Hva er verdiinvestering?
Verdiinvestering er en type investering som hovedsakelig fokuserer på å handle aksjer som er priset konsekvent lavere enn deres faktiske eller indre verdi. Denne typen investering fokuserer på et selskaps fundamentale forhold og bruker finansiell analyse for å fastslå selskapets reelle eller indre verdi.
Skjønt et selskaps indre verdi er relativ, kan man gjøre et kvalifisert estimat av hvilke aksjer som i stor grad virker undervurderte. Dette kan gjøres ved å undersøke selskapets inntjening, strategi, kundegrunnlag, kontantstrøm, forretningsmodell med mer.
Nøkkeltall for å vurdere verdien av et selskap eller en aksje
Flere nøkkeltall kan brukes til å fastsette verdien av et selskap eller en aksje, men de tre nedenstående er de mest populære.
Fra våre engelske nettsider finner du følgende nyttige oversikt, under har vi forklaringer på norsk:
Forholdet mellom pris og inntjening
Kurs/fortjeneste-forholdet måler inntjeningen per aksje i forhold til aksjekursen. Det kan beregnes med formelen nedenfor:
Kurs/inntjeningsforhold = aksjekurs/inntjening per aksje.
Jo lavere pris i forhold til inntjening, desto mer undervurdert er et selskap vanligvis. Det kan imidlertid også bety at et selskap gjør det bedre for tiden enn det har gjort tidligere.
Fri kontantstrøm
Dette er de midlene, eller kontantstrømmen, som et selskap sitter igjen med etter å ha betalt driftsutgiftene og det som kreves for å vedlikeholde eiendeler og andre kapitalutgifter. Hvor mye fri kontantstrøm et selskap har, er avgjørende for hvor mye det kan reinvestere i selskapet, samt om det vil være i stand til å fortsette å kvitte seg med gjeld og betale utbytte. Fri kontantstrøm kan beregnes på følgende måte:
Fri kontantstrøm (FCF) = netto driftsresultat etter skatt – investeringer i den aktuelle perioden.
Pris i forhold til bokført verdi
Pris/bok-forholdet sammenligner den bokførte verdien av en aksje med den faktiske markedsverdien. De fleste verdiinvestorer anser et pris/bok-forhold på under 1,0 som en god indikator på en undervurdert aksje, men noen kan tillate seg et forholdstall på opptil 3,0. Forholdstallet beregnes som nedenfor:
Pris i forhold til bokført verdi = markedsverdi/ bokført verdi av egenkapitalen (BVE).
Eksempel på verdiinvestering
Verdiinvestering er en langsiktig investeringsstrategi og -mentalitet som krever at investorene er tålmodige gjennom hele analyseprosessen og bevarer roen i turbulente tider.
Eksempler på verdiinvesteringer oppstår vanligvis etter en større markedsmessig, geopolitisk, sosial, værmessig eller annen hendelse.
Disse hendelsene ryster som regel aksjemarkedene og kan føre til flokkmentalitet, i den forstand at folk flest orienterer seg mot noen få aksjer eller sektorer, samt mot trygge tilfluktssteder som gull. I slike tider kan også investorenes tro på visse verdiselskaper bli rystet.
Andre tilfeller, som nylige skandaler, motstridende ledelsesstiler eller en uventet periode med lav inntjening og svekket vekst, kan også skremme investorer bort fra enkelte verdiselskaper.
Det er imidlertid særlig i slike tider at verdiinvestorene tar ansvar ved å kjøpe aksjer og andre eiendeler til rabatterte priser. Dette så vi ikke minst under nedgangen i eiendomsmarkedet i kjølvannet av covid-19, da en rekke investorer sikret seg sterkt rabatterte eiendommer til svært attraktive priser.
Selv om eiendomsmarkedet på den tiden var dystert, beholdt verdiinvestorene troen på at det etter hvert ville snu, ettersom eiendom i bunn og grunn er en førsteklasses handelsvare.
