppdatert på nye trusler og teknologier.
Fordeler og ulemper med digital signatur
- Økt sikkerhet og tillit
- Juridisk bindende
- Reduserer papirarbeid og fremskynder transaksjoner
- Verifiserer dokumentintegritet
- Krever teknisk infrastruktur
- Potensielt sårbar for sofistikerte angrep
- Juridisk aksept varierer fra land til land
Konklusjon
En digital signatur er en måte å signere dokumenter elektronisk på, noe som gir en sikker, effektiv og juridisk anerkjent måte å autentisere dem på. Ved å forstå prosessen med digitale signaturer og ta i bruk beste praksis kan enkeltpersoner og organisasjoner forbedre sikkerheten og effektivisere driften.
