Utbytte

Hva er et utbytte?

Et utbytte, også kjent under det engelske navnet “Dividend”, er en utbetaling fra et selskap til aksjonærene. Det er en del av selskapets overskudd som utbetales til aksjeeierne i form av kontanter, aksjer eller eiendom.

Selskapene betaler utbytte per aksje, slik at beløpet hver enkelt investor mottar avhenger av hvor mange aksjer de eier.

Hvordan fungerer utbytte?

1. Et selskap genererer nettoinntekter gjennom sin virksomhet og beholder en del av disse inntektene for å reinvestere i virksomheten.
2. Styret avgjør om overskuddet skal deles ut til aksjonærene i form av utbytte. Denne beslutningen tar hensyn til faktorer som vekstmuligheter, tilgjengelig kontantstrøm og aksjonærenes forventninger.
3. Styret fastsetter utbyttet ved å kunngjøre utbyttebeløp per aksje, dato for utbetaling av utbytte og utbetalingsdato.
4. På ex-utbyttedatoen nedjusteres aksjekursen med beløpet for det vedtatte utbyttet, siden selskapets verdi er redusert med det totale utbyttebeløpet.
5. Investorer som eier aksjen før ex-utbyttedatoen, er berettiget til å motta utbetalingen. Denne retten er basert på selskapets oversikt over aksjonærer på registreringsdatoen.
6. På utbetalingsdatoen sendes elektroniske overføringer til aksjonærenes kontoer sammen med utbyttebetalingen.

De fleste selskaper utbetaler utbytte kvartalsvis, men hyppigheten kan justeres til månedlig, halvårlig eller årlig, avhengig av ulike faktorer.

Noen selskaper tilbyr investorene planer for reinvestering av utbytte (DRIPs) som gjør det mulig for dem å automatisk reinvestere utbyttet de mottar i nye aksjer i selskapet.

Typer utbytte

Det finnes flere typer utbytte som selskaper kan dele ut:

• Kontantutbytte: Dette er kontantutbetalinger som sendes til aksjonærene, vanligvis via sjekk, direkte innskudd eller kreditering av investeringskonto. Dette er den vanligste typen utbytte.
• Aksjeutbytte: Dette er utdeling av ekstra aksjer til aksjonærene i stedet for kontanter. Hvor mange aksjer hver enkelt investor får, avhenger av hvor mange de eier og hvor stort utbyttet er. Selskaper kan for eksempel erklære et aksjeutbytte på 4:1, noe som betyr at for hver aksje en investor eier, får han 4 ekstra aksjer.
• Eiendomsutbytte: Eiendeler som verdipapirer eller annen eiendom som selskapet tidligere har eid, og som deles ut til aksjonærene.
• Likvidasjonsutbytte: Utbetalinger fra salg av eiendeler ved avvikling av et selskap.
• “Scrip”-utbytte: Aksjer eller gjeldsbrev som tilbys i stedet for kontanter. Gjeldsbrevet kan senere innløses mot kontanter.

Viktige utbyttedatoer

Det er fire viktige datoer i utbytteutdelingsprosessen:

Hvorfor betaler selskaper utbytte?

Det er flere grunner til at selskaper velger å betale utbytte. Dette er de fire vanligste:

1. Dele ut overskudd: Utbytte gjør det mulig for lønnsomme selskaper å dele sin økonomiske suksess direkte med aksjonærene.
   
2. Tiltrekke seg investorer: Utbytte gjør aksjer mer attraktive for inntektssøkende investorer. Et stabilt utbytte kan øke aksjekursene og redusere aksjens volatilitet.
   
3. Reinvestere inntjeningen: Modne selskaper med begrensede vekstmuligheter kan dele ut overskudd som utbytte i stedet for å reinvestere det.
   
4. Opprettholde omdømmet: Selskaper som ønsker å opprettholde et aksjonærvennlig omdømme, er tilbakeholdne med å kutte utbyttet.

Utbytte er aldri garantert. Styret kan redusere eller fjerne utbyttet hvis de økonomiske forholdene forverres, og uten forvarsel.

Faktorer som påvirker utbytteutbetalinger

Visse kjennetegn ved selskapet gjør det lettere å utbetale regelmessig utbytte:

• Lønnsomhet: Jevn inntjening og sterke kontantstrømmer gjør det mulig å utbetale store utbytter. Ulønnsomme oppstartsselskaper tilbyr vanligvis ikke utbytte.
  
