Vil desentraliserte autonome organisasjoner (DAOer) bli vanlige styringsverktøy?

Selv om det kan virke kontraintuitivt, er en av de store styrkene bak blokkjeder det faktum at ingen har full kontroll over dem. I tradisjonelle hovedbøker, selv digitale, er det alltid noen som overvåker driften, enten det er en bank, et verdipapirforetak eller en annen institusjon.

Blokkjeder er derimot fordelt på hundrevis, til og med tusenvis, av datasentre over hele verden. Ingen, ikke engang kjedens grunnleggere, kan endre en eksisterende oppføring uten samtidig å endre et kritisk flertall av duplikatene – ikke en umulig oppgave, men ekstremt vanskelig.

Blockchain for styring

De siste månedene har vi sett at dette paradigmet har blitt tatt til et nytt nivå. I stedet for en distribuert hovedbok som er begrenset til transaksjoner av digitale aktiva, har det vokst frem nye desentraliserte autonome organisasjoner (DAO) som flytter hele styringen av en kjede over på et distribuert grunnlag – og i praksis overlater kontrollen over samfunnets virksomhet til medlemmene.

Hvordan fungerer dette egentlig? DOA styres av smartkontrakter som ligger i en blokkjede. Hvem som helst kan foreslå endringer i kontraktene eller godkjenne nye, men de kan bare vedtas ved konsensus blant medlemmene. Avstemningen er vanligvis transparent, og når vilkårene for godkjenning er oppfylt, oppdateres kontrakten automatisk.

I mange tilfeller vektes avstemningen i henhold til antall tokens som er distribuert i kjeden (“simple token voting”). Jo flere tokens du eier, jo flere stemmer får du. Og konsensus kan oppnås på mange ulike måter – med simpelt flertall av tokeniserte stemmer, med høyere terskler for godkjenning av visse tiltak, for eksempel 2/3 eller til og med 3/4 supermajoritet, eller en annen avtalt metode. DOA bør imidlertid være distribuert og transparent, slik at kontrollen ikke kan sentraliseres av enkeltpersoner eller grupper.

Et nytt bedriftsparadigme?

For noen er dette ikke bare en ny måte å lede en organisasjon på. Det er et fundamentalt skifte i hvordan de opererer og hvordan beslutninger tas. For næringslivet representerer dette en potensiell gjenoppfinnelse av bedriftsstrukturen fra toppstyrte hierarkier til mer samarbeidsorienterte systemer.

Professor Wulf Kaal og teknologikonsulent Josh Bykowski skriver i et innlegg på Columbia Law Schools Blue Sky Blog at DAO kan revolusjonere finans-, forsikrings- og tjenestebransjen ved å fjerne behovet for mellommenn, effektivisere arbeidsflyten og optimalisere kostnadene. I mellomtiden kan spørsmål om eierskap til innhold og rettferdig kompensasjon, som plager mediebransjen, bli løst gjennom DAO-er, selv i en tid med kunstig intelligens-drevet intellektuell eiendom.

I tillegg vil ideelle organisasjoner og offentlige etater få langt bedre finansiering, bredere beslutningsgrunnlag og mer rettferdig ressursfordeling i et raskere tempo.

Klar for metaverset

Men den kanskje mest fruktbare grobunnen for DAO-er er metaverse. Når bokstavelig talt alt er virtuelt, blir fordelene ved konsensusbasert styring mer innarbeidet i organisert aktivitet.

Et godt eksempel er Decentraland, en plattform for virtuell virkelighet som bygger på Ethereums blokkjede. Medlemmene har muligheten til å gjøre praktisk talt hva som helst og reise hvor som helst i verden, inkludert å drive forretninger og å ta beslutninger om miljøets utvikling.

Dette gjøres ved hjelp av virtuelle tokens som representerer landområder eller nettverkselementer, kalt MANA, som kan brukes til å utveksle NFT-er, wearables, avatarer og andre eiendeler, samt til å stemme over de mange sakene som tas opp av medlemmene i fellesskapet.

Cyberløsning

DAO gjør seg også bemerket i kryptoverdenen. Innehavere av cybervalutaer søker seg i økende grad mot desentraliserte operasjoner, og tjenester som MakerDAO gjør det mulig for medlemmene å fungere som sine egne bankmenn. MakerDAO bruker valutatokens kalt Dai, som er knyttet til amerikanske dollar og støttet av Ethereum, USD Coin og andre kryptovalutaer.

Til styring bruker tjenesten MKR-tokens som brukes til å stemme over foreslåtte endringer i plattformens protokoller. Medlemmene bestemmer ting som rentesatser, akseptabel sikkerhet og til og med ansettelsesbeslutninger for tekniske stillinger og lederstillinger – i hovedsak fastsetter de vilkårene for lagring og investering av eiendelene sine.

Oppsummert

Selv om desentralisert autoritet kan gi medlemmene i et nettsamfunn større kontroll, finnes det også noen ulemper. For det første kan det være vanskelig å fatte raske beslutninger, avhengig av hvor mange stemmer som trengs for å godkjenne et tiltak. På samme måte kan det hende at noen medlemmer ikke er like kunnskapsrike eller informerte som andre, noe som kan føre til manipulering og til og med tvang. Og selvfølgelig må plattformen ha førsteklasses sikkerhet for å forhindre sikkerhetsbrudd og skadelig programvare.

Det gjenstår å se om DAO-er blir normen i den digitale økonomien, eller om de skaper sitt eget driftsparadigme. Men hvis de er så effektive og pålitelige som de ser ut til å være, er det vanskelig å se hvordan dagens selskapsstruktur kan konkurrere effektivt, særlig hvis digitale valutaer blir like allestedsnærværende som nasjonale valutaer er nå.

Og hvis det er mulig å gjøre selskaper mer effektive ved å frata dem sine sentrale myndigheter, hva sier det da om regjeringer?