Når du kjøper via tilknyttede lenker på nettstedet vårt, kan vi motta en provisjon uten ekstra kostnad for deg. Les mer om Hva er et trådløst lokalt nettverk?
Et trådløst lokalt nettverk, forkortet til WLAN fra engelsk “Wireless Local Area Network, er en trådløs distribusjonsmetode for to eller flere enheter. WLAN bruker høyfrekvente radiobølger og inkluderer ofte et tilgangspunkt til Internett. Et WLAN gjør det mulig for brukerne å bevege seg rundt i dekningsområdet, ofte et hjem eller et lite kontor, og samtidig opprettholde nettverkstilkoblingen.
La deg forøvrig ikke forvirre av WLAN og LAWN. Dette er det samme. Et WLAN, engelsk Wireless Local Area Network, kalles noen ganger et trådløst lokalnettverk – på engelsk Local Area Wireless Nettwork (LAWN).
Techopedia forklarer trådløst lokalt nettverk
WLAN må ikke forveksles med Wi-Fi-alliansens Wi-Fi-varemerke. Selv om noen bruker begrepene “Wi-Fi” og “WLAN” om hverandre, er det noen semantiske forskjeller. Der “Wi-Fi-tilkobling” refererer til en gitt trådløs tilkobling som en enhet bruker, er WLAN selve nettverket, som er noe annet.
“Wi-Fi” er heller ikke en teknisk term, men beskrives som en overbygning av IEEE 802.11-standarden og brukes noen ganger om hverandre. Det er imidlertid ikke alle Wi-Fi-enheter som er sertifisert av Wi-Fi Alliance, selv om Wi-Fi brukes av mer enn 700 millioner mennesker via ca. 750 000 hotspots for Internett-tilkobling. Selve hotspotene utgjør også WLAN-er, av en bestemt type.
WLAN og aksesspunkter
Alle komponenter som kobles til et WLAN, regnes som stasjoner og kan deles inn i to kategorier: aksesspunkter (AP-er) og klienter.
- Tilgangspunktene eller AP (access point): sender og mottar radiofrekvenssignaler med enheter som kan motta sendte signaler, og fungerer normalt som rutere.
- Klienter, på den annen side, kan omfatte en rekke ulike enheter, for eksempel stasjonære datamaskiner, arbeidsstasjoner, bærbare datamaskiner, IP-telefoner og andre mobiltelefoner og smarttelefoner.
Alle stasjoner som kan kommunisere med hverandre, kalles basistjenestesett (BSS), og det finnes to typer: uavhengige og infrastruktur. Uavhengige BSS-er (IBSS) finnes når to klienter kommuniserer uten å bruke AP-er, men ikke kan koble seg til andre BSS-er. Slike WLAN kalles peer-to-peer eller ad hoc-WLAN. Den andre BSS-en kalles en infrastruktur-BSS. Det kan kommunisere med andre stasjoner, men bare i andre BSS-er, og det må bruke AP-er.
Fremvoksende WLAN og utbredelsen av WLAN
Tidlig på 1990-tallet var WLAN svært kostbare og ble bare brukt når det var strategisk umulig å bruke kablede forbindelser.
På slutten av 1990-tallet ble de fleste WLAN-løsninger og proprietære protokoller erstattet av IEEE 802.11-standarder i ulike versjoner (versjon “a” til “n”). Prisene på WLAN begynte også å synke betraktelig.
Etter hvert som teknologien utviklet seg, ble WLAN stadig enklere å sette opp og administrere.
Det førte til fremveksten av ISP WLAN, der mange små lokale hjemmenettverk koordineres av Internett-leverandøren og ikke konstrueres av sluttbrukeren på stedet.
I slike ISP WLAN-konfigurasjoner er ISP-modemet tilgangspunktet. Det er også ruteren. Det eneste forbrukeren trenger å gjøre, er å koble til WiFi-ruteren, bruke de medfølgende sikkerhetspassordene og koble hjemmeenheter til hjemmets WLAN.
Man kan kalle dette “trådløst lokalnett som en tjeneste” (WLANaaS) eller referere til en “plug-and-play”-modell eller en abstrahert modell for trådløst lokalnett. Uansett er det til syvende og sist veldig praktisk for husholdningen.
Selv om Internett-leverandørene vanligvis ikke markedsfører produktene sine som hjemmenettverk, er det det de er. Noen typer ISP-tjenester snakker om å bruke modemet som en “gateway” til Internett, noe som innebærer at WLAN befinner seg på den andre siden av gatewayen.
Brukere av hjemme-WLAN kobler stadig oftere enheter som telefoner, TV-er, datamaskiner og skrivere til utviklede WLAN-systemer der Internett-leverandøren tilbyr en eller annen form for visualisering av det aktuelle WLAN-et.
Det har også skjedd en viss innovasjon i retning av peer-to-peer-WLAN som fungerer uten et definert tilgangspunkt. Det vil si at alle enhetene drives uavhengig av hverandre og kobles sammen i et nettverk. Dette utfordrer den tradisjonelle ideen om at WLAN består av aksesspunkter og klienter, som diskutert ovenfor. Samtidig utfordrer peer-to-peer-systemene den tradisjonelle klient/server-arkitekturen, som brukes til å utvikle Internett-tjenester, også den tradisjonelle oppbyggingen.
Etter hvert som “tingenes internett” baner vei for avanserte tilkoblingsmuligheter, sørger WLAN for dette “undernettverket” og bekvemmeligheten ved lokal Wi-Fi-drift.
