Inflasjon

Hvorfor oss?

Hva er inflasjon?

Inflasjon er økningen i prisene på et bredt spekter av varer og tjenester i en økonomi over en gitt tidsperiode. Dette er vanligvis et år, men kan også være månedlig eller kvartalsvis.

Dette fører til at kjøpekraften reduseres over tid, ettersom man for samme pengebeløp kjøper færre enheter av en vare eller tjeneste med årene. Dermed øker også levekostnadene.

Kjerneinflasjonen er mer spesifikk og ekskluderer mat- og energipriser. Årsaken til dette er at mat- og energiprisene vanligvis kan være ganske volatile og derfor ikke nødvendigvis gir en nøyaktig indikasjon på det aktuelle inflasjonsnivået.

Et ideelt inflasjonsnivå kan ha fordeler som for eksempel økte eiendoms- eller råvarepriser. En ukontrollert inflasjon gjør imidlertid vanligvis mer skade enn nytte.

Årsaker til og eksempler på inflasjon

Kjernen i inflasjonen er en økning i pengemengden, understøttet av en lempelig pengepolitikk. Dette kan gjøres gjennom

  • Trykking av mer penger
  • Kjøp av flere statsobligasjoner
  • Lovlig devaluering av et lands valuta.

Alle disse tiltakene bidrar til at en bestemt valuta mister kjøpekraft.

Dette fører i sin tur til ulike typer inflasjon, som beskrevet nedenfor.

Kostnadspresset inflasjon

Dette skjer når det oppstår tilbudssjokk i en økonomi som forstyrrer produksjonen. Det kan være i form av geopolitiske hendelser som krigen mellom Russland og Ukraina, som forstyrret energi- og metallprisene. Naturkatastrofer kan også forårsake tilbudssjokk.

Når produksjonen og forsyningskjedene forstyrres, blir innsatsvarene dyrere. Dette øker produksjonsprisene og tvinger produsentene til å velte kostnadene over på forbrukerne.

Det var dette som skjedde under den globale finanskrisen i 2008, med skyhøye mat- og drivstoffpriser som hoppet rundt fra land til land på grunn av handel.

Etterspørselsinflasjon

Dette oppstår når økonomien utsettes for et plutselig sjokk eller en økning i etterspørselen. Det kan skje gjennom ekspansiv politikk, for eksempel ved at myndighetene øker utgiftene. Etterspørselssjokk kan også oppstå gjennom børsoppgang eller hvis en sentralbank setter ned renten.

Dette kan skape en etterspørselsøkning uten sidestykke, som kan overskride et lands produksjonskapasitet. Siden antallet varer og tjenester nå er begrenset og mindre enn etterspørselen, fører dette til høyere priser, noe som i neste omgang fører til inflasjon.

Et eksempel på dette var den oppdemmede etterspørselen i reiselivssektoren etter at covid-19-restriksjonene ble lettet i flere land.

Innebygd – “forventet” inflasjon

Dette refererer til folks forventninger om at inflasjonen vil fortsette å stige i mer eller mindre samme takt i overskuelig fremtid. Dette gjelder spesielt hvis den allerede har vært der de siste årene.

For å forberede seg på det samme kan folk forvente høyere lønninger slik at levestandarden forblir den samme.

Dette fører til at varer og tjenester blir dyrere etter hvert som lønnskostnadene øker, noe som også fører til inflasjon og skaper en ond sirkel.

Hvordan fungerer inflasjonsindekser?

Inflasjonen måles ved hjelp av en rekke ulike prisindekser. Disse avhenger av hvilke varer og tjenester som velges.

Konsumprisindeks

En av de mest brukte er konsumprisindeksen (KPI).

Denne indeksen tar hensyn til forbruksvarer og -tjenester som er rettet mot individuelle eller ikke-institusjonelle forbrukere. Dette omfatter matvarer og alkoholfrie drikkevarer, klær og fottøy, transport og helsetjenester.

Disse varene tar hensyn til utsalgspriser. Prisendringene for hver vare beregnes som et gjennomsnitt basert på deres relative vekt i kurven.

Det tas hensyn til noen viktige faktorer når man velger ut hvilke varer og tjenester som skal inngå i KPI-kurven. Disse faktorene er blant annet

  • Tilgjengelighet gjennom hele året.
  • Det gjennomsnittlige beløpet som brukes på dem.
  • Hvor variabel prisen på en bestemt vare er.

Produsentprisindeks

Produsentprisindeksen brukes hovedsakelig i USA. Den ser på endringer i salgsprisene til innenlandske produsenter av innsatsvarer og tjenester.

Den er en sammenstilling av hundrevis av indekser som ser på produsentpriser i ulike produktkategorier og bransjer.

