Internet of Things (IoT)

Denne artikkelen tar for seg hva Internet of Things (IoT) er, hvordan det brukes, samt fordeler og ulemper ved teknologien.

Hva er IoT (“Internet of Things”)?

Internet of Things (IoT), på norsk kan vi si tingenes internett, er et nettverk av sammenkoblede enheter som kan samle inn og dele data over Internett med minimal menneskelig innblanding. I denne sammenhengen er en «ting» et objekt som har en unik identifikator og evnen til å kommunisere over et nettverk.

De første nodene i IoT-nettverket kunne bare kommunisere én vei. Deres funksjon var å samle inn data fra sensorer og sende dem til et sentralt sted for behandling og analyse. (En sensor er en elektronisk enhet som kan oppdage eller måle en fysisk egenskap og konvertere den til et elektrisk signal).

I dag er stadig flere IoT-enheter i stand til toveiskommunikasjon og har aktuatorer som gjør at de kan utføre handlinger som svar på dataregler eller kommandoer. Dette er bare ett av de mange fremskrittene som utvider mulighetene til IoT-enheter og deres bruksområder i den reelle verden.

Internett of Things’ historie

Røttene til tingenes internett kan spores tilbake til 1970-tallet, da studenter ved Carnegie Mellon University koblet mikrobrytere og en temperatursensor til en Coca-Cola-automat.

Dataene fra mikrobryterne og temperatursensoren ble sendt til et serverprogram som kunne fjernstyres via universitetets nettverk. Dermed kunne studentene sjekke lagerbeholdningen og temperaturen i automaten fra datamaskinene sine, slik at de slapp turen dit hvis automaten var utsolgt, eller colaen ikke var kald nok.

Selv om dette oppsettet var rudimentært etter dagens standard, var det banebrytende på den tiden og la grunnlaget for tingenes internett slik vi kjenner det i dag.

Hvordan Tingenes Internett fungerer

Tingenes internett (IoT) består av gjenstander som har sensorer, programmering og tilkoblingsmuligheter som gjør det mulig for dem å samle inn og dele data med andre enheter og systemer. Sensorenes oppgave er å oppdage og måle miljøforhold eller fysiske egenskaper, for eksempel temperatur eller posisjon.

Noen IoT-enheter har innebygde prosesseringsfunksjoner som gjør at de kan utføre en foreløpig databehandling lokalt. I dette tilfellet vil enheten filtrere bort unødvendige data og komprimere viktige data for enklere overføring.

Den kan også være i stand til å ta beslutninger lokalt for å redusere ventetiden og spare båndbredde før viktige data sendes til en IoT-gateway eller direkte til en skybasert databehandlingsplattform for videre analyse eller handling. Denne tilnærmingen, som kalles edge computing, kan gi skalerbar og effektiv datahåndtering for en flåte med flere IoT-enheter.

De viktigste komponentene i IoT-økosystemet

Tingenes internett-økosystemet består av flere hovedkomponenter som fungerer sammen. De omfatter blant annet:

Tingenes internett er blitt mulig takket være en sammensmelting av flere teknologier, som hver for seg har bidratt til utviklingen og utvidelsen av IoT-applikasjoner og -funksjoner.

Fremskritt innen mikroprosessorer, mikrokontrollere og PIC-er (Peripheral Interface Controllers) har gjort det mulig å få inn mer kraftfull databehandling i mindre enheter, mens forbedringer innen trådløs kommunikasjonsteknologi har gjort det enklere å koble disse enhetene til internett.

I tillegg har spredningen av mindre og mer energieffektive sensorer gjort det mulig å utvikle nye IoT-applikasjoner på områder der størrelse, vekt og strømforbruk tidligere var begrensende faktorer.

Utviklingen innen kunstig intelligens, stordataanalyse og mobile edge computing (MEC) har gitt oss den infrastrukturen og regnekraften som er nødvendig for å behandle, lagre og analysere de enorme datamengdene som genereres av IoT-enheter. Til sammen har disse teknologiske fremskrittene lagt grunnlaget for det brede spekteret av IoT-applikasjoner og -funksjoner vi bruker i dag.

IoT-standarder

IoT-standardiseringsorganisasjoner som Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE), International Electrotechnical Commission (IEC) og International Telecommunication Union (ITU) jobber aktivt med å utvikle og vedlikeholde IoT-standarder for å løse problemer som sikkerhet, personvern, pålitelighet og energieffektivitet.