• Bransje: Selskaper i forsynings- og forbruksvarebransjen betaler ofte stabile utbytter på grunn av forbrukernes relativt forutsigbare atferd og kjøpsfrekvens.
  
• Selskapets modenhet: Veletablerte selskaper betaler ofte utbytte i stedet for å reinvestere hele overskuddet.
  
• Konservativ ledelse: Noen ledere foretrekker å tilby aksjonærene stabile utbytter fremfor å satse på vekstmuligheter med høy risiko.

Evaluering av utbytteaksjer

Investorer ser ofte på flere nøkkeltall når de analyserer utbytteaksjer, blant annet:

Ved å sammenligne disse faktorene kan investorer identifisere attraktivt verdsatte aksjer som sannsynligvis vil gi pålitelige utbytteinntekter.

Utbytteets innvirkning på aksjekursen

Alt annet likt vil aksjekursene synke med utbyttebeløpet på ex-utbyttedatoen. Investorer kan se på utbytte som å konvertere en del av aksjeverdien til kontanter på meglerkontoen.

Det er imidlertid også andre faktorer som påvirker aksjekursene. Fallende overskudd eller usikre fremtidsutsikter kan føre til at et selskaps aksjeverdi synker mer enn utbyttebetalingen. Hvis den sterke inntjeningsveksten er større enn utbyttet, kan aksjen potensielt handles til en høyere kurs til tross for utbytteutdelingen.

Skatt på utbytte

I Norge beskattes utbytte, og det er mottakeren som skal betale tilleggsforskuddsskatt på denne. For privat aksjonær ligger denne i 2024 på 37,8%. Derimot for utbytte betalt til selskap er det egne regler, og tilnærmet skattefritt.

Strategier for utbytteinvestering

Det finnes flere metoder som investorer kan bruke når de analyserer muligheter i aksjemarkedet som gir attraktive utbytter.

• Kjøp og behold: Investorer identifiserer aksjer med attraktiv utbytteavkastning og beholder dem i lange perioder – vanligvis mer enn 5 år. Reinvestering av utbyttet kan øke avkastningen gjennom rentes rente.
  
• Utbyttevekst: Fokuset ligger på selskaper som kan vise til en positiv historikk når det gjelder å øke utbytteutbetalingene over tid.
  
• Utbyttearistokrater: Investerer spesifikt i blue-chip-aksjer som inngår i S&P 500-indeksen eller andre referanseindekser for aksjemarkedet. Disse aristokratene har vanligvis økt utbyttet årlig de siste 25+ årene.
  
• Høy utbytteavkastning: Søker etter aksjer med unormalt høy avkastning, noe som kan være et tegn på undervurdering.
  
• Internasjonale utbytter: Selskaper i markeder som Europa og vekstmarkeder gir diversifisering og i noen tilfeller høyere avkastning.

Fordeler og ulemper med utbytteaksjer

Fordeler

• De gir en forutsigbar og relativt pålitelig inntektsstrøm.
• Reinvestering av utbytte muliggjør sammensatt kapitalvekst.
• Modne og lønnsomme selskaper tilbyr stabile og økende utbyttebetalinger.

Ulemper

• Utbytteaksjer med høy avkastning har en tendens til å bli handlet til en lavere kurs av en god grunn – dvs. tvilsom kontinuitet i utbyttet, problematisk forretningsmodell.
• Investorer har ingen kontroll over hvor mye som deles ut i utbytte.
• Utbyttet kan reduseres eller fjernes av styret uten forvarsel.
• Utbytteaksjer er vanligvis ikke et godt alternativ for investorer som fokuserer på aggressiv kapitalvekst.

Utbytteaksjer versus vekstaksjer

Utbytteaksjer er et godt alternativ for konservative investorer som søker inntekt og stabilitet. Vekstaksjer har derimot et større oppsidepotensial, men høyere risiko.

Nedenfor følger noen andre viktige forskjeller mellom disse to aksjekategoriene:

Hvilken balanse man ønsker mellom utbytte og vekst, avhenger i stor grad av den enkelte investors risikotoleranse og finansielle mål, som påvirkes av alder, arbeidssituasjon og andre lignende faktorer.

Utbytte er en attraktiv måte for selskapene å dele overskuddet direkte med aksjonærene på. For investorer gir utbytte en jevn inntektsstrøm som kan reinvesteres for å øke gevinsten.

Ved å evaluere nøkkeltall for utbytte og ulike metoder for investering i utbytteaksjer kan investorer innlemme denne typen aksjer i porteføljene sine som en inntektsbringende komponent.