Når du kjøper via tilknyttede lenker på nettstedet vårt, kan vi motta en provisjon uten ekstra kostnad for deg. Les mer om 
Vi utforsker begrepet “tokenomics” – en sammenslåing av ordene “token” og “økonomi.” I denne artikkelen vil vi gå gjennom hva tokenomics innebærer, hvordan det brukes til å designe insentivstrukturer i digitale økonomier, og hvorfor det spiller en viktig rolle.
Hva er Tokenomics?
Tokenomics, avledet av ordene ‘token’ og ‘economics’, er studiet av tilbud, etterspørsel, distribusjon og verdsettelse av kryptovalutaer. Definisjonen av tokenomics inkluderer alt fra utstedelses- og brennmekanismen til en kryptovaluta til dens nytteverdi og mer. Det er et komplekst og tverrfaglig emne.
Investorer studerer tokenomikk for å analysere om et token har en bærekraftig økonomisk design. En kryptovaluta kan miste sin verdi over tid hvis tilbudet er for høyt eller overgår etterspørselen. Dette fenomenet er kjent som inflasjon.
Hva er et token?
Et token er en kryptovaluta som utstedes for et bestemt formål eller brukes som en form for utveksling på en bestemt blokkjede. Den kan ha flere bruksområder, sikkerhetsinsentiver, betaling av transaksjonsgebyrer og styring, noe som er avgjørende for etterspørselen etter tokenet.
Når det gjelder tilbud, har de fleste kryptovaluta-tokens planlagte utslippsplaner kodet inn i dem. Dette gjør det mulig for investorer å forutsi hvor mange tokens som vil være i omløp på et bestemt tidspunkt. Utslippshastigheten og -planene er viktige faktorer for å bestemme inflasjonsraten for et token.
Nøkkelpunkter
- Tokenomics er studiet av tilbud, etterspørsel, distribusjon og verdsettelse av kryptovalutaer.
- Kryptovalutaer har unike tilbudsgrenser og utstedelsesrater; for eksempel kontrollerer Bitcoins begrensede tilbud og halveringer inflasjonen, mens Ethereums proof-of-stake regulerer utstedelsen.
- Tokens distribueres trinnvis til tidlige investorer, team og allmennheten. Noen blir også «brent» (fjernet fra sirkulasjon) for å bidra til å kontrollere inflasjonen og stabilisere verdien.
- Tokens har ulike funksjoner – for eksempel å betale transaksjonsgebyrer, styring og staking – som driver etterspørsel og pris. DeFi-plattformer tilbyr belønninger for å låse tokens, noe som påvirker sirkulasjonen.
- Forståelse av tokenomikk hjelper investorer med å evaluere en tokens potensial, nytteverdi og risiko, noe som fører til mer informerte investeringsvalg.
Hovedfunksjonene i Tokenomics
La oss se nærmere på hvilke egenskaper ved en kryptovaluta som spiller en avgjørende rolle for tilbud og etterspørsel.
Utstedelse
Utstedelse er prosessen med å skape en ny krypto som ikke eksisterte før.
Noen av de viktigste spørsmålene man bør stille seg når man studerer tokenomics, er:
- Hvordan utstedes tokenet?
- Hvilken konsensusmekanisme følger blokkjeden?
La oss ta Bitcoin (BTC) og Ether (ETH) som eksempel i denne tokenomics-studien.
Bitcoins blokkjede bruker konsensusmekanismen proof-of-work (PoW). Nye BTC-mynter opprettes hver gang en utvinner legger til en ny blokk i blokkjeden. Nye BTC-mynter kommer i omløp via utvinnere med en forhåndsbestemt hastighet (vi skal snakke om halvering senere).
I mellomtiden bruker Ethereum-blokkjeden konsensusmekanismen PoS ( proof-of-stake ). Her låser validatorer 32 ETH for å få sjansen til å validere transaksjoner og opprette nye blokker. Nyopprettede ETH distribueres til aktive validatorer ved hver epoke (ca. 6 minutter) basert på deres ytelse.
Andre lag én– (L1) og lag to- (L2) tokens (f.eks. Litecoin (LTC) og Cardano (ADA) følger lignende utstedelsesmekanismer som BTC og ETH.
Imidlertid har ikke alle kryptoer slike komplekse utstedelsesmekanismer. Det finnes flere prosjekter som skaper hele tokenforsyningen sin på Genesis. De nyeste og mest populære ICO-ene selger vanligvis disse kryptoene.
Maksimalt tilbud, sirkulerende tilbud og markedsverdi
Tokenomics definerer maksimal forsyning og sirkulerende forsyning. En krypto kan være designet for å ha et begrenset tilbud eller uendelig tilbud.
BTC har for eksempel et begrenset tilbud på 21 millioner mynter, mens tilbudet av ETH er uendelig. BTCs begrensede tilbud anses som et av dens verdiforslag. Mynten blir sett på som en sikring mot inflasjon og er også kjent som «kryptogull» på grunn av det begrensede tilbudet.
Det sirkulerende tilbudet av en token er antallet mynter som for øyeblikket er i omløp. Markedsverdien (eller markedsverdien) av en kryptovaluta er lik produktet av enhetsprisen og det sirkulerende tilbudet.
Distribusjon
Det finnes flere kryptoprosjekter som offentliggjør detaljerte sammendrag av token-distribusjonen. Disse distribuerer ofte tokens til tidlige investorer og risikokapitalister for å samle inn penger, og til grunnleggerne og teammedlemmene som insentiver.
Tokenene kan distribueres trinnvis med opptjenings- og karensperioder. Emisjonen av disse tokens kan påvirke prisen på en token i tilfelle en innehaver velger å dumpe sin andel i markedet.
Brenning
Burning er prosessen med å sende kryptovalutaer til en ugjenkallelig lommebokadresse for å fjerne dem fra sirkulasjon.
Brenning av tokens kan bidra til å holde inflasjonen i sjakk ved å redusere det sirkulerende tilbudet. Tokenforbrenning kan variere fra token til token. Prosjekter kan velge å brenne en viss prosentandel av sirkulasjonsforsyningen i tilfeldige eller forhåndsbestemte perioder. Noen blokkjeder, som Ethereum, har kodet inn brenning av en del av alle transaksjonsgebyrer som påløper for brukerne.
Ikke alle kryptoer har mekanismer for brenning (f.eks. BTC). Noen kan til og med oppgraderes for å innføre en slik mekanisme, slik Ethereum gjorde i august 2019 med «London-oppgraderingen».
DeFi-insentiver
Desentraliserte finansplattformer (DeFi) tilbyr brukerne avkastning for å låse inn tokens i likviditetsbassenger eller innsatsbassenger. Denne prosessen kan påvirke det sirkulerende tilbudet av et token og til og med redusere salgspresset.
Nytteverdi
Nytten av et token styrer etterspørselen, noe som til syvende og sist vil påvirke tokenprisen, markedsverdien og til og med sirkulasjonstilbudet (i ETHs tilfelle på grunn av gassavgiftsbrenning).
For eksempel kommer etterspørselen etter ETH fra bruken til å betale gassavgifter på Ethereum. Brukere kan ikke bruke DeFi-plattformer, kjøpe NFT-er eller spille blockchain-spill på Ethereum hvis de ikke har ETH i lommeboken for å betale for transaksjoner.
Investorspekulasjon kan også drive etterspørselen etter en token. Dette gjelder spesielt i oppgangstider, når investorer ønsker å tjene penger på handel med kryptovalutaer. Andre bruksområder for et token er betalinger, styring, staking, sikkerhetsstillelse og yield farming.
Tekniske aspekter
Unike tekniske forskjeller kan bidra til at kryptovaluta skiller seg ut fra resten.
Bitcoin-protokollen gjennomgår en hendelse som kalles halvering omtrent hvert fjerde år, når antallet nye BTC-er som opprettes med hver blokk, halveres. Denne halveringsmekanismen sørger for at BTCs inflasjon faller over tid.
I mellomtiden har staking av ETH resultert i en økning i antall sovende ETH-tokens. Etter hvert som mer ETH låses inn av stakers, kommer færre tokens ut på markedet. Det reduserte tilbudet på markedet kan ha en positiv innvirkning på ETH-prisene.
Hvorfor er Tokenomics viktig?
Tradisjonelle verdsettelsesmetoder som brukes til å vurdere eiendeler som aksjer, er ikke fullt ut kompatible med kryptoinvesteringer. Hver kryptovaluta har sine unike monetære egenskaper – tilbud, utstedelse og tekniske aspekter – og derfor bør investorer studere en kryptovalutas tokenomikk før de tar en beslutning.
Investorer kan identifisere røde flagg, uholdbare kryptoprosjekter og høyrisikotokens ved å analysere tokenomics.
Noen viktige spørsmål å tenke over er:
- Hva er nytten av tokenet?
- Finnes det en naturlig etterspørsel etter denne kryptoen som vil bidra til å overleve i nedgangstider?
- Er tokenkonsentrasjonen med tidlige investorer og grunnleggere en risiko for investeringen?
- Hvilken token er mest inflasjonsresistent blant de mange tokens her?
Konklusjon
Tokenomics er et fascinerende emne. Det er dynamisk og i stadig utvikling. Feltet kombinerer økonomi, spillteori, markedspsykologi, informatikk og mer. Det er så mange bevegelige brikker som investorer må analysere når de studerer et token.