I et mer aksjespesifikt tilfelle ser vi dette jevnlig når investorer velger å satse på selskaper som IBM, Apple og Fitbit, til tross for kortsiktige resultatbommerter, rykter og tidvis lavere utbytte.
Verdiinvestering vs. vekstinvestering
Aspekt
Verdiinvestering
Vekstinvestering
Fokus
Fokuserer på nåværende eller nåværende verdi av en aksje for å avgjøre om den er undervurdert for øyeblikket.
Det dreier seg hovedsakelig om hvorvidt en aksje antas å ha potensial til å tjene overdimensjonert fremtidig avkastning og er veldig spekulativ, om enn også basert på forskning og nåværende inntjening.
Lagervurdering
Undervurdert for øyeblikket
Ofte overpriset, banking på fremtidig potensial
Utbytte
Tilbyr vanligvis høyere utbytte
Tilby lavt til ingen utbytte. Dette skyldes vanligvis vekstselskaper som ønsker å investere mesteparten av overskuddet tilbake i selskapet for å støtte fremtidige inntekter.
Selskapsegenskaper
Større, eldre og mer veletablerte selskaper
Vanligvis yngre, mindre og nyere, men de er for tiden en av de beste i sitt segment.
Risiko vs. avkastning
Lavere risiko, men gir også mindre avkastning
Høyere volatilitet, potensialet for større belønninger
Finansielle indikatorer
Lavere pris-til-inntektsforhold
Høyere inntjening
Ytelsesutsikter
Stabil men lavere vekst
Volatil med potensial for betydelig vekst
Potensielle ulemper
Potensial for tapte vekstmuligheter
Risiko for kjøp til topppriser. Dette betyr at prisen ganske ofte synker derfra og åpner investoren for muligheten for tap.
Verdiinvesteringsaksjer
Verdiinvestering-aksjer er aksjer som konsekvent er undervurdert og dermed underpriset av markedet, noe som gjør dem ideelle for smarte investorer.
De fleste verdiaksjer vurderes ut fra det lave forholdet mellom pris og inntjening, samt inntjeningsveksten de siste årene. Investorer ser også på andre faktorer, for eksempel om selskapet er økonomisk sunt eller ikke, samt hvor mye aksjonærene er utvannet.
Nedenfor er noen eksempler på verdiaksjer.
Berkshire Hathaway
En av de mest kjente verdiaksjene er Berkshire Hathaway. Selskapet er grunnlagt av Warren Buffet, en av de mest kjente og uttalte talsmennene for verdiinvesteringer. Berkshire Hathaway er et konglomerat med virksomhet innen blant annet jernbanetransport, produksjon, energi, forsikring, detaljhandel og distribusjon.
Med en kontantbeholdning på rundt 157,2 milliarder USD per november 2023 anses selskapet for å være en trygg havn, spesielt i nedgangstider, siden det har gjort det gjennomsnittlig 4,41% bedre enn S&P 500-indeksen i seks nedgangstider siden 1980.
T-Mobile USA
Et annet selskap er T-Mobile US, som hovedsakelig eies av Deutsche Telekom. Per 27. desember 2023 har T-Mobile US en markedsverdi på ca. 182,78 milliarder dollar.
Aksjen anslås å omsette for rundt 80,57 milliarder dollar i 2024, mens inntjeningen per aksje forventes å ligge på rundt 9,96 dollar neste år. Ifølge T-Mobile hadde de per mai 2023 en markedsandel på 40% i de 100 største markedene eller områdene i USA.
Webster Financial
Webster Financial er også en annen verdiaksje som driver med banktjenester, formuesforvaltning og investeringsrådgivning.
Den har et betydelig lavt pris/inntjening-forhold på 9,88 og en robust utbytteavkastning på 3,1% per 27. desember 2023. Det hadde et relativt lavt pris/bok-forhold på ca. 1,12 per desember 2023.
Analytikere anslår at selskapet sannsynligvis vil oppleve en inntjeningsvekst på ca. 7,2% neste år, med en omsetningsvekst på ca. 4,5%. Inntjeningen per aksje anslås også å øke med 8,9% i 2024.
Strategier for verdiinvesteringer
Strategier for verdiinvesteringer kan hovedsakelig deles inn i aktive og passive strategier.
Aktive strategier innebærer at investorene selv utfører aktiv research og due diligence. Det finnes flere ulike måter å gjøre dette på, som beskrevet nedenfor.
Finn vinnende investeringer: Begynn med det du kjenner best
En måte å gjøre verdiinvesteringer på er å ta utgangspunkt i selskaper du allerede kjenner godt. Dette kan enten være gjennom tidligere arbeidserfaring, venner, familie eller til og med produkter du bruker ofte. Dette reduserer i stor grad mengden research som må gjøres på disse selskapene, og du er allerede i en god posisjon til å forstå fordeler og ulemper.
Analyser regnskapet
Aktiv verdiinvestering krever også at investorene går grundig gjennom selskapets regnskaper, for eksempel balansen, resultatregnskapet, kontantstrømoppstillingen, resultatregnskapet med mer. Dette vil avsløre viktige detaljer om selskapets forhold mellom pris og inntjening, pris og bokført verdi, gjeld, eiendeler, langsiktig strategi med mer. Denne informasjonen vil i sin tur være avgjørende for å avgjøre om en aksje er en god verdiaksje eller ikke.
Oppdag verdiaksjer i populære bransjer: Teknologi, helse, finans
En annen måte å gjøre det på er å fokusere på etterspurte varer og tjenester, for eksempel Apple, Fitbit, forsikring, helsetjenester, finansielle tjenester og så videre. Siden disse produktene og tjenestene sannsynligvis alltid vil være etterspurt, er det sannsynlig at ethvert etablert selskap innen disse områdene kan være en god kandidat til en verdiaksje med mer research.
Ledelse og innsidere
De fleste verdiinvestorer følger også nøye med på selskapets ledelse og andre viktige interessenter for å få signaler. Dette inkluderer plutselige kjøp eller salg av store mengder aksjer. Det omfatter også kunngjøringer, skandaler, pensjoneringer, oppsigelser eller andre viktige nyheter eller hendelser som kan påvirke selskapets aksjekurs.
Still spørsmålene dine
Verdiinvestorer kan også avgjøre om en aksje er et godt valg eller ikke ved å stille grunnleggende spørsmål om blant annet kostnadskutt, konkurranse, alternative leverandører og kunder, prisfastsettelse, salg og restrukturering.
Passive verdiinvesteringsstrategier innebærer at investorer velger å investere i forhåndsutvalgte verdiaksjer gjennom børshandlede fond, aksjefond eller lignende. Dette kan være et godt alternativ for uerfarne investorer eller de som ikke har tid eller lyst til å gjøre egne undersøkelser og foretrekker å overlate dette til finansielle rådgivere.
En annen måte å gjøre dette på er å etterligne kjente verdiinvestorer som Benjamin Graham og Warren Buffett ved å forsøke å eie de samme aksjene som dem.
Risikoen ved verdiinvestering
I likhet med alle andre investeringsstrategier innebærer også verdiinvestering en del risiko, som beskrevet nedenfor:
Fare | Beskrivelse |
Lav avkastning | En av de vanligste risikoene ved verdiinvestering er at investorer må forenes med relativt lav, men stort sett stabil avkastning over årene. Dette gjelder spesielt sammenlignet med aksjer med høyere risiko, potensielt høyere avkastning, for eksempel vekstaksjer. |
Vanskeligheten med å bestemme egenverdier | Som de fleste investorer vet, er estimering av egenverdier for en aksje eller et selskap ganske relativt og kan gjøres på en rekke forskjellige måter. Som sådan kan det noen ganger være ganske utfordrende å nå et avgjørende tall, spesielt hvis ikke mye offentlig informasjon er tilgjengelig for investoren. |
Risikoen for å gå glipp av muligheter | Verdiinvestering er en av de mer tradisjonelle investeringsstilene, med fokus på lavrisiko og stort sett stabile aksjer. Dette betyr at noen ganger kan mer “spennende” aksjer, eller de som har potensielt flere vekstmuligheter, bli forbigått, noen ganger ubevisst. |
Krever en kritisk tankegang | Denne investeringsstilen er sterkt avhengig av at investorer kan filtrere ut flyktige og knefallende reaksjoner, selv når markedene er ustabile, i stedet for å beholde troen på aksjene de kjøper. Dermed trenger den en helt logisk og faktabasert investeringsstrategi, som betyr at investorer ofte og bevisst må velge å gå mot strømmen og motstå fristelsen til å gå med flokken. |
Forskning og due diligence | Verdiinvestering krever variert og dyptgående forskning, først og fremst fordi undervurderte aksjer ikke er så lett å finne. Dette kan kreve måneder med sortering gjennom dusinvis av selskaper, samt dypdykk i de som er på listen. I flere tilfeller kan det hende at tilleggsinformasjon må spores opp, noe som kan ta mer tid, penger og ressurser. |
Er verdiinvestering død?
Etter den store finanskrisen (GFC) var hele økonomier preget av svakere fremtidsutsikter og færre muligheter. Vekstaksjer, derimot, tilbød det motsatte av hva økonomien for øvrig tilbød. De var spennende, ganske nye og lovet fantastisk og ikke minst raskere avkastning enn tradisjonelle verdiaksjer.
For investorer som nettopp hadde tapt mye penger i finanskrisen, og som i tillegg var blitt grundig rystet av endrede økonomiske forhold, ble vekstaksjer en måte å forsøke å tjene inn igjen det tapte raskere.
På grunn av dette ble verdiinvesteringer mindre populære, ettersom avkastningen var lavere og betydelig mindre. Sentralbankenes stimulansetiltak i denne perioden forsterket også dette, noe som skjedde igjen etter covid-19-pandemien.
De siste par årene har imidlertid endret dette bildet til fordel for verdiinvesteringer. Dette skyldes i stor grad den skyhøye inflasjonen, forårsaket av en rekke geopolitiske faktorer, som har tvunget sentralbankene til å heve renten kraftig over flere måneder.
Under og etter pandemien kunngjorde flere regjeringer en rekke tiltak for å støtte kriserammede bransjer som bygg- og anleggsbransjen og energisektoren. Disse inkluderte tilskudd, subsidier og i noen tilfeller lån med lavere rente.
Disse tiltakene var imidlertid bare ment å være midlertidige, og de trekkes nå sakte ut av markedet. Dette har ført til at investorene har blitt mer nervøse og ser etter stabile utbytteaksjer som de kan holde over lengre tid for å dempe uroen og sikre at pengene deres er litt tryggere.
Dette kan meget vel føre til at verdiinvesteringer igjen kommer i forgrunnen, spesielt siden verdiaksjer allerede har gjort det bedre enn markedet i 2022. Den geopolitiske og økonomiske usikkerheten vi ser for øyeblikket, har også bidratt til dette skiftet i investeringsstrategi. Dette skyldes at flere ønsker aksjer med lavere risiko, som i det minste vil gi en viss, om ikke veldig høy, avkastning.
Referanser
- Warren Buffett’s Berkshire Hathaway’s Investments Results (Bloomberg)
- Buffett’s Berkshire Hathaway a Fortress Stock in Recessions (CNBC)
- T-Mobile US (TMUS) – Market Capitalization (Companiesmarketcap)
- T-Mobile US, Inc (TMUS) Analyst Ratings, Estimates & Forecasts (Yahoo! Finance)
- T-Mobile Says It Has 40% Market Share in Many Top 100 Markets (Fiercewireless)
- Webster Financial Corporation Common Stock (Nasdaq)
- WBS (Webster Financial) Price-to-Tangible-Book (Gurufocus)
- Webster Financial (NYSE:WBS) Stock Forecast (SimplyWall)