Lær deg hva rug pull er i denne artikkelen. Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan rug pulls utføres og hva investorer kan se etter for å unngå slike feller.
Hva er et rug pull?
En «rug pull» er en svindel der en bedragersk utvikler lanserer og hypser et kryptovalutaprosjekt for å tiltrekke seg investeringer, for så plutselig å forlate prosjektet og forsvinne med midlene, slik at eierne sitter igjen med en verdiløs eiendel.
Begrepet kommer fra uttrykket «å trekke teppet vekk» under noen, ved å fjerne støtten uventet slik at de faller.
Rug pull-ordninger er ikke unike for kryptovalutaer, men de har blitt vanlige på desentraliserte finansplattformer (DeFi) etter hvert som nye lanseringer sprer seg. Kryptovalutaer er enkle å utnytte på grunn av manglende kunnskap blant investorer, og blokkjedetransaksjoner er raske og irreversible når de først er fullført.
Rug pulls er relativt enkle å gjennomføre, ettersom mange kryptovalutaprosjekter drives av anonyme utviklere. Hvem som helst kan opprette et nytt DeFi-token, notere det på en desentralisert børs (DEX) og opprette et likviditetsbasseng med liten eller ingen identitetsverifisering.
Hvordan skjer rug pull?
Det finnes ulike typer teppetrekk, som kan være harde eller myke.
- En hard rug pull skjer når en utvikler inkluderer ondsinnede utnyttelser i et prosjekts kode med den hensikt å svindle investorer fra starten av, for eksempel ved å stjele likviditet eller hindre investorer i å selge tokens.
- Et mykt teppetrekk innebærer at grunnleggerne hyper opp et prosjekt falskt for å blåse opp verdien, for deretter å stenge det ned og ta pengene. Det kan skje gradvis over lang tid.
I motsetning til hard rug pulls er soft rug pulls en juridisk gråsone.
Begrensning av salgsordrer
Svindlere kan lansere det som ser ut til å være et legitimt kryptotokenprosjekt, men legge inn restriksjoner på hvem som kan selge tokenet i smartkontraktkoden med den hensikt å gjøre det til en hard rug pull så snart de har samlet inn penger. Investorer kan kjøpe tokenet som normalt uten noen indikasjon på et problem.
Grunnleggerne kan til og med hevde at restriksjoner på salg i en innledende periode er en del av tokenomikken for å støtte verdien. Men etter å ha hypet opp prosjektet, vil de raskt selge sine egne tokens, slik at investorene sitter igjen med en verdiløs eiendel som de ikke kan selge.
Squid Token-svindelen var et eksempel på et hardt teppetrekk med en anti-dumping-mekanisme som gjorde det vanskelig for innehavere å selge tokenet.
Hype knyttet til den ikke-tilknyttede strømmeserien Squid Game på Netflix fikk tokenet til å skyte i været i verdi fra 0,01 dollar til over 2 000 dollar. Kort tid etter at prosjektet ble lansert, tok de anonyme utviklerne ned nettstedet og sluttet å kommunisere på sosiale medier. Etter at de dumpet beholdningen sin, falt tokenprisen til null.
Prosjektet ble deretter overtatt av en fellesskapsgruppe.
Stjeling av likviditet
DeFi-applikasjoner krever vanligvis en likviditetspool av kryptovaluta-tokens sikret med smartkontrakter for å legge til rette for lån og handel. Automatiserte prissettingsmekanismer (Automated Market Maker, AMM) bestemmer prisen på to tokens basert på forholdet mellom dem i et likviditetsbasseng.
Utviklere kan utføre et hardt teppetrekk ved å lage sårbarheter i smartkontraktskoden som gjør at de kan trekke tokens ut av bassenget. Dette fjerner all verdien som er lagt inn i tokenet, noe som fører til at prisen stuper til null.
Dumping
I likhet med pump-and-dump-metoder kan denne typen «soft rug pull» se ut til å være en refleksjon av vanlig markedsvolatilitet snarere enn en bevisst svindel.
Utviklerne bruker sosiale medier og insentiver for å bygge et fellesskap rundt et prosjekt og tiltrekke seg investorer. Etter å ha hypet mynten eller tokenet for å blåse opp verdien, dumper de det store tilbudet på markedet med fortjeneste. Dette skaper et overtilbud som får verdien til å stupe, og de gjenværende eierne sitter igjen med en verdiløs eiendel som sannsynligvis aldri vil komme tilbake til den prisen de betalte for den.
Dumping anses å være en myk form for «teppetrekking», ettersom utviklere helt legitimt kan kjøpe og selge sin egen krypto; spørsmålet er hvor mye og hvor raskt de selger, og om de har ondsinnede hensikter.
Konklusjon
Mangelen på konsekvent regulering av kryptovaluta internasjonalt gjør det vanskelig å bekjempe bedragersk aktivitet som «rug pulls».
Hard rug pulls er vanligvis ulovlige, ettersom utvikleren lanserte prosjektet med den hensikt å stjele investormidler. Den desentraliserte naturen til blokkjeder og kryptoprosjekter kan imidlertid gjøre det vanskelig å identifisere gjerningsmennene.
Soft rug pulls er kanskje ikke ulovlig rent teknisk, og fordi det kan ta måneder eller til og med år å gjennomføre dem, kan det se ut som om utviklerne er genuint involvert i prosjektet.
For å beskytte seg mot «rug pulls» er det viktig at investorene gjør en grundig gjennomgang av prosjektene. Undersøkelsene bør omfatte utviklingsteamet, tokenets mål og funksjoner, tokenomikk og distribusjon samt likviditet, og man bør unngå prosjekter som virker for gode til å være sanne.