Bruksområder for IoT

Tingenes internett har et bredt spekter av bruksområder i ulike bransjer. Her er noen fremtredende bruksområder:

Eksempler på tingenes internett

Her er fem eksempler på IoT-teknologier som viser mangfoldet i bruken av teknologien på tvers av ulike markedssegmenter:

Utfordringer med IoT

IoT-teknologi muliggjør informasjonsdeling og beslutningstaking i sanntid på et nivå som tidligere var uoppnåelig. Teknologien gir imidlertid også grunn til bekymring når det gjelder cybersikkerhet, datahåndtering, personvern og interoperabilitet.

I fremtiden forventes det at standardisering av IoT-protokoller og -rammeverk vil spille en nøkkelrolle når det gjelder å forbedre samtrafikken mellom enheter og systemer, og nye initiativer og regelverk for cybersikkerhet vil bidra til å løse personvernproblemene som følger med økt tilkobling.

I USA fremmer for eksempel Biden-administrasjonen et Cyber Trust Mark-klistremerkeprogram for IoT-enheter som oppfyller NIST-kriteriene for cybersikkerhet. Så langt har Amazon, Best Buy, Google, LG Electronics USA, Logitech og Samsung Electronics gått med på å følge Biden-administrasjonens IoT-initiativ, som er utformet etter modell av landets Energy Star-program.

Fordeler og ulemper med tingenes internett

Tingenes internett er en datadrevet tilnærming til hverdagslige oppgaver som kan effektivisere livene våre og få byer og industrier til å fungere mer effektivt. IoT-teknologien er imidlertid ikke uten ulemper.

IoT-adoptering

Dell Technologies spår at antallet tilkoblede IoT-enheter vil nå 41,6 milliarder innen 2025, og ifølge Statista var IoT den tredje mest implementerte eller planlagte teknologien som skulle implementeres i nordamerikanske og europeiske organisasjoner i 2023.

IoTs evne til å øke effektiviteten, forbedre beslutningstaking og gi forretningsbrukere ny innsikt og bekvemmelighet har bidratt til at teknologien har blitt tatt i bruk i bedrifter. Reisen har imidlertid vært litt humpete, særlig når det gjelder etiske betraktninger og sikkerhetsrisiko.

Som svar på bekymringene rundt maskiner som tar autonome beslutninger, IoT-datasuverenitet og den potensielle sikkerhetsrisikoen ved storskala IoT-implementeringer, har store skyleverandører begynt å tilby tjenester for IoT-enhetsadministrasjon.

Systemer for administrasjon av IoT-enheter

Et IoT-enhetsadministrasjonssystem er en sentralisert plattform for administrasjon av en stor flåte med IoT-enheter. Dette raskt voksende markedssegmentet, som forventes å nå 22,70 milliarder dollar innen 2030, bygger på grunnlaget som ble lagt av gårsdagens MDM-systemer (Mobile Device Management).

I dag tilbyr Amazon, Microsoft, IBM og mange andre skyleverandører tjenester for IoT-enhetsadministrasjon. Kjernefunksjonalitetene omfatter vanligvis

• Klargjøring og autentisering av enheter
• Passordadministrasjon
• Overvåking og diagnostikk
• Programvareoppdateringer og vedlikehold
• Konfigurasjonsadministrasjon
• Datahåndtering
• Håndtering ved endt levetid

Fremtiden for IoT

Integreringen av IoT og kunstig intelligens forventes å muliggjøre mer intelligente og autonome enheter som kan forutsi når de trenger vedlikehold og selv planlegge serviceavtaler.

Fremskritt innen batteriteknologi og metoder for innhøsting av energi vil gjøre IoT-enheter mer energieffektive, og TinyML vil gjøre det mulig å kjøre maskinlæringsmodeller (ML) på mikrokontrollere og andre enheter med lavt strømforbruk.

Etter hvert som antallet tilkoblede enheter øker, øker også behovet for å utvikle protokoller og beste praksis som kan beskytte IoT-enheter for forbrukere og industri mot cybertrusler, sikre interoperabilitet og gjøre det mulig for IoT-enheter å fungere på en transparent måte.

Konklusjon om IoT

Tingenes internett har endret betydning siden århundreskiftet, ettersom konseptet har utviklet seg fra å være en teoretisk idé som først og fremst fokuserte på RFID og nettverkstilkoblede apparater, til å bli en gjennomgripende realitet som omfatter alt fra smarttelefoner til industrimaskiner.

Fremskritt innen sensorteknologi, trådløs høyhastighetskommunikasjon, cloud computing og kunstig intelligens har gjort det mulig å koble sammen og kontrollere digitale og elektromekaniske enheter på måter som tidligere var utenkelige.

Ofte stilte spørsmål