Når du kjøper via tilknyttede lenker på nettstedet vårt, kan vi motta en provisjon uten ekstra kostnad for deg. Les mer om 
Vil du beskytte investeringene dine mot tap eller sikre gevinster automatisk? Her forklarer vi hvordan stop-loss-ordre fungerer, samt deres fordeler og ulemper, slik at du kan ta smartere investeringsvalg.
Hva er en stop-loss ordre?
En stop-loss-ordre er et risikostyringsverktøy som brukes av investorer og tradere for å begrense potensielle tap i tilfelle en posisjon ikke gir det forventede resultatet.
Dette er en ordre plassert hos en megler om å selge et verdipapir (for lange posisjoner) når det når en bestemt pris, kjent som stoppkursen. Salg til stoppkursen resulterer i det maksimale tapet som investoren er villig til å akseptere hvis kursen på verdipapiret fortsetter å synke.
Hvordan fungerer stop loss?
Investorer legger inn stop-loss ordrer ved å gi megleren sin informasjon, inkludert:
- Tickersymbolet til verdipapiret de ønsker å handle
- Valg av stop-loss-ordretype
- Antall verdipapirer som skal selges
- Stoppkursen
Ordren forblir åpen til verdipapirets markedskurs faller til eller under den forhåndsdefinerte stoppkursen. Deretter blir stop-loss-ordren en markedsordre, og posisjonen selges til den beste tilgjengelige kursen. Dette hjelper investorene med å begrense nedsiderisikoen.
En investor kjøper for eksempel 100 aksjer i en aksje til 50 USD per aksje. De legger inn en stop-loss-ordre hos megleren til 45 USD per aksje. Hvis aksjekursen faller til 45 USD eller lavere, utløses stop-loss-ordren, konverteres til en markedsordre, og de 100 aksjene selges til den gjeldende markedsprisen, som kan avvike noe fra 45 USD.
Stop-loss ordre på short-posisjoner
Stop-loss ordrer kan brukes på både lange og korte posisjoner. En lang posisjon er den vanligste, der investoren forventer at prisen på verdipapiret vil stige i fremtiden.
Sofistikerte tradere bruker imidlertid short-posisjoner for å vedde mot utviklingen i et verdipapir. Hvis de for eksempel forventer at verdien på en aksje vil synke, låner de aksjene fra megleren sin med forventning om å kjøpe dem på et senere tidspunkt til en lavere pris for å lukke posisjonen.
I slike tilfeller vil stop-loss ordren, i stedet for å selge verdipapiret til stoppkursen, bli brukt til å kjøpe tilbake aktivumet hvis kursen begynner å stige, ettersom dette resulterer i tap for shortselgeren.
Slippage risiko
Slippage er forskjellen mellom stoppkursen investoren setter, og den faktiske kursen verdipapirene selges til (eller kjøpes for shortposisjoner). Dette oppstår i perioder med høy markedsvolatilitet eller hvis aktivumet er svært illikvid og meglerne har problemer med å oppfylle ordren raskt.
Når en stop-loss-ordre utløses, blir den omgjort til en markedsordre om å selge verdipapiret til den neste beste tilgjengelige kursen. I markeder i rask bevegelse kan denne prisen imidlertid være mye lavere enn forventet.
Likviditeten i verdipapiret påvirker også glidningen på stop-loss-ordrer. Hvis handelsvolumene og likviditeten er lav, blir det vanskeligere for market makerne å finne kjøpere som kan ta den andre siden av handelsordren. Dette tvinger ordreutførelsen lenger ned gjennom flere prisnivåer og øker glidningen.
Konsekvensene av slippage på stop-loss-ordrer er blant annet:
- Økte tap: I stedet for å begrense tapene til en definert terskel som 5% eller 10%, kan slippage føre til et større tap på posisjonen enn det investoren opprinnelig forventet.
- Gap-risiko: Kursgap mellom handelsøkter eller etter nyhetshendelser kan resultere i kraftig lavere åpningskurser. Stop-loss kan utløses når slike kursgap oppstår, noe som kan forsterke glidningseffekten.
- Prisusikkerhet: Den faktiske utførelseskursen blir mer ukjent, noe som reduserer påliteligheten til stop-loss-ordrer for å oppnå det tiltenkte målet.
For å redusere risikoen ved glidning kan investorer bruke bredere stop-lossordrer, trailing stop ordrer eller stop-limit ordrer, som legger til en prisgrense for utførelse etter at den opprinnelige stop-loss ordren er utløst. Men også disse må vurderes. Håndtering av glidning er fortsatt en iboende utfordring med de fleste typer stop-loss-ordrer.
Fordeler
De viktigste fordelene ved å bruke stop-loss inkluderer følgende:
| Fordeler | Beskrivelse |
|---|---|
| Håndtering av risiko | Stop-loss begrenser potensielle tap dersom pris på et verdipapir begynner å synke raskt. Investorer kan bruke dem til å sette grenser basert på deres risikotoleranse og definere stopppriser deretter. |
| Følelseskontroll | Stop-loss fremtvinger disiplin, og overstyrer følelsesmessige skjevheter som ellers kan overbevise investorer om å holde tapende posisjoner for lenge. |
| Automatisk utførelse | Når de er utløst, utføres stop-loss ordrer automatisk uten behov for å legge inn en markedsordre manuelt. Dette sikrer at det raskt blir iverksatt tiltak hvis tapene begynner å hope seg opp. |
Ulemper
Samtidig så inkluderer potensielle ulemper ved å bruke stop-loss ordrer følgende:
| Ulemper | Beskrivelse |
|---|---|
| Prisendringer | I raskt bevegelige og svært volatile markeder kan stop-loss-ordrer utføres til priser betydelig under den spesifiserte stoppprisen på grunn av store kjøps-/salgsspreader eller raskt fallende verdipapirpriser. |
| Gebyrer | Mange meglere krever handelsprovisjoner og gebyrer for å utføre stop-loss-transaksjoner. Disse transaksjonskostnadene øker tapene som følge av en posisjon som stenges når den når stoppprisen. |
| Tidlige triggere | Prisene kan variere midlertidig før de beveger seg i forventet retning. Dette kan resultere i en for tidlig trigger for en stop-loss ordre. |
Hvordan velge en stoppkurs?
Det å velge en passende stoppkurs innebærer å balansere risikotoleranse med et visst rom for normale kurssvingninger. Noen vanlige metoder inkluderer:
- Prosent: En fast prosentandel under kjøpskursen basert på maksimalt akseptabelt tap. Et stop-loss på 10% vil utløses etter et kursfall på 10%.
- Volatilitet: Ved å sette stoppkursen basert på forventet volatilitet får man en buffer for vanlige kurssvingninger. Svært volatile verdipapirer trenger bredere stopp.
- Støttenivåer: Teknisk analyse kan hjelpe tradere med å identifisere støttenivåene for et verdipapir, og disse kan brukes som stoppkurs. Disse nivåene indikerer at kjøpsaktivitet kan bidra til å presse prisene opp igjen når prisen på aktivumet nærmer seg dette området. Derfor fungerer de som veiledning for tradere når de skal sette stoppkursene sine.
- Trender og mønstre: Dette er stoppnivåer som gir rom for at eksisterende nedadgående trender og prismønstre kan fortsette uten at posisjonen stenges for tidlig.
Typer av stop-loss ordrer
Det finnes flere varianter av stop-loss-ordrer som investorer kan bruke:
Standard stop-loss ordre
Den mest grunnleggende typen utløser en markedsordre om å selge når stoppkursgrensen er nådd. Utførelsen skjer til markedspris.
Stop Limit-ordre
Dette er en mer avansert ordre med to komponenter: stoppkursen, som utløser neste trinn, og en limit-ordre som utføres når stoppkursen er nådd. Limit-ordren brukes til å beskytte tradere mot effekten av glidning i volatile markedsperioder.
Etterfølgende stopp-tap
Stoppkursen justeres automatisk oppover etter hvert som kursen stiger for å sikre fortjeneste, men samtidig forhindre nedsiderisiko. Denne ordren følger markedskursen med en bestemt prosentandel eller et bestemt beløp og utføres bare hvis kursen faller under denne terskelen sammenlignet med den gjeldende markedskursen.
Konkludert om Stop-loss ordre
Uten en stop-loss ordre på plass er investorer utsatt for å ta ubegrensede tap på både sine long- og shortposisjoner. Derfor er denne typen ordre et godt verktøy for å beskytte porteføljer mot å bli dramatisk påvirket av ugunstige nedturer.