Engroshandelsprisindeks

Engrosprisindeksen er ganske lik produsentprisindeksen. I flere land brukes den i stedet for produsentprisindeksen. Den ser på prisendringer på grossistvarer eller varer som befinner seg før detaljistleddet, for eksempel bomullsgarn, drivstoff, strøm og så videre.

Hvordan kontrollere inflasjonen

En rekke land har vanligvis et inflasjonsmål som de prøver å sikte mot, for eksempel 2 % i Storbritannia. For å håndtere inflasjon som er høyere enn forventet, har sentralbankene en rekke strategier for å prøve å få kontroll over situasjonen og komme nærmere målet.

Disse omfatter blant annet

Stramme inn pengepolitikken: Sentralbankene kan stramme inn pengepolitikken ved å øke reservekravene til bankene. De kan også redusere valutatilbudet ved å selge flere statsobligasjoner.

Intervensjon i valutamarkedet: Sentralbanker gjør dette direkte eller indirekte. Direkte metoder innebærer at sentralbankene aktivt kjøper opp sin egen valuta i valutamarkedet. Dette fører i sin tur til at valutaen styrker seg. Bankene bruker sentrale reservefond for å oppnå dette.

Indirekte kan sentralbankene påvirke en valutas verdi med signaler om at den er undervurdert. Dette bidrar til å redusere importprisene.

Øke rentenivået: Dette fører til at det blir dyrere å ta opp lån, noe som igjen kan bremse inflasjonen ved å redusere forbruket.

Inflasjonsdempende tiltak, som innstramminger i pengepolitikken, kan imidlertid noen ganger gå for langt. Dette kan føre økonomien til randen av resesjon og føre til høyere arbeidsledighet og fallende økonomisk vekst.

Hyperinflasjon

Definisjonen av hyperinflasjon refererer til svært rask og ekstremt høy inflasjon i et land. Dette kan skje i løpet av en måned eller til og med i løpet av noen få dager. Vanligvis er hyperinflasjon når prisene øker med mer enn 50% i løpet av en måned.

Når den først er i gang, kan den raskt komme ut av kontroll. Når sentralbankene trykker for mye penger uten tilsvarende økonomisk vekst, fører det til hyperinflasjon.

Ukontrollert etterspørselsinflasjon kan også føre til hyperinflasjon, spesielt hvis det ikke finnes nok varer til å dekke den plutselige økningen i etterspørselen. Dette kan føre til prisstigning på varer som drivstoff og mat, noe som igjen kan føre til hamstring.

Hyperinflasjon er vanligvis ganske sjelden i utviklede økonomier. Det har imidlertid skjedd i land som Chile, Russland, Georgia, Zimbabwe, Brasil med flere.

Inflasjonssikring

Edelmetaller som gull og sølv har lenge vært ansett som en inflasjonssikring. Dette skyldes flere faktorer, blant annet at prisene på edle metaller er mindre volatile enn prisene på aksjer og andre aktiva, som vanligvis påvirkes mer av inflasjon.

Inflasjon uthuler verdien av fiat-valutaer som den amerikanske dollaren ved å redusere kjøpekraften. Dermed blir edle metaller mer verdifulle for dem som allerede har investert i dem. Dette skyldes at én troy unse gull og sølv nå koster flere dollar eller andre valutaer.

Edle metaller har også konkrete bruksområder, særlig i bransjer som smykker, biler, elektronikk med mer. Derfor vil de alltid være etterspurt. I motsetning til fiat-valutaer er det også begrenset tilgang på edle metaller.

Å investere i gull har imidlertid sine ulemper. Disse inkluderer blant annet lagringskostnader, tapte renter og høy skatt på kapitalgevinster. Noen investorer anser derfor amerikanske statsobligasjoner, spesielt TIPS (Treasury Inflation-Protected Securities), som en god inflasjonssikring.

Statsobligasjoner er til tider sikrere og betaler også høyere renter. Børshandlede fond (ETF-er), som investerer i både gull og statsobligasjoner, kan også være gode alternativer.

I det siste har det også vært en debatt om fordelene ved kryptovalutaer som Bitcoin (BTC) fremfor gull som inflasjonssikring.

Relaterte begreper

Indrabati Lahiri
Financial writer and editor
Indrabati Lahiri
Finansskribent

Indrabati har mer enn fire års erfaring som finansreporter og -redaktør, hovedsakelig med dekning av aksjer, investeringer, råvarer, teknologi, vekstmarkeder og makroøkonomi. Hun har tidligere jobbet for Capital.com og IBM, og har nylig lansert Wealthier Moksha, som tar for seg aksjer og investeringer, råvarer og vekstmarkeder.