I den internasjonale spionasjeverdenen var historiene om elegante hemmelige agenter i James Bond-stil og mistenkelige pizzabiler ofte overdrevne i filmene.
Men nå som sci-fi blir til virkelighet, siver kunstig intelligens inn i hverdagen, og maskinvare med kunstig intelligens er allerede tilgjengelig – og vi tør knapt forestille oss hva byråer som CIA og MI5 har i gang i laboratoriene sine.
Til og med smarttelefonen din er på vei inn i varmen, med spionapper for Android og spionapper for iPhone som kan brukes til alt fra avlytting til fjerntilgang og sporing.
Med dette i bakhodet ser vi nærmere på de reelle fordelene og potensielle fallgruvene ved AI-forbedret informasjonsinnhenting – fra de fantasifulle 007-dingsene i felten til cyberhacking og algoritmiske dobbeltagenter som henter ut sensitive statshemmeligheter fra rivaliserende nasjoner.
Nøkkelpunkter
- AI-drevne verktøy, som droner og smartbriller, gir feltagenter verktøy for skjult overvåking i sanntid og ansiktsgjenkjenning.
- Byråer kan etterligne virkelige omgivelser og scenarier i et simulert risikofritt miljø drevet av AI, virtuell virkelighet og utvidet virkelighet.
- Men kunstig intelligens i spionasje er forbundet med risiko – fra partiske algoritmer til unøyaktige data – og derfor er det nødvendig med menneskelig tilsyn med etterretningsoperasjoner.
Gadgets i felten forbedret med kunstig intelligens
De fleste spion-AI-dingser er lett tilgjengelige for allmennheten i en eller annen form – men kanskje ikke på et militært nivå.
Det kanskje mest allsidige for dagens feltagenter er bruken av AI-drevne miniatyrdroner med videofeeder i sanntid, inkludert infrarøde termiske kameraer som ligner på den amerikanske hærens IVAS-program.
Her kan James Bond-lignende agenter bruke kunstig intelligens til å spore og overvåke perimetersikkerheten på egen hånd, trygt bortgjemt fra fiendens synsvidde.
Selv om bærbare AI-produkter som Ray-Ban Meta smartbrillene en gang ville ha vært forbeholdt Q Branchs oppfinnelser, er det i dag fullt mulig å registrere, overvåke og oppdage hørbare og visuelle signaler.
Smartbrillene til agenter på bakken gir et snev av stil og kan bruke en digital skjerm med AI-infundert ansiktsgjenkjenningsteknologi. Det er ideelt for å gi den perfekte introduksjonen til en ukjent ambassadør eller, mer passende, for å identifisere en potensiell fiendtlig trussel.
Opplæring i virtuell og utvidet virkelighet med AI
Allerede før et hemmelig oppdrag settes i gang, gir AI myndigheter, nasjonale sikkerhetsbyråer og skyggeorganisasjoner muligheten til å forberede seg strategisk på kommende komplekse operasjoner.
Ved hjelp av banebrytende programmer for virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) kan AI-treningssimulatorer føre spioner inn i realistiske, virkelige simulerte situasjoner … uten de risikable konsekvensene av å utføre manøvrer i farten.
Ved å simulere virkelige steder kan AI sette agenter på prøve, og introdusere dem for en rekke scenarier de kan støte på for å overvinne potensielle sikkerhetshindringer, for eksempel når de navigerer i en utenlandsk ambassade eller infiltrerer sikrede anlegg.
Andre fordeler er utvikling av avanserte ferdigheter, kritisk tenkning og taktisk beslutningstaking, som alle kan finpusses under AI-ledede feltøvingsoppdrag. Tilpasset trening gjør det mulig for agenter å skjerpe ferdighetene sine i et miljø som ligner på dagens VR-stealth-spill.
Dermed kan spioner øve og perfeksjonere oppdragsmålene sine uten frykt for å bli tatt til fange … eller, enda verre, å måtte bøte med livet for en feil.
Hacking the Hacker – AIs rolle i cyberspionasje
Den internasjonale spionasjekamparenaen har utviklet seg dramatisk siden Ian Flemings tid. Kunstig intelligens har på kort tid blitt et effektivt instrument for å motvirke cybertrusler og spionere på fienden.
AIs mest allsidige element er dens kritiske evne til å tolke enorme datamengder fra utallige kilder for å identifisere mønstre og potensielle trusler fra røde nasjoner eller deres fiender.
Myndigheter kan også utnytte AIs avanserte algoritmer og maskinlæringsteknikker til å automatisere kommunikasjon og sporing av digital aktivitet.
AI kan i sin tur gi sanntidsinnsikt som gjør det mulig å ta faktabaserte, informerte beslutninger i nasjonale sikkerhetsspørsmål.
KI er ikke begrenset til proaktiv overvåking, men kan også brukes til å håndtere gjensidig fiendespionasje.
Et eksempel på dette er den amerikanske regjeringens samarbeid med Microsoft, som har utviklet en generativ AI -modell for sine etterretningsbyråer som kan arbeide offline samtidig som den håndterer topphemmelig, gradert informasjon.
Microsofts topphemmelige AI er bevisst bygget for å forhindre lekkasje av gradert dokumentasjon. Systemet forblir isolert fra Internett og opererer utelukkende innenfor de relevante amerikanske myndigheters område.
AI-dobbeltagenter: Kan du virkelig stole på en algoritme?
Bruken av AI-inspirerte spionasjeprosedyrer kan være en god ting for myndighetenes evne til å beskytte befolkningen mot internasjonale trusler, men hvis det er noe vi har lært om datamaskiner fra War Games på 1980-tallet, så er det at det er forbundet med risiko å lene seg på AI for å ta alle avgjørelser.
I en perfekt verden måtte man anta at alle etterretningsdata og all informasjonsinnsikt som mates inn i topphemmelige AI-systemer, ville være feilfrie – men dessverre lever vi ikke i en perfekt verden.
Derfor må risikoen for AI-påvirkede beslutninger basert på feilaktige data granskes nøye.
I tillegg må man ta hensyn til AIs manglende forståelse av nyansert menneskelig atferd og intrikate geopolitiske forhold, noe som kan føre til feiltolkninger og, i siste instans, skadelige anbefalinger eller advarsler.
I tillegg må etterretningsorganisasjoner som NSA, CIA og MI5 også motvirke konseptet om at AI-algoritmer utilsiktet kan forvrenge eller forvrenge etterretning, spesielt hvis de er basert på skjev datapåvirkning som ofte er forankret i historiske data.
Konklusjon
Kunstig intelligens vil fortsette å omdefinere det internasjonale spionasjelandskapet fremover.
For de som opererer bak fiendens linjer, vil nye verktøy og dingser alltid være et kjærkomment tilskudd for å lette oppdragene deres.
På hovedkvarteret vil kunstig intelligens fortsette å effektivisere etterretningsinnsamlingen, samtidig som den behandler de enorme datamengdene den innhenter i et forsøk på å ligge ett skritt foran fienden.
Med tanke på de globale relasjonenes ømtålige natur vil kunstig intelligens utvilsomt bli en mektig agent i internasjonal etterretningsinnsamling, men menneskelig etterretning og tilsyn vil selvsagt fortsatt være avgjørende